Inlägg publicerade under kategorin §IT

:

Av Svenn Dybvik - 2 juli 2023 00:00

Barn og unge forbrukere


Barn og unge er sårbare, og de har krav på særlig beskyttelse etter både person- vernreglene og forbrukervernreglene.


 

Barn er mindre bevisste på hva behandling av personopplysninger innebærer, hvilken risiko det kan medføre, og hvilke rettigheter de har. Dessuten har de mindre erfaring, er mer påvirkelige og er lettere å manipulere med kommersielle budskap. Det er veldig viktig at tjenester som retter seg mot unge, tenker ekstra nøye gjennom hvilke data de samler inn, hvordan dataene brukes, hvordan dataene beskyttes, og hvordan tjenestene kan gi informasjon som er forståelig for alle.

 

Dersom barn og unge profileres og blir satt i bås, kan det gå ut over muligheten til fritt å utvikle sin egen unike identitet. Profilering av barn for markedsføringsformål bør normalt unngås.

Personer under 18 år er i utgangspunktet mindreårige. Barnebegrepet etter markedsføringsloven er likevel fleksibelt. Det skal tas hensyn til alder, og jo yngre barn er, jo strengere vil vurderinger etter markedsføringsloven være.

 

Husk:

  • Tilrettelegg informasjonen der du ber om samtykke til å behandle personopplysninger fra barn og unge, slik at alle kan forstå den.
  • For informasjonssamfunnstjenester, slik som de fleste nettjenester og apper, må foreldre samtykke til behandling av personopplysninger på vegne av barn under 13 år. Ellers er aldersgrensen normalt 15 år for at barn kan samtykke til behandling av egne personopplysninger. For sensitive personopplysninger,
    slik som opplysninger om helse, politisk ståsted, etnisitet, religion eller seksuell
    orientering, er aldersgrensen likevel alltid 18 år.
  • Ikke profiler barn for markedsføringsformål.
  • Ikke ta med direkte oppfordringer til barn om å kjøpe noe eller overtale foreldrene sine til det.

 

https://www.advokatbladet.no/kunstig-intelligens-meninger/kampen-om-opphavsrett-i-ai-aeraen/194070

Kampen om opphavsrett i AI-æraen

 

Kan materiale som er beskyttet av opphavsrett, som fotografier og kunstverk, brukes til såkalt «trening» av kunstig intelligens, som ChatGPT og GPT-4? Spørsmålet er nå kommet opp for amerikanske domstoler, skriver Tove Øymo, Ekin Ince Ersvaer og Oda Grøner i Wikborg Rein i dette innlegget.

"Det aktuelle rettslige spørsmålet Rembrandt-prosjektet utløste, knyttet seg derfor til om det frembrakte resultatet overhodet er beskyttet av opphavsrett og hvem som i så fall skal ha opphavsrett til verk skapt av kunstig intelligens (AI). Men kunne algoritmen lovlig ha brukt Rembrandts bilder hvis verkene var beskyttet av opphavsrett?"

 

 

https://www.advokatbladet.no/advokatbransjen-blockchain-digitalisering/mener-jussen-utfordres-i-mote-med-ny-teknologi/114481

"Mener jussen utfordres i møte med ny teknologi"

 

 

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/ 

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/den-registrertes-rettigheter/

 

 

https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/wA0VRM/eu-innfoerer-strengere-regler-for-store-nettsider

EU innfører strengere regler for store nettsider
Nettsider som Instagram og Zalando klassifiseres som særskilt store av EU-kommisjonen.

"Nå må de etterleve strengere krav om sikkerhet og åpenhet."

 

 


 

 

 

OPPHAVSRETT

 

https://codex.no/bedrift/ipr-media/opphavsrett

"Opphavsrett er den retten som tilhører skaperen av et åndsverk. Et åndsverk er vanligvis et litterært, kunstnerisk eller vitenskapelig verk, slik som bilder eller bøker, men det kan også omfatte produksjon av lyd og film, dataprogrammer og databaser. Opphavsmannen har enerett til å produsere eksemplarer av verket, og til å tilgjengeliggjøre det."

 

https://www.rettighetsadvokater.no/opphavsrett/

Hvem har opphavsrett til åndsverk?

"Den som har opphavsrett kan forby andre å fremstille eksemplarer eller gjøre det tilgjengelig for allmennheten uten at det foreligger avtale eller annet særskilt rettsgrunnlag."

 

 

 

 

 

 

ÅNDSVERKLOVEN

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40

 

 

 

 

 

 

https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/sandkasse-for-kunstig-intelligens/

Formålet med sandkassen er å bidra til innovasjon av personvernetisk og ansvarlig kunstig intelligens. Sandkassen skal være en trygg havn for testing og bidra til å senke fallhøyden og risikoen forbundet med utvikling av nye KI-løsninger. I sandkassen kan prosjektdeltakerne, sammen med ansatte i Datatilsynet, avdekke eventuelle svakheter og sårbarheter på et tidlig stadium i prosessen. På den måten er det mulig å foreta nødvendige endringer i utviklingen før man har investert for mye tid, innsats og penger i en løsning som ikke vil kunne etterleve regelverket.


Basert på erfaringene som opparbeides i sandkassen, vil Datatilsynet lage eksempler og veiledningsmateriell som er til nytte for alle som ønsker å utvikle etisk og ansvarlig kunstig intelligens.

All informasjon om sandkassen er samlet på en egen temaside

 

Kundehåndtering, handel og medlemskap

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/kundehandtering-handel-og-medlemskap/


Forbrukertilsynet og Datatilsynet har laget en veileder der vi går gjennom det viktigste du som utvikler, markedsfører eller tilbyder av digitale tjenester må vite om reglene for forbruker- og personvern.


Plikt til å oppfylle rettigheter

Alle virksomheter har plikt til å legge til rette for at brukere/kunder får oppfylt rettighetene sine på en enkel måte. Det skal som hovedregel gjøres uten kostnad for kunden og innen 30 dager.




Kundeklubber og personvern

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/kundehandtering-handel-og-medlemskap/kundeklubber-og-personvern/


Kundeklubber må passe på hvordan de bruker kundenes personopplysninger. Særlig viktig er medlemmets samtykke og selvbestemmelsesrett over sine personopplysninger.


Alle kundeklubber behandler personopplysninger


Det er flere og flere virksomheter innen varehandel som tilbyr kundeklubber (også kjent som lojalitetsprogrammer eller fordelsprogrammer). Kundeklubbene tilbyr lojale kunder rabatter eller bonuser. For å kunne gi kundene dette, behandler kundeklubbene medlemmenes personopplysninger.


Kundeklubber kan bruke personopplysningene i den grad det er nødvendig for å tilby lojalitetsgodene. For eksempel trenger klubben å vite hvem som er med i kundeklubben. Noen ganger trenger man å se på hvor mye medlemmet har handlet for å regne ut bonus eller rabatter. Dette er legitimt.


Mange kundeklubber ønsker også å analysere medlemmenes handlemønster for å lære mer om kundene eller tilby personaliserte rabatter. Dette går ut over det som er strengt nødvendig for å tilby vanlig rabatt eller bonus. Derfor er det ikke fritt frem å utføre slike analyser.


Samtykke til analyse
Noen kunder ønsker å få tilpassede rabatter fordi de oppleves som mer relevante og nyttige.

På en annen side finnes det kunder som synes at analyse er ubehagelig. Handlemønstre kan avsløre uventede forhold. Hvilke matvarer vi legger i handlevogna kan for eksempel si noe om økonomien eller kostholdet vårt. Kosthold er igjen nært knyttet til helsa vår (og i noen tilfeller religion).


For å legge til rette for den enkelte medlems valg og kontroll over egne opplysninger, må kundeklubben be om medlemmets samtykke hvis man ønsker å analysere opplysningene.


Man skal unngå å foreta analyser som avdekker sensitive personopplysninger.


Det er strenge krav til hvordan samtykke innhentes. Et samtykke skal være frivillig, så det må være mulig å si nei til analyse uten å bli utestengt fra tjenesten.


Videre må virksomheten gi kortfattet og forståelig informasjon om hva samtykke innebærer. Man kan kun samtykke til ett spesifikt formål av gangen. Samtykke må avgis ved en aktiv handling (i motsetning til å passivt fullføre en registreringsprosess), og samtykkeforespørselen skal være adskilt fra annen informasjon og vilkår. Husk at samtykke må dokumenteres.


Selvbestemmelsesrett
Det er hvert enkelt medlem av kundeklubben som bestemmer over opplysningene som er gitt, og det skal være like lett å trekke tilbake samtykke som det var å gi det.


Lagringstid og tilgangsstyring
Personopplysningene skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet, for eksempel å gi rabatter. Det betyr at virksomheten må fastsette rimelige sletteregler. Det mest personvernvennlige alternativet skal være standard, så kan heller de kundene som ønsker lenger lagring, be om det.


Noen ganger har kundeklubbene plikt til å lagre enkelte opplysninger i fem år etter bokføringsloven. Det er legitimt, men personopplysninger som lagres for bokføringsformål, skal lagres separat og ikke brukes til andre ting. Virksomheten må ha på plass tilgangsstyring slik at kun de som jobber med bokføring og liknende har tilgang til disse opplysningene.

 

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/personvernprinsippene/

 

 

 

 

 

 

Nyhetsbrev, epostlister og SMS

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/kundehandtering-handel-og-medlemskap/nyhetsbrev-epostlister-og-sms/


Hvordan er reglene for utsending av nyhetsbrev? Må man ha samtykke? Og hvilke regler gjelder?


Når en virksomhet skal behandle personopplysninger, må den ha et behandlingsgrunnlag. Både e-postadresse og mobilnummer regnes normalt som personopplysninger.


Noen ganger har andre lover tilleggskrav, for eksempel kan en viss handling kreve forutgående samtykke. Markedsføringsloven sier for eksempel at man som hovedregel må ha samtykke for å sende markedsføring på e-post eller SMS. Terskelen for hva som regnes som for markedsføring er lav, og mange nyhetsbrev vil derfor falle inn i denne kategorien.


Dersom din virksomhet skal sende ut markedsføring på e-post, må du altså forholde deg til to ulike lovverk:


Du må ha behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven for å bruke e-postadresser og mobilnumre.

Du må i utgangspunktet ha samtykke etter markedsføringsloven for å kontakte noen med markedsføring per e-post eller SMS.

Her utdyper vi hva reglene går ut på og hvilke unntak som gjelder.


Markedsføringslovens krav til samtykke

Markedsføringsloven sier at man må ha samtykke for å sende ut nyhetsbrev når disse fire vilkårene er oppfylt:


Nyhetsbrevet sendes ut som del av næringsvirksomhet og inneholder markedsføring, altså ved at man ønsker å påvirke til kjøp av en vare eller tjeneste.

Nyhetsbrevet sendes ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, for eksempel e-post eller SMS.

Nyhetsbrevet sendes til en bestemt person, enten en privatperson eller en arbeidstaker i en virksomhet (for eksempel navn@virksomhet.no).

Det foreligger ikke et eksisterende kundeforhold der dere har mottatt den enkeltes e-postadresse i forbindelse med salg.

Dette vil si at virksomheten ikke trenger samtykke etter markedsføringsloven dersom nyhetsbrevet ikke inneholder markedsføring. Det trengs heller ikke samtykke dersom nyhetsbrevet inneholder markedsføring, men det foreligger et eksisterende kundeforhold i forbindelse med salg.


Dersom dere har spørsmål til markedsføringsloven, er Forbrukertilsynet riktig instans. De har laget en veileder der dere kan lese mer om hva som menes med for eksempel markedsføring og eksisterende kundeforhold.


Kravene til et gyldig samtykke etter markedsføringsloven tilsvarer kravene til et gyldig samtykke etter personvernforordningen. Derfor kan det være lett å forveksle disse to samtykkene, selv om de egentlig handler om ulike ting (samtykke til å kontakte noen med markedsføring og samtykke til behandling av personopplysninger).


Personopplysningslovens krav til behandlingsgrunnlag

En virksomhet må alltid ha et behandlingsgrunnlag for å behandle personopplysninger slik som navn, telefonnummer og e-postadresse. Det finnes flere mulige behandlingsgrunnlag, som samtykke, nødvendig for avtale eller interesseavveiing.

Les mer om de ulike behandlingsgrunnlagene


Dersom markedsføringsloven krever samtykke, kan samtykket også fungere som behandlingsgrunnlag. Det vil si at ett og samme samtykke kan oppfylle kravene etter begge lovene. Grunnen til at dette er mulig akkurat her, er at det man ber om samtykke til – å sende markedsføring og å behandle e-postadresse eller telefonnummer med det formål å sende markedsføring – henger så nært sammen at kravene til gyldig samtykke overholdes.


Eksempel

En virksomhet ber om samtykke til å sende ut nyhetsbrev. Det er frivillig å samtykke, virksomheten gir god informasjon og samtykkene kan dokumenteres. Under registreringsfeltet skriver virksomheten følgende:


«Ved å skrive inn e-postadressen din ovenfor og klikke på «Send meg nyhetsbrev» samtykker du til at vi sender deg informasjon om nye produkter og tilbud og at vi bruker e-postadressen din til å gjøre dette.»


Dersom den enkelte klikker på samtykkeknappen, har virksomheten innhentet samtykke etter markedsføringsloven og samtidig sikret behandlingsgrunnlag for å bruke e-postadressen til å sende nyhetsbrev og markedsføring.


Også andre behandlingsgrunnlag kan være relevante, for eksempel interesseavveiing. Husk at virksomheter må kunne dokumentere interesseavveiingene sine.


Dersom markedsføringsloven ikke krever samtykke, finnes det flere aktuelle behandlingsgrunnlag.


Eksempel

En virksomhet sender ut nyhetsbrev med markedsføring, men det foreligger et eksisterende kundeforhold som gjør at man ikke trenger samtykke etter markedsføringsloven. Virksomheten kommer frem til at behandlingsgrunnlaget for å bruke kundens e-post til å sende markedsføring er interesseavveiing.


En organisasjon sender ut nyhetsbrev om norsk politikk, og nyhetsbrevet inneholder ikke markedsføring. Organisasjonen sender kun nyhetsbrev til de som uttrykkelig har bedt om denne spesifikke tjenesten, og e-postadressene til mottakerne er nødvendig for å levere den etterspurte tjenesten. Virksomheten kommer frem til at behandlingsgrunnlaget er nødvendig for avtale.


Husk at dersom virksomheten også sporer om mottakeren har åpnet nyhetsbrevet, hva han klikker på, hvilke sider han besøker og liknende, er dette separate behandlinger av personopplysninger som krever eget behandlingsgrunnlag i tillegg.

 

 

 

 

 

 

Virksomhetenes plikter


Fastsette formål


Før ein kan sette i gang med å behandle personopplysningar, må det definerast eit eller fleire klart formulerte formål.

 

Ei verksemd kan aldri samle eller lagre personopplysningar utan eit formål. Dette vert slått fast i eit av personvernprinsippa i personvernforordninga. Personopplysningar skal berre nyttast for spesifikke, uttrykkelege, angitte og legitime formål.

 

Det at opplysningane kan vise seg å komme til nytte ein dag, er ikkje eit godt nok formål. Verksemda må ha eit reelt formål med opplysningane, og det må vere klart uttrykt og bestemt på førehand. Dette inneber at dersom verksemda ønskjer å bruke personopplysningar, må ho starte med å formulere formålet skriftleg først.



Når ein skal formulere formålet, er det viktig å vere konkret og open. Vide eller vage formuleringar er ikkje tillatne. Verksemda har plikt til å gje den einskilde informasjon om formålet med behandlinga av personopplysningar på ein forståeleg måte.

 

Døme

  1. Ei foreining skriv at ho bruker personopplysningane til medlemane for administrasjon.
    Dette er for vagt. Foreininga kan til dømes i staden seie at formålet med personopplysningane er å fakturere medlemsavgifta, invitere medlemane til foreiningsmøte og dokumentere at verksemda ikkje juksar med medlemstala.

  2. Ein nettstad oppgjev at personopplysningane til brukarane kan brukast for å tilby relevant kommunikasjon og ei god brukaroppleving.
    Dette er ikkje i tråd med lova fordi det ikkje er klart nok kva nettstaden vil nytte personopplysningane til. I staden kan man til dømes seie at nettstaden analyserer kva brukaren klikkar på for å gje tilpassa marknadsføring og avdekkje kva for funksjonar som er mest brukte, dersom det er tilfellet.  

Ein bør unngå å seie at opplysningar «kan» brukast til eit eller fleire formål. I staden bør verksemda seie når opplysningane faktisk vil bli brukte til dei oppgjevne formåla.

Formålet må sjølvsagt halde seg innanfor kva som er lovleg. Det inneber mellom anna at handsaminga må ha eit rettsleg grunnlag.

 

Bordet fangar

Det definerte formålet avgjer kva verksemda kan bruke opplysningane til seinare. Lova forbyr å bruke personopplysningar på måtar som ikkje er i samsvar med det opphavlege formålet.

Spørsmålet er derfor kva som er «i samsvar» med det opphavlege formålet. Her skal verksemda leggje vekt på

  • alle samband mellom formålet opplysningane vart samla inn for, og formålet for den tiltenkte behandlinga
  • i kva for samanheng opplysningane vart samla inn og forholdet mellom verksemda og den einskilde
  • arten av personopplysningane og kor sensitive dei er
  • dei moglege konsekvensane for den einskilde ved den vidare behandlinga av opplysningane
  • om det ligg føre tiltak for personvernet

Verksemda må òg sjå på kva rimelige forventingar den einskilde har om korleis opplysningane deira vil bli behandla. 

Forbodet mot behandling som ikkje er i samsvar med det opphavlege formålet, gjeld ikkje behandling av personopplysningar for

  • arkivformål i offentleg interesse
  • vitskapelege og historiske forskingsformål
  • statistikkformål

Det må ligge føre passande personverngarantiar for desse typane behandling, i tråd med personvernforordninga artikkel 89.

 

Formålet avgjer lagringstida

Personopplysningalova seier at personopplysningar ikkje kan lagrast lenger enn det som er naudsynt for formålet. I praksis betyr dette at verksemda må fastsetje sletterutinar som sikrar at opplysningane blir sletta når det ikkje lenger er naudsynleg å ta vare på dei.


Virksomhetenes plikter

 

Plikt til å fastsette formål - artikkel 5

:

Av Svenn Dybvik - 25 juni 2023 00:00

Dataportabilitet

Gjennom retten til dataportabilitet har forbrukere rett til å få utlevert opplysninger om seg selv som de selv har gitt til tjenesten din. Retten til dataportabilitet skal gjøre det enklere for forbrukeren å bytte eller bruke flere tjenesteleverandører samtidig, og dermed forhindre at forbrukere låses til en tjeneste eller tilbyder.

Retten til dataportabilitet gjelder kun opplysninger du har behandlet på bakgrunn av samtykke eller at de var «nødvendig for å gjennomføre en avtale». Videre må det være snakk om data som forbrukeren aktivt har gitt til tjenesten, eller rådata om observert aktivitet, slik som logger og historikk. Retten gjelder ikke bearbeidede data, slik som dine egne analyser og profiler.

 

Husk:

  • Informer om retten til dataportabilitet på en kortfattet, lett forståelig og lett tilgjengelig måte.
  • Legg til rette for at forbrukeren kan bruke retten til dataportabilitet på en enkel måte.
    - For eksempel bør det legges til rette for at slike henvendelser kan gjøres
    elektronisk.
  • Hvis vilkårene om dataportabilitet er oppfylt, må du utlevere opplysningene så raskt som mulig, og normalt senest innen én måned. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, må du si fra om dette innen den samme tidsfristen.
  • Utlever opplysningene i et strukturert, alminnelig anvendt og maskinlesbart format, slik at disse kan overføres til en annen tjenesteleverandør.
  • Gi begrunnelse dersom du gir avslag på anmodning om dataportabilitet, og gi samtidig informasjon om retten til å klage avslaget inn for Datatilsynet.
  • Ikke ta gebyr for å imøtekomme kravet om dataportabilitet.
  • Ikke oversend opplysningene ukryptert, for eksempel via en ukryptert e-post.

 


Retten til dataportabilitet følger av personvernforordningen artikkel 20, jf. pol. § 1.



Reglene om hvordan rettigheter skal imøtekommes, herunder regler om tidsfrister og betaling, følger av artikkel 12.



Plikten til informasjonssikkerhet følger av artikkel 5 nr. 1 bokstav f og artikkel 32.

 

 

 

 

 

 

Rett til dataportabilitet

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/den-registrertes-rettigheter/rett-til-dataportabilitet/


Retten til dataportabilitet er en rettighet som skal styrke kontrollen din over egne personopplysninger. Dette gjør at kan du få utlevert personopplysninger om deg selv og gjenbruke dem som du vil på tvers av ulike systemer og tjenester.


Retten til dataportabilitet innebærer:


Med retten til dataportabilitet kan du få utlevert personopplysninger om deg og gjenbruke disse som du vil på tvers av ulike systemer og tjenester.


Dataportabilitet skal gjøre det lettere å bytte tjenesteleverandør. Du skal enkelt kunne ta med deg opplysningene dine til den leverandøren som tilbyr de beste vilkårene.


Opplysningene skal utleveres i et maskinlesbart og vanlig brukt filformat. Du kan kreve at personopplysningene dine overføres direkte til den nye tjenesteleverandøren når dette er teknisk mulig.


Med retten til dataportabilitet kan du flytte persondata fra en tjenesteleverandør til en annen på en trygg og sikker måte.


Din rett til dataportabilitet gjelder kun hvis opplysningene du ønsker utlevert er samlet inn på bakgrunn av samtykke eller kontrakt.


Rettigheten gjelder kun opplysninger som du selv har gitt til virksomheten. Dette gjelder for eksempel opplysninger som du bevist og aktivt har gitt fra deg, for eksempel i forbindelse med opprettelse av en brukerkonto. Det gjelder også opplysninger som er samlet inn fra deg gjennom aktiv bruk av en tjeneste, for eksempel data om dine løpeturer (puls, tid, lokasjon) samlet inn fra deg når du bruker en treningsapp.


Personopplysninger som tjenesteleverandøren ikke har samlet inn direkte fra deg, er ikke omfattet av denne retten. Dette gjelder blant annet opplysninger som tjenesteleverandøren har utledet basert på din aktive bruk av tjenesten. Dette er ikke opplysninger som er avgitt direkte av deg, men som virksomheten selv har opprettet basert på analyse av din bruk av tjenesten.


Du har krav på å få dataene utlevert så raskt som mulig, og senest innen en måned.


Opplysningene skal sendes til deg kryptert. Du bør sende opplysningene videre på samme måte som du fikk dem.


Virksomheten må kunne fastslå din identitet før de utleverer opplysningene dine til deg.


Virksomheter har ikke lov til å ta gebyr for å imøtekomme kravet om dataportabilitet

 

 

 

 

 

 

Bilder på nett (1)

https://slettmeg.no/bilder-pa-nett/


Enhver som publiserer bilder på nettet må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser, samt det ulovfestede personvernet. Det innebærer at man i utgangspunktet ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildene som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger.


Situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, eller hendelser som har allmenn interesse. Det gjelder også unntak fra samtykkekravet der avbildningen har aktuell og allmenn interesse, men her er grensen for det lovlige vanskelig. Det som imidlertid er sikkert er at kjente personer har mindre vern enn andre, men også kjente personer har et vern.

 

 

Bilder på nett (2)

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/


Når du skal publisere eller dele bilder eller film der personer er motivet, må du tenke gjennom om det du gjør er lovlig. Som en hovedregel, kan det for eksempel være lurt å alltid be om samtykke først.


Hvis det oppstår en konflikt, er det den som har delt bildene eller filmen som må bevise at et gyldig samtykke virkelig er gitt.


Bilder eller film av personer

Bilder som viser en eller flere bestemte personer, altså bilder der de enkelte personene er hovedmotivet kalles også portrettbilder. Dersom du skal publisere slike bilder på nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres. Dette gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av personens dødsår. Det gjelder også film/video, og det gjelder enten du selv har tatt bildene eller bare videreformidler dem.


Dersom det gjelder bilder av barn eller andre personer som ikke kan gi gyldig samtykke selv, må foresatte gi samtykke på disse sine vegne.


Klassebilder er også definert som portrettbilder siden det er personene som er hovedmotivet. Hvis en skole ønsker å publisere klassebilder på sine hjemmesider, kan dette bare gjøres dersom det er innhentet et godkjent samtykke.


Les mer om samtykke for skoler, barnehager og andre virksomheters bruk av bilder av barn.


Samtykke skal hentes inn FØR bildet eller filmen deles. Deler du familiebilder eller festbilder av omgangskretsen med andre, må du derfor ha samtykke fra alle som kan identifiseres på bildene. Dette gjelder selvsagt uansett om bildene publiseres på en hjemmeside, på en blogg, på sosiale medier eller andre nettsider. Det gjelder også om bildene deles i åpne eller lukkede grupper (slik som Facebook-grupper med flere medlemmer), og det gjelder direktestreaming selv om ingenting lagres. Brudd på disse reglene kan være straffbart.

 

 

 

 

 

 

Identitetskrenkelse

https://slettmeg.no/straffbart-pa-internett/


Det er straffbart å bruke en annen persons identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annes identitet for å oppnå  uberrettiget vinning eller påføre en annen tap eller ulempe. Det kan f.eks gjelde opprettelse av en falsk profil på internett. 10. desember 2010 trådde en ny bestemmelse i staffeloven om identitetskrenkelse i kraft.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 202.Identitetskrenkelse
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

a. oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller
b. påføre en annen tap eller ulempe.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

 

 

 

 

 

 

Hacking

https://slettmeg.no/straffbart-pa-internett/


Det er straffbart å uberettiget skaffe seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler. Straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Hacking er dermed omfattet av denne straffebestemmelsen. Dersom hackingen er utført for å skaffe noen en uberettiget vinning, eller gjerningspersonen har voldt skade ved å skaffe seg eller bruke opplysningene vedkommende har fått gjennom hackingen, heves strafferammen til fengsel i inntil 2 år.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 201.Uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv.
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som med forsett om å begå en straffbar handling uberettiget fremstiller, anskaffer, besitter eller gjør tilgjengelig for en annen

a. passord eller andre opplysninger som kan gi tilgang til databasert informasjon eller datasystem, eller
b. dataprogram eller annet som er særlig egnet som middel til å begå straffbare handlinger som retter seg mot databasert informasjon eller datasystem. På samme måte straffes den som uten forsett om å begå en straffbar handling besitter et selvspredende dataprogram, og besittelsen skyldes uberettiget fremstilling eller anskaffelse av programmet.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 204.Innbrudd i datasystem
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved å bryte en beskyttelse eller ved annen uberettiget fremgangsmåte skaffer seg tilgang til datasystem eller del av det.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 205.Krenkelse av retten til privat kommunikasjon
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget

a. og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til,
b. bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler,
c. åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet, eller
d. hindrer eller forsinker adressatens mottak av en meddelelse ved å skjule, endre, forvanske, ødelegge eller holde meddelelsen tilbake.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

 

 

 

 

 

 

Dokumentforfalskning/bruk av falskt dokument

https://slettmeg.no/straffbart-pa-internett/


Hvis noen har forfalsket en signatur for å skaffe seg tilgang på facebook konto eller annet, så er det straffbart eventuelt ved å sende/levere inn et slikt dokument og dermed ha brukt dokumentet. Straffen for å benytte et falsk dokument er bøter eller fengsel i opptil 2 år. Dette står i straffelovens § 361.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 361.Dokumentfalsk
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

a. ettergjør eller forfalsker et dokument, eller anskaffer et ettergjort eller forfalsket dokument med forsett om bruke det eller la det fremstå som ekte eller uforfalsket,
b. rettsstridig bruker et dokument som nevnt i bokstav a og lar det fremstå som ekte eller uforfalsket, eller
c. utsteder et dokument og uriktig tillegger seg en stilling som er av vesentlig betydning for dokumentets bevisverdi, og lar dokumentet fremstå som riktig.
Med dokument menes i dette kapittel en informasjonsbærer som gjelder et rettsforhold eller ellers egner seg som bevis for et rettsforhold.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 362.Mindre dokumentfalsk

Når straffverdigheten er liten, straffes dokumentfalsk med bot. Ved denne avgjørelsen skal det særlig legges vekt på


a.hvilken verdi handlingen gjelder,

b.om den har hatt til følge skade eller uleilighet for noen,

c.i hvilken utstrekning den er resultat av planlegging.

0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

🔗

§ 363.Dokumentødeleggelse mv.

:

Av Svenn Dybvik - 18 juni 2023 00:00

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/personvernprinsippene/


Personvernprinsippene


Personopplysningsloven inneholder både rettigheter og plikter. Felles for alle reglene er at de bygger på noen grunnleggende prinsipper. Alle som behandler personopplysninger må opptre i samsvar med disse prinsippene.


Prinsippene gir på ulike måter uttrykk for at behandling av personopplysninger skal skje på en måte som i størst mulig grad sikrer forutsigbarhet og forholdsmessighet for enkeltmennesket.


Her er en kort gjennomgang av personvernprinsippene:


Lovlig, rettferdig og gjennomsiktig


At behandlingen av personopplysninger må være lovlig innebærer først og fremst at det må finnes et rettslig grunnlag for en planlagt behandling av personopplysninger. Personvernforordningen har en liste over rettslige grunnlag og minst ett av disse må være oppfylt for at behandlingen skal være lovlig. Prinsippet om lovlighet kan også sies å inkludere alle de øvrige prinsippene og reglene for behandling av personopplysninger som en behandlingsansvarlig må oppfylle.


At behandlingen av personopplysninger må skje rettferdig betyr at den skal gjøres i respekt for de registrertes interesser og rimelige forventninger. Behandlingen skal være forståelig for de registrerte og ikke foregå på skjulte eller manipulerende måter. Gjennomsiktig betyr i denne sammenheng at bruken av personopplysninger skal være oversiktlig og forutsigbar for den opplysningene gjelder. Gjennomsiktighet bidrar til å skape tillit og det setter enkeltpersonen i stand til å bruke sine rettigheter og ivareta sine interesser.


Formålsbegrensning


Personopplysninger skal kun behandles for spesifikke, uttrykkelige, angitte og legitime formål. Det betyr at ethvert formål med behandling av personopplysninger skal identifiseres og beskrives presist. Alle formål skal være forklart på en måte som gjør at alle berørte har samme forståelse av hva personopplysningene skal brukes til. At formålet skal være legitimt innebærer at det i tillegg til å ha et rettslig grunnlag også skal være i samsvar med øvrige etiske og rettslige samfunnsnormer. Personopplysninger kan ikke gjenbrukes til formål som er uforenelig med det opprinnelige formålet.


Dataminimering


Prinsippet om dataminimering innebærer å begrense mengden innsamlede personopplysninger til det som er nødvendig for å realisere formålet med innsamlingen. Dersom personopplysninger ikke er nødvendige for å oppnå formålet, skal man heller ikke samle dem inn.


Riktighet


Personopplysninger som behandles skal være korrekte, og skal om nødvendig oppdateres. Dette betyr at den behandlingsansvarlige må sørge for å straks slette eller rette personopplysninger som er uriktige ut i fra de formålene de er samlet inn for.


Lagringsbegrensning


Prinsippet om lagringsbegrensning innebærer at personopplysninger skal slettes eller anonymiseres når de ikke lenger er nødvendige for formålet de ble innhentet for.


Integritet og konfidensialitet


Personopplysninger skal behandles slik at opplysningenes integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet beskyttes. Dette betyr at den behandlingsansvarlige må sørge for å iverksette tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger.


Ansvarlighet


Prinsippet om ansvarlighet understreker ansvaret for å opptre i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger. Dette ansvaret ligger på alle virksomheter som behandler personopplysninger. Det er ikke nok å bare ha ansvar – man må vise at man tar ansvar. Det betyr at virksomheten må kunne dokumentere at den har gjennomført tiltak for å etterleve personvernforordningen. Virksomheten må opptre proaktivt og etablere alle nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for å sikre at regelverket etterleves til enhver tid.

 

 

 

 

 

 

https://lod.lovdata.no/journal/2023/2/m-994/Ny_rettspraksis_om_definisjonen_av_personopplysninger

Ny rettspraksis om definisjonen av personopplysninger

 

Vilkårene for at det skal foreligge en personopplysning

"Domstolen la til grunn at to kumulative vilkår må være oppfylt for at det skal foreligge personopplysninger som definert i GDPR:

For det første må det være snakk om en opplysning om en fysisk person(på engelsk: «related to»). Vilkåret er oppfylt dersom opplysningens innhold knytter seg til en person, men også dersom formålet knytter seg til en person eller dersom resultatet av bruken vil ha innvirkning på en person.

Det er interessant å merke seg at domstolen slo fast at noens meninger kan være personopplysninger,

For det andre, må de fysiske personene som opplysningene handler om være identifiserte eller identifiserbare."

 

 

 

 

 

 

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/personvernprinsippene/grunnleggende-personvernprinsipper/


Grunnleggende personvernprinsipper

Reglene for behandling av personopplysninger bygger på noen grunnleggende prinsipper. Alle som behandler personopplysninger må opptre i samsvar med disse prinsippene. Denne veilederen er en utredning av personvernprinsippene slik de er beskrevet i personvernforordningens artikkel 5. Veilederen baserer seg også på artikkel 6 og 9.


Lovlig, rettferdig og gjennomsiktig

Behandling av personopplysninger må være lovlig


Det må finnes et rettslig grunnlag for den behandlingen en virksomhet ønsker å gjøre. Forordningens artikkel 6 regulerer i hvilke tilfeller det skal anses lovlig å behandle personopplysninger. Minst ett av vilkårene i denne bestemmelsen må være oppfylt for at behandlingen er tillatt. Dersom det behandles sensitive personopplysninger må i tillegg minst ett av vilkårene i artikkel 9 være oppfylt.

Eksempler på tiltak for å oppnå lovlighet

  • Tiltak som sørger for at behandlingen ikke går ut over det rettslige grunnlaget. Hvis behandlingen er basert på samtykke bør det for eksempel etableres tiltak for å kontrollere hva det er gitt samtykke til og settes tekniske sperrer for all behandling som går ut over dette.
  • Sørge for å skille mellom hvilke opplysninger som er nødvendig å behandle for å levere tjenesten, og hvilke andre opplysninger det kan være valgfritt å oppgi for å få tilgang til utvidede tjenester.
  • Behandling av personopplysninger må skje rettferdig
  • Behandlingen av personopplysninger skal gjøres i respekt for de registrertes interesser og rimelige forventninger. Behandlingen skal dessuten være gjennomsiktig og forståelig for de registrerte, den skal ikke foregå på fordekte eller manipulerende måter.

Eksempler på tiltak for å oppnå rettferdighet


  • Tiltak som sørger for å ivareta rettigheter og friheter for de registrerte etter personvernregelverket og andre grunnleggende rettigheter. Eksempler på andre rettigheter er ytringsfrihet, tankefrihet, bevegelsesfrihet, likhet for loven, retten til frihet, samvittighet og religionsfrihet.
  • Tiltak som gjør resultater fra automatiserte avgjørelser forutsigbare og forståelige. For eksempel åpenhet om profilering og hvilke opplysninger som er avgjørende for at enkeltpersoner blir delt inn i ulike kategorier.

Behandling av personopplysninger skal være gjennomsiktig

  • Behandling av personopplysninger skal være oversiktlig og forutsigbar for den registrerte. Den det behandles opplysninger om skal være informert om dette.
  • Gjennomsiktighet bidrar til å skape tillit og det setter den registrerte i stand til å bruke sine rettigheter og ivareta sine interesser.

Eksempler på tiltak for å oppnå lovlighet

  • Ha funksjonalitet for interaksjon mellom behandlingsansvarlig og den registrerte, slik at det gjøres enkelt for den registrerte å tilegne seg informasjon om hvordan personopplysningene behandles.
  • Ha funksjonalitet for å gi informasjon om hvilke opplysninger som behandles, hva de brukes til og mulighet for de registrerte til å gjøre seg kjent med sine rettigheter og hvordan de skal utøve disse.
  • Ha en personvernerklæring på virksomhetens nettsider med generell informasjon om virksomhetenes personvernpolicy.

Formålsbegrensning
Personopplysninger skal kun behandles for spesifikke, uttrykkelige, angitte og legitime formål
Ethvert formål med behandling av personopplysninger skal identifiseres og beskrives presist. Alle formål skal være forklart på en måte som gjør at alle berørte har samme entydige forståelse av hva personopplysningene skal brukes til. At formålet skal være legitimt innebærer at det i tillegg til å ha et rettslig grunnlag også skal være i samsvar med øvrige etiske og rettslige samfunnsnormer.

Eksempler på tiltak

  • Tiltak som gjør at det eksplisitt blir tatt stilling til hva slags prosessering av personopplysninger som er innenfor de angitte formål, og hva som ikke er det. Etablering av tekniske sperrer mot prosessering som ikke er innenfor formålet, for eksempel utlevering.
  • Tiltak som sikrer at det som standard kun behandles opplysninger til det som er forutsatt fra starten.
  • Tiltak som sikrer at det som standard kun behandles personopplysninger som er nødvendig for hvert spesifikke formål med behandlingen.
  • Personopplysninger kan ikke gjenbrukes til formål som er uforenelig med det opprinnelige
  • Personopplysninger kan gjenbrukes til nye formål, dersom det nye formålet er forenelig med det opprinnelige formålet som personopplysningene ble samlet inn for, og det foreligger et rettslig grunnlag for den nye behandlingen. Dersom behandlingen ikke er forenelig med det opprinnelige formålet, kan personopplysningene bare behandles dersom de registrerte har samtykket til viderebehandlingen, eller behandlingen er hjemlet i lovgivning med formål å ivareta hensynene i artikkel 23 nr. 1.

Sentrale momenter i vurderingen av om en behandling er uforenelig med det opprinnelige formål er:

  • om det er forbindelse mellom opprinnelig og nytt formål
  • i hvilken sammenheng opplysningene er samlet inn
  • personopplysningenes art, for eksempel om det behandles sensitive personopplysninger
  • mulige konsekvenser av den tiltenkte viderebehandlingen
  • om opplysningene blir beskyttet ved hjelp av for eksempel kryptering eller pseudonymisering

Eksempler på tiltak

  • Tiltak som sørger for å identifisere gjenbruk av personopplysninger som ikke er forutsatt fra innsamlingstidspunktet.
  • Tiltak for å gjøre en vurdering av om gjenbruksformål er uforenelig med opprinnelige formål.
  • Tiltak for å stoppe behandling av personopplysninger som har formål som er uforenelige med opprinnelig formål.

Merk: Gjenbruk av personopplysninger til arkivformål i allmenhetens interesse, vitenskapelige eller historiske forskningsformål eller til statistiske formål er ikke uforenelig med opprinnelig formål dersom behandlingen er underlagt nødvendige garantier.

Eksempler på tiltak

  • Tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre at det ikke behandles mer opplysninger enn nødvendig (dataminimering).
  • Tekniske tiltak for å gjennomføre pseudonymisering når formålet kan oppfylles på denne måten.
  • Tekniske tiltak for å gjennomføre anonymisering når formålet kan oppfylles på denne måten.

Dataminimering
Prinsippet om dataminimering innebærer å begrense mengden personopplysninger som hentes inn og behandles til det som er nødvendig for å oppnå formålet.

Dersom identitetsopplysninger eller personopplysninger ikke er nødvendige for å oppnå formålet, taler dataminimalitetsprinsippet for å ikke samle dem inn eller behandle dem på annen måte. Dataminimalitetsprinsippet kan også være relevant i vurderingen av hvor stort antall personer som skal registreres i et datasett.

Eksempler på tiltak
Det kan gjennomføres tiltak for å:

  • ta stilling til om formålet med behandlingen med rimelighet kan oppfylles på annen måte enn å behandle personopplysninger. I så fall skal det ikke behandles personopplysninger.
  • sikre at det kun samles inn og brukes relevante og nødvendige personopplysninger. For eksempel kan en kart-applikasjon som viser veien fra A til B ha behov for å vite hvor den registrerte befinner seg når appen er i bruk, men den trenger ikke å vite hvem som bruker appen eller ha tilgang til kontakter eller bilder lagret på telefonen.
  • sikre at det ikke innhentes eller på annen måte behandles personopplysninger om flere personer enn nødvendig. Dette kan være relevant for forskning hvor det må tas stilling til hva som er nødvendig antall deltakere, utvalg/kontrollutvalg for å sikre god nok representasjon.

Riktighet

Personopplysninger som behandles skal være korrekte. Opplysningene skal også oppdateres hvis det er nødvendig.

Dette betyr at behandlingsansvarlig må sørge for å straks slette eller rette personopplysninger som er uriktige med hensyn til de formål de behandles for.

Eksempler på tiltak

Tiltak for å sørge for at personopplysningene er korrekte og oppdaterte. For eksempel kan løsningen regelmessig varsle brukere om at de må kontrollere sine personopplysninger. Mange banker gjør dette ved innlogging til for eksempel nettbank.

Tiltak for å sikre at personopplysninger som er uriktige med hensyn til formålene de behandles for, straks slettes eller korrigeres.

Dersom back-up brukes for gjenoppretting av data må også disse gjennomgås med hensyn til nødvendig korrigering.


Lagringsbegrensning

Prinsippet om lagringsbegrensning innebærer at personopplysninger skal lagres slik at de slettes eller anonymiseres når de ikke lengre er nødvendige for formålet de ble innhentet for.

Eksempel på tiltak

Tiltak for å sikre at tidsrommet for lagring av personopplysninger ikke er lengre enn nødvendig. Den behandlingsansvarlige bør innføre tidsfrister for sletting eller periodisk gjennomgang for å sikre at personopplysninger ikke oppbevares lengre enn nødvendig.


Integritet og konfidensialitet

Personopplysninger skal behandles slik at opplysningenes integritet og konfidensialitet beskyttes.

Eksempler på tiltak

  • Behandlingen skal ha tiltak mot uautorisert utlevering og tilgang til personopplysninger.
  • Behandlingen skal ha tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger.
  • Behandlingen skal som standard sørge for at personopplysninger er tilgjengelige for autoriserte personer når det er nødvendig.
  • Behandlingen skal som standard sikre at personopplysninger ikke gjøres tilgjengelig for et ubegrenset antall mennesker uten den berørte personens medvirkning.
  • Behandlingen skal ha tiltak for å spore endringer som gjøres i systemet og for å kunne håndtere sikkerhetsbrudd.
  • Behandlingen skal ha tiltak for å sikre at systemene som behandler personopplysninger er robuste mot for eksempel sårbarheter, angrep og uhell.

Se for øvrig sjekklisten for «Krav» i veiledningen vår om programvareutvikling med innebygd personvern:


Last ned sjekklisten for kravsetting (pdf)


Ansvarlighet

Prinsippet om ansvarlighet understreker den behandlingsansvarliges ansvar for å opptre i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger.

Det er ikke nok å bare ha ansvaret – man må vise at man tar ansvaret.

Den behandlingsansvarlige må opptre proaktivt og etablere alle nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for å sikre at regelverket etterleves til enhver tid. Virksomheten må også kunne vise at den faktisk opptrer i samsvar med reglene.

 

 

 

 

 

 

Personopplysningsloven (utdrag)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/*#*

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-4#KAPITTEL_gdpr-3-4

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-3#KAPITTEL_gdpr-3-3

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-2#KAPITTEL_gdpr-3-2




Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) [PVF, GDPR]




KAPITTEL III Den registrertes rettigheter

Avsnitt 2 Informasjon og innsyn i personopplysninger


Artikkel 13.Informasjon som skal gis ved innsamling av personopplysninger fra den registrerte

1. Når personopplysninger om en registrert samles inn fra den registrerte, skal den behandlingsansvarlige på tidspunktet for innsamlingen av personopplysningene gi den registrerte følgende informasjon:

a.identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige og eventuelt den behandlingsansvarliges representant,

b.kontaktopplysningene til personvernombudet, dersom dette er relevant,

c.formålene med den tiltenkte behandlingen av personopplysningene samt det rettslige grunnlaget for behandlingen,

d.dersom behandlingen er basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav f), de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart,

e.eventuelle mottakere eller kategorier av mottakere av personopplysningene,

f.dersom det er relevant, det faktum at den behandlingsansvarlige akter å overføre personopplysninger til en tredjestat eller en internasjonal organisasjon og om hvorvidt Kommisjonen har truffet en beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå eller ikke, eller når det gjelder overføringene nevnt i artikkel 46 eller 47 eller artikkel 49 nr. 1 annet ledd, en henvisning til nødvendige eller passende garantier, hvordan man får tak i et eksemplar av dem, eller hvor de er gjort tilgjengelig.

2. I tillegg til informasjonen nevnt i nr. 1 skal den behandlingsansvarlige på tidspunktet for innsamling av personopplysninger gi den registrerte følgende ytterligere informasjon som er nødvendig for å sikre en rettferdig og åpen behandling:

a.det tidsrom personopplysningene vil bli lagret, eller dersom dette ikke er mulig, kriteriene som brukes for å fastsette dette tidsrommet,

b.retten til å anmode den behandlingsansvarlige om innsyn i og retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen som gjelder den registrerte, eller til å protestere mot behandlingen samt retten til dataportabilitet,

c.dersom behandlingen er basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a), retten til når som helst å trekke tilbake et samtykke uten at det påvirker lovligheten av en behandling basert på et samtykke før samtykket trekkes tilbake,

d.retten til å klage til en tilsynsmyndighet,

e.om det foreligger et lovfestet eller avtalefestet krav om å gi personopplysninger eller et krav som er nødvendig for å inngå en avtale, samt om den registrerte har plikt til å gi personopplysningene og om mulige konsekvenser dersom vedkommende ikke gjør det,

f.forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4, og, i det minste i nevnte tilfeller, relevant informasjon om den underliggende logikken samt om betydningen og de forventede konsekvensene av en slik behandling for den registrerte.

3. Dersom den behandlingsansvarlige har til hensikt å viderebehandle personopplysningene for et annet formål enn det opplysningene ble samlet inn for, skal den behandlingsansvarlige før nevnte viderebehandling gi den registrerte informasjon om nevnte andre formål og annen nødvendig informasjon som nevnt i nr. 2.

4. Nr. 1, 2 og 3 får ikke anvendelse dersom og i den grad den registrerte allerede har informasjonen.

Artikkel 14.Informasjon som skal gis dersom personopplysninger ikke er blitt samlet inn fra den registrerte

1. Dersom personopplysninger ikke er blitt samlet inn fra den registrerte, skal den behandlingsansvarlige gi den registrerte følgende informasjon:

a.identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige og eventuelt den behandlingsansvarliges representant,

b.kontaktopplysningene til personvernombudet, dersom dette er relevant,

c.formålene med den tiltenkte behandlingen av personopplysningene samt det rettslige grunnlaget for behandlingen,

d. de berørte kategoriene av personopplysninger,

e.eventuelle mottakere eller kategorier av mottakere av personopplysningene,

f.dersom det er relevant, at den behandlingsansvarlige har til hensikt å overføre personopplysninger til en mottaker i en tredjestat eller en internasjonal organisasjon og om hvorvidt Kommisjonen har truffet en beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå eller ikke, eller, når det gjelder overføringene nevnt i artikkel 46 eller 47 eller artikkel 49 nr. 1 annet ledd, en henvisning til nødvendige eller passende garantier, hvordan man får tak i et eksemplar av dem eller hvor de er gjort tilgjengelig.

2. I tillegg til informasjonen nevnt i nr. 1 skal den behandlingsansvarlige gi den registrerte følgende informasjon som er nødvendig for å sikre den registrerte en rettferdig og åpen behandling:

a.det tidsrom personopplysningene vil bli lagret, eller dersom dette ikke er mulig, kriteriene som brukes for å fastsette dette tidsrommet,

b.dersom behandlingen er basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav f), de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart,

c.retten til å anmode den behandlingsansvarlige om innsyn i og retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen som gjelder den registrerte, og til å protestere mot behandlingen samt retten til dataportabilitet,

d.dersom behandlingen er basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a), retten til når som helst å trekke tilbake et samtykke uten at det påvirker lovligheten av en behandling basert på et samtykke før samtykket trekkes tilbake,

e.retten til å klage til en tilsynsmyndighet,

f.fra hvilken kilde personopplysningene stammer fra, og, dersom det er relevant, om de stammer fra offentlig tilgjengelige kilder,

g.forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4, og, i det minste i nevnte tilfeller, relevant informasjon om den underliggende logikken samt om betydningen og de forventede konsekvensene av en slik behandling for den registrerte.

3. Den behandlingsansvarlige skal gi informasjonen nevnt i nr. 1 og 2

a.innen en rimelig frist etter at personopplysningene er samlet inn, men senest innen én måned, idet det tas hensyn til de særlige forholdene som personopplysningene er behandlet under,

b.dersom personopplysningene skal brukes til å kommunisere med den registrerte, senest på tidspunktet for den første kommunikasjonen med vedkommende, eller

c.dersom det er planlagt at personopplysningene skal utleveres til en annen mottaker, senest når personopplysningene første gang utleveres.

4. Dersom den behandlingsansvarlige har til hensikt å viderebehandle personopplysningene for et annet formål enn det opplysningene ble samlet inn for, skal den behandlingsansvarlige før nevnte viderebehandling gi den registrerte informasjon om nevnte andre formål og annen relevant informasjon som nevnt i nr. 2.

5. Nr. 1-4 får ikke anvendelse dersom og i den grad

a.den registrerte allerede har informasjonen,

b.det viser seg umulig å gi nevnte informasjon eller det vil innebære en uforholdsmessig stor innsats, særlig i forbindelse med behandling for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i henhold til vilkårene og garantiene nevnt i artikkel 89 nr. 1, eller i den grad forpliktelsen nevnt i nr. 1 i denne artikkel sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås. I slike tilfeller skal den behandlingsansvarlige treffe egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter og friheter og berettigede interesser, herunder gjøre informasjonen offentlig tilgjengelig,

c.innsamling eller utlevering er uttrykkelig fastsatt i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, og som inneholder egnede tiltak for å verne den registrertes berettigede interesser, eller

d.dersom personopplysningene må holdes konfidensielle som følge av taushetsplikt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett, herunder en lovfestet taushetsplikt.

Artikkel 15.Den registrertes rett til innsyn

1. Den registrerte skal ha rett til å få den behandlingsansvarliges bekreftelse på om personopplysninger om vedkommende behandles, og, dersom dette er tilfellet, innsyn i personopplysningene og følgende informasjon:

a.formålene med behandlingen,

b. de berørte kategoriene av personopplysninger,

c.mottakerne eller kategoriene av mottakere som personopplysningene er blitt eller vil bli utlevert til, særlig mottakere i tredjestater eller internasjonale organisasjoner,

d.dersom det er mulig, hvor lenge det forventes at personopplysningene vil bli lagret, eller, dersom dette ikke er mulig, kriteriene som brukes for å fastsette denne perioden,

e.retten til å anmode den behandlingsansvarlige om retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen av personopplysninger som gjelder den registrerte, eller til å protestere mot nevnte behandling,

f.retten til å klage til en tilsynsmyndighet,

g.dersom personopplysningene ikke er samlet inn fra den registrerte, all tilgjengelig informasjon om hvor personopplysningene stammer fra,

h.forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4, og, i det minste i nevnte tilfeller, relevant informasjon om den underliggende logikken samt om betydningen og de forventede konsekvensene av en slik behandling for den registrerte.

2. Dersom personopplysningene overføres til en tredjestat eller til en internasjonal organisasjon, skal den registrerte ha rett til å bli underrettet om de nødvendige garantiene i henhold til artikkel 46 i forbindelse med overføringen.

3. Den behandlingsansvarlige skal gjøre tilgjengelig en kopi av personopplysningene som behandles. Dersom den registrerte anmoder om flere kopier, kan den behandlingsansvarlige kreve et rimelig gebyr basert på administrasjonskostnadene. Dersom den registrerte inngir anmodningen elektronisk, og med mindre den registrerte anmoder om noe annet, skal informasjonen gis i en vanlig elektronisk form.

4. Retten til å motta en kopi nevnt i nr. 3 skal ikke ha negativ innvirkning på andres rettigheter og friheter.

:

Av Svenn Dybvik - 11 juni 2023 00:00

Personopplysningsloven (utdrag)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/*#*

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-4#KAPITTEL_gdpr-3-4

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-3#KAPITTEL_gdpr-3-3

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-2#KAPITTEL_gdpr-3-2




Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) [PVF, GDPR]




KAPITTEL III Den registrertes rettigheter

Avsnitt 3 Retting og sletting


Artikkel 16.Rett til retting

Den registrerte skal ha rett til å få uriktige personopplysninger om seg selv rettet av den behandlingsansvarlige uten ugrunnet opphold. Idet det tas hensyn til formålene med behandlingen skal den registrerte ha rett til å få ufullstendige personopplysninger komplettert, herunder ved å framlegge en supplerende erklæring.


Artikkel 17.Rett til sletting («rett til å bli glemt»)

1. Den registrerte skal ha rett til å få personopplysninger om seg selv slettet av den behandlingsansvarlige uten ugrunnet opphold, og den behandlingsansvarlige skal ha plikt til å slette personopplysninger uten ugrunnet opphold dersom et av de følgende forhold gjør seg gjeldende:

a.personopplysningene er ikke lenger nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for,

b.den registrerte trekker tilbake samtykket som ligger til grunn for behandlingen, i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a), og det ikke finnes noe annet rettslig grunnlag for behandlingen,

c.den registrerte protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 1, og det ikke finnes mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen, eller den registrerte protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 2,

d.personopplysningene er blitt behandlet ulovlig,

e.personopplysningene må slettes for å oppfylle en rettslig forpliktelse i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt,

f.personopplysningene er blitt samlet inn i forbindelse med tilbud om informasjonssamfunnstjenester som nevnt i artikkel 8 nr. 1.

2. Dersom den behandlingsansvarlige har offentliggjort personopplysningene og i henhold til nr. 1 har plikt til å slette personopplysningene, skal vedkommende, idet det tas hensyn til tilgjengelig teknologi og gjennomføringskostnadene, treffe rimelige tiltak, herunder tekniske tiltak, for å underrette behandlingsansvarlige som behandler personopplysningene, om at den registrerte har anmodet om at nevnte behandlingsansvarlige skal slette alle lenker til, kopier eller reproduksjoner av nevnte personopplysninger.

3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom nevnte behandling er nødvendig

a.for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet,

b.for å oppfylle en rettslig forpliktelse som krever behandling i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt,

c.av hensyn til allmennhetens interesse på området folkehelse i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav h) og i) og artikkel 9 nr. 3,

d.for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 i den grad rettigheten nevnt i nr. 1 sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås, eller

e.for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav.

Artikkel 18.Rett til begrensning av behandling

1. Den registrerte skal ha rett til å kreve av den behandlingsansvarlige at behandlingen begrenses dersom et av de følgende forhold gjør seg gjeldende:

a.den registrerte bestrider riktigheten av personopplysningene, i en periode som gjør det mulig for den behandlingsansvarlige å kontrollere riktigheten av personopplysningene,

b.behandlingen er ulovlig og den registrerte motsetter seg sletting av personopplysningene og isteden anmoder om at bruken av personopplysningene begrenses,

c.den behandlingsansvarlige ikke lenger trenger personopplysningene til formålet med behandlingen, men den registrerte har behov for disse for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav,

d.den registrerte har protestert mot behandling i henhold til artikkel 21 nr. 1 i påvente av kontrollen av om hvorvidt den behandlingsansvarliges berettigede grunner går foran den registrertes.

2. Dersom behandlingen er blitt begrenset i henhold til nr. 1, skal slike personopplysninger, bortsett fra lagring, bare behandles med den registrertes samtykke eller for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav eller for å verne en annen fysisk eller juridisk persons rettigheter eller av hensyn til viktige allmenne interesser i Unionen eller en medlemsstat.

3. En registrert som har oppnådd begrensning av behandlingen i henhold til nr. 1, skal underrettes av den behandlingsansvarlige før nevnte begrensning av behandlingen oppheves.

Artikkel 19.Underretningsplikt i forbindelse med retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandling

Den behandlingsansvarlige skal underrette enhver mottaker som har fått utlevert personopplysninger, om enhver retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen utført i samsvar med artikkel 16, artikkel 17 nr. 1 og artikkel 18, med mindre dette viser seg å være umulig eller innebærer en uforholdsmessig stor innsats. Den behandlingsansvarlige skal underrette den registrerte om nevnte mottakere dersom den registrerte anmoder om det.


Artikkel 20.Rett til dataportabilitet

1. Den registrerte skal ha rett til å motta personopplysninger om seg selv som vedkommende har gitt til en behandlingsansvarlig, i et strukturert, alminnelig anvendt og maskinlesbart format og skal ha rett til å overføre nevnte opplysninger til en annen behandlingsansvarlig uten at den behandlingsansvarlige som personopplysningene er gitt til, hindrer dette, dersom

a.behandlingen er basert på samtykke i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a) eller en avtale i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), og

b.behandlingen utføres automatisk.

2. Når den registrerte utøver sin rett til dataportabilitet i henhold til nr. 1, skal vedkommende, når det er teknisk mulig, ha rett til å få overført personopplysningene direkte fra en behandlingsansvarlig til en annen.

3. Utøvelse av rettigheten nevnt i nr. 1 i denne artikkel berører ikke artikkel 17. Nevnte rettighet får ikke anvendelse på behandling som er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt.

4. Rettigheten nevnt i nr. 1 skal ikke ha negativ innvirkning på andres rettigheter og friheter.

 

 

 

 

 

 

Personopplysningsloven (utdrag)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/*#*

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-4#KAPITTEL_gdpr-3-4

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-3#KAPITTEL_gdpr-3-3

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-2#KAPITTEL_gdpr-3-2




Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) [PVF, GDPR]




KAPITTEL III Den registrertes rettigheter

Avsnitt 4 Rett til å protestere og automatiserte individuelle avgjørelser


Artikkel 21.Rett til å protestere

1. Den registrerte skal til enhver tid, av grunner knyttet til vedkommendes særlige situasjon, ha rett til å protestere mot behandling av personopplysninger om vedkommende, og som har grunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav e) eller f), herunder profilering med grunnlag i nevnte bestemmelser. Den behandlingsansvarlige skal ikke lenger behandle personopplysningene, med mindre vedkommende kan påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, eller for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav.

2. Dersom personopplysninger behandles med henblikk på direkte markedsføring, skal den registrerte til enhver tid ha rett til å protestere mot behandling av personopplysninger som angår vedkommende, til slik markedsføring, herunder profilering i den grad dette er knyttet til direkte markedsføring.

3. Dersom den registrerte protesterer mot behandling med henblikk på direkte markedsføring, skal personopplysningene ikke lenger behandles for slike formål.

4. Senest på tidspunktet for den første kommunikasjonen med den registrerte skal vedkommende uttrykkelig gjøres oppmerksom på rettigheten nevnt i nr. 1 og 2, og informasjon om nevnte rettighet skal framlegges på en klar måte og atskilt fra annen informasjon.

5. I forbindelse med bruk av informasjonssamfunnstjenester og uten hensyn til direktiv 2002/58/EF kan den registrerte utøve sin rett til å protestere ved hjelp av automatiserte midler ved bruk av tekniske spesifikasjoner.

6. Dersom personopplysninger behandles for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i henhold til artikkel 89 nr. 1, har den registrerte, av grunner knyttet til vedkommendes særlige situasjon, rett til å protestere mot behandling av personopplysninger om vedkommende, med mindre behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse.

Artikkel 22.Automatiserte individuelle avgjørelser, herunder profilering

1. Den registrerte skal ha rett til ikke å være gjenstand for en avgjørelse som utelukkende er basert på automatisert behandling, herunder profilering, som har rettsvirkning for eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker vedkommende.

2. Nr. 1 får ikke anvendelse dersom avgjørelsen

a.er nødvendig for å inngå eller oppfylle en avtale mellom den registrerte og en behandlingsansvarlig,

b.er tillatt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, og der det også er fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser, eller

c.er basert på den registrertes uttrykkelige samtykke.

3. I tilfellene nevnt i nr. 2 bokstav a) og c) skal den behandlingsansvarlige gjennomføre egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter og friheter og berettigede interesser, i det minste retten til menneskelig inngripen fra den behandlingsansvarlige, til å uttrykke sine synspunkter og til å bestride avgjørelsen.

4. Avgjørelsene nevnt i nr. 2 skal ikke bygge på særlige kategorier av personopplysninger nevnt i artikkel 9 nr. 1, med mindre artikkel 9 nr. 2 bokstav a) eller g) får anvendelse og det er innført egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser.

:

Av Svenn Dybvik - 4 juni 2023 00:00

https://nettvett.no/veiledninger/sikkerhet-i-virksomheter/sikkerhetsledelse/



Sikkerhetsledelse

Håndbok for informasjonssikkerhet

Dette er et eksempel på hvordan du kan lage en enkel håndbok for informasjonssikkerhet til bruk i små og mellomstore virksomheter. Dokumentet kan brukes av bedrifter, kommuner og frivillige organisasjoner for å lage et eget sikkerhetsregelverk. Bytt da ut “Virksomheten” med navnet på din virksomhet.

Slik beskytter du virksomheten mot de vanligste digitale truslene

Lammende løsepengevirus, ødeleggende verdikjedeangrep, altfor vanlige kontokapringer og utspekulert økonomisk svindel. Slik beskytter du din virksomhet mot de vanligste digitale truslene.

Krise- og beredskapsplan

En krise for en virksomhet er når det skjer en hendelse som kan føre til en stor fare for virksomhetens eksistens. Det kan eksempelvis være store økonomiske tap, tap av omdømme eller skade på ansatte. Virksomheter som best kommer gjennom en krise er de som på forhånd har en krise- og beredskapsplan, som trener på denne så de får erfaring med at den virker.

Jobb trygt på hjemmekontoret

I det øyeblikket noen tar med en jobb-PC ut av kontoret, men fortsetter å jobbe mot virksomhetens løsninger, oppstår det en rekke sikkerhetsutfordringer. Vi vet at mange virksomheter ikke har regler for hjemmekontor eller har gitt sine ansatte god nok opplæring i hvordan de skal jobbe utenfor kontoret. Hvordan bør en arbeidsgiver tilrettelegge for hjemmekontor og hva må en ansatt huske på når han eller hun jobber hjemmefra?

Cyberforsikring

Flere forsikringsselskaper gir tilbud om å etablere cyberforsikring til sine bedriftskunder. For personkunder er det ikke like stort utvalg, og de fleste forsikringsselskaper har for personkunder inkludert noe dekning for cyberhendelser i sine innbo-forsikringer.

Mal for informasjonssikkerhetspolicy

Denne veiledningen er en mal for hvordan små og mellomstore bedrifter kan lage sin informasjonssikkerhetspolicy.

Hendelseshåndtering

Alle vil før eller siden oppleve en uønsket hendelse knyttet til sine digitale enheter eller systemer. Da er det viktig å ha tenkt gjennom hvordan man skal håndtere slike hendelser. De som har en strukturert tilnærming til hendelseshåndtering kommer raskere tilbake til normaltilstand, og får redusert konsekvensene av hendelsen sammenlignet med andre.

Sikkerhet på reise i utlandet

Når du er på reise i utlandet er trusselbildet litt annerledes en det er på reise i Norge. De vanlige reiserådene kan også brukes i utlandet, men det er mer å tenke på. I denne veiledningen forklarer vi hvorfor, og hvordan du håndterer det.

Sikkerhetssjekk for virksomheter

Nettvett.no sin Sikkerhetssjekk gir deg muligheten til å sjekke hvilke sikringstiltak din virksomhet har iverksatt innen informasjonssikkerhet

Digital sikkerhetskultur

Den kulturen vi er en del av til enhver tid gir oss et sett av verdier…

Verdt å vite om personvern

Retten til privatliv har en verdi som er vanskelig å måle. Mange av oss ser verdien først når opplysninger om oss havner på avveier og vi opplever at integriteten vår er truet.

Virksomheters sikkerhet i sosiale medier

Alle virksomheter i Norge har en viss tilstedeværelse på nett, og mange velger å være aktive på sosiale medier. I denne veiledningen forklarer vi hva virksomheter bør være oppmerksomme på for å holde seg sikre på sosiale medier.

Økonomisk svindel rettet mot bedrifter

Norske virksomheter, spesielt små og mellomstore bedrifter, er yndede mål for cyberkriminelle som er ute etter penger. I denne veiledningen går vi gjennom noen av de vanligste svindelmetodene for tiden, og hva du kan gjøre for å beskytte deg og din virksomhet.

Internkontroll i praksis – informasjonssikkerhet

Systematisk internkontroll er pålagt offentlige virksomheter. Det er en forutsetning for at virksomhetene skal nå sine mål.

Planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser

I denne veiledningen ser vi nærmere hvordan man kan gå fram for å øve på håndtering av IKT-hendelser.

Veiledning for IT-outsourcing

IT-outsourcing innebærer å sette ut en eller flere IT-funksjoner og/eller tjenester i en virksomhet til en eller flere eksterne leverandører isteden for å drive disse selv.

Retningslinjer for Internett og E-post

Denne veiledningen gir eksempler på retningslinjer som kan benyttes internt i en virksomhet. Det anbefaler at punktene gjennomgås med tanke på endringer og tillegg, slik at de tilpasses virksomheten best mulig.

Personellsikkerhet

Lojale medarbeidere er en forutsetning for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Målet med personellsikkerhet er å sikre at ansatte, kontraktører og konsulenter forstår sitt ansvar og er egnet for rollen de er tiltenkt, og å redusere risikoen for tyveri, svindel eller misbruk av utstyr.

Eksempel på risikoanalyse for bedrift

OppOgFram er en mellomstor norsk produksjonsbedrift. Virksomheten er underleverandør til større virksomheter som igjen krever at alle sine underleverandører skal ha god sikkerhet. Som et ledd av det forlanges det at OppOgFram skal gjennomføre en risikovurdering mtp. informasjonssikkerhet.

Eksempel på risikoanalyse for en kommune

Hjemstedet er en gjennomsnittlig norsk kommune. Informasjonssikkerhet har en ikke spesielt fokus på i det daglige, men IT-avdelingen til kommunen har snakket en stund om at man burde gjøre en risikovurdering i tråd med kravet fra internkontrollforskriften. Rådmannen er ansvarlig for informasjonssikkerheten i kommunen, og er også den som skal ta avgjørelser når det gjelder hvor mye risiko man kan akseptere, og dertil hvilke sikkerhetstiltak en skal prioritere. Lederen for IT-avdelingen tar imidlertid jobben med å starte arbeidet med risikovurderingen. Ansatte i administrasjonen og fag­syste­mene blir involvert sporadisk i arbeidet.

Informasjonssikkerhetspolicy

Denne veiledningen gir en forklaring på hva en informasjonssikkerhetspolicy er og hva en bør tenke på når en virksomhet skal lage en informasjonssikkerhetspolicy.

Risikostyring

I denne veiledningen viser vi til formålet med risikostyring, hva risikostyring er og hvordan risikovurderinger kan gjennomføres og følges opp.

Sikkerhetsledelse

I denne veiledningen ser vi nærmere på ledelse av informasjonssikkerhetsarbeidet.

 

 

 

 

 

 

https://nettvett.no/veiledninger/

 

 


Veiledninger

 

Nettvett.no er et nettsted hvor man finner informasjon, råd og veiledninger om sikrere bruk av Internett. Informasjonen er rettet både mot enkeltpersoner fra barn til voksne, forbrukere og små og mellomstore bedrifter.


Sosiale medier

Facebook (Vis alle)


Instagram


Google


Apple


Dropbox


LinkedIn


Outlook/Hotmail


Snapchat






Sikring av datamaskin, mobil og nettbrett

Windows (Vis alle)


Apple (Vis alle)


Android (Vis alle)





Svindel på nett / ID-tyveri

ID-tyveri


Svindel (Vis alle)





Sikrere bruk

Internett (Vis alle)


Hjemme (Vis alle)


På reise





Sikkerhet i virksomheter

Drift (Vis alle)


Sikkerhetsledelse (Vis alle)





Nettbank og netthandel

Nettbank (Vis alle)


Netthandel





Foresatte og de som jobber med barn

Foresatte (Vis alle)


Jobber med barn (Vis alle)

:

Av Svenn Dybvik - 28 maj 2023 00:00

https://nettvett.no/personvern/

Verdt å vite om personvern

 

Retten til privatliv har en verdi som er vanskelig å måle. Mange av oss ser verdien først når opplysninger om oss havner på avveier og vi opplever at integriteten vår er truet.

Vi har alle noe vi ikke vil dele med andre. Ikke fordi det er ulovlig eller noe vi må skjule, men rett og slett fordi det er privat. Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og om retten til å bestemme over egne personopplysninger.

Hva er personopplysninger?

En personopplysning er en opplysning eller en vurdering som kan knyttes til en enkeltperson, slik som for eksempel (ikke uttømmende liste):

  • navn,
  • adresse,
  • telefonnummer,
  • e-postadresse,
  • IP-adresse,
  • bilnummer,
  • bilder,
  • fingeravtrykk,
  • irismønster,
  • DNA-profil,
  • hodeform (for ansiktsgjenkjenning), og
  • fødselsnummer (både fødselsdato og personnummer).

Opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger. Opplysninger om hva du handler, hvilke butikker du går i, hvilke tv-serier du ser på, hvor du beveger deg i løpet av en dag og hva du søker etter på nettet er alt sammen personopplysninger. En av utfordringene for personvernet er at vi legger igjen så mange digitale spor. Disse opplysningene utnyttes ofte kommersielt uten at du har samtykket til det.

Sensitive personopplysninger er opplysninger om:

  • rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning,
  • at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling,
  • helseforhold,
  • seksuelle forhold, eller
  • medlemskap i fagforeninger.

Les mer her: Hva er personvern?

Felles europeisk personvernregelverk fra 2018

For å styrke tilliten til digitale tjenester og den individuelle innbyggers rettigheter, samt å gjøre det lettere å utveksle personopplysninger over landegrenser, startet EU i 2012 arbeidet med et felles europeisk personvernregelverk. Stikkordene de jobbet utfra var tillit, kontroll, sikkerhet og forenkling. I april 2016 vedtok EU sin personvernforordning; General Data Protection Regulation (GDPR). Den er EØS-relevant som betyr at den også er innført i Norge i 2018. Den norske Personopplysningsloven ble i 2018 justert slik at den innbefatter det europeiske regelverket.

Les mer her: Datatilsynet

De ti viktigste lovendringene fra 2018

Selv om mange av prinsippene i dagens lovverk videreføres, får norske virksomheter flere og strengere plikter enn før. Brudd på reglene kan også gi større økonomiske konsekvenser enn i dag. Dette er de ti viktigste endringene:

 

1. Alle norske virksomheter får nye plikter

Alle virksomheter må sette seg inn i den nye lovgivningen og finne ut hvilke nye plikter som gjelder dem. Ledelsen må sørge for å få på plass rutiner for å overholde de nye pliktene. Alle ansatte må følge de nye rutinene når reglene trer i kraft.

 

2. Alle skal gi god informasjon om hvordan de behandler personopplysninger

Informasjon om hvordan din virksomhet behandler personopplysninger skal være lett tilgjengelig og skrevet på en forståelig måte. Det nye lovverket stiller strengere krav til informasjonens form og innhold enn dagens lovgivning. All informasjon som gis til barn, skal tilpasses barnas forståelsesnivå.

 

3. Alle skal vurdere risiko og personvernkonsekvenser

Dersom et tiltak utgjør en stor risiko for personvernet, må virksomheten også utrede hvilke personvernkonsekvenser det kan ha. Hvis utredningen viser at risikoen er stor og dere selv ikke kan redusere den, skal Datatilsynet involveres i forhåndsdrøftelser.

 

4. Alle skal bygge personvern inn i nye løsninger

De nye reglene stiller krav til at nye tiltak og systemer skal utarbeides på en mest mulig personvernvennlig måte. Dette kalles innebygd personvern. Den mest personvernvennlige innstillingen skal være standard i alle systemer.

 

5. Mange virksomheter må opprette personvernombud

Alle offentlige og mange private virksomheter skal opprette personvernombud. Et personvernombud er virksomhetens personvernekspert, og et bindeledd mellom ledelsen, de registrerte og Datatilsynet. Ombudet kan være en ansatt eller en profesjonell tredjepart.

 

6. Reglene gjelder også virksomheter utenfor Europa

Virksomheter som holder til utenfor Europa må også følge forordningen, dersom de tilbyr varer eller tjenester til borgere i et EU- eller EØS-land. Dette gjelder også om de ikke direkte tilbyr tjenester, men kartlegger adferden til europeiske borgere på nett. De som er etablert i flere land i Europa, skal bare trenge å snakke med personvernmyndighetene i det landet der de har sitt europeiske hovedkvarter.

 

7. Alle databehandlere får nye plikter

Databehandlere er virksomheter som behandler personopplysninger på oppdrag fra den ansvarlige virksomheten. Ofte er det snakk om leverandører av IT-tjenester. De nye reglene pålegger databehandlere å ha rutiner for innsamling og bruk av personopplysninger. Databehandlere skal også si ifra til oppdragsgiveren sin hvis de får instrukser som er i strid med loven. Oppdragsgiver skal også godkjenne databehandlerens underleverandører. Databehandlere kan også bli holdt økonomisk ansvarlig sammen med oppdragsgiver.

 

8. Alle bør samarbeide i egne nettverk og følge bransjenormer

De nye reglene oppmuntrer til sektorvis utforming av retningslinjer og bransjenormer. Om dere følger bransjenormer, vil dere ha de viktigste rutinene på plass. Datatilsynet skal godkjenne bransjenormene.

 

9. Alle får nye krav til avvikshåndtering

Reglene for håndtering av sikkerhetsbrudd blir strengere. Forordningen stiller krav til når det skal varsles, hva varselet skal inneholde og hvem som skal varsles. Kort sagt skal man si fra raskere og oftere enn man gjør i dag.

 

10. Alle må kunne oppfylle borgernes nye rettigheter

Den enkeltes rett til å kreve at hans eller hennes personopplysninger slettes blir styrket. Dette kalles “retten til å bli glemt”. Norske og europeiske borgere vil blant annet kunne kreve å ta med seg personopplysningene sine fra en leverandør til en annen i et vanlig brukt filformat. Dette kalles “dataportabilitet”. De kan også motsette seg profilering. Alle henvendelser fra borgere skal besvares innen en måned.

 

 

Mer informasjon

Hva betyr de nye personvernreglene for din virksomhet?

Hvilke rettigheter har man som enkeltperson?

(Kilde: Datatilsynet)

 

 

 

 

 

 

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/rad-for-analyse-og-sporing-pa-nettsted/ 

Råd for analyse og sporing på nettsted

Det finnes mange analyse- og sporingsverktøy på markedet, men det betyr ikke nødvendigvis at det er lovlig å ta dem i bruk på nettstedet ditt. Her er noen råd på veien.


  1. Forhold deg til personvernforordningen (GDPR)

    Når du tar i bruk verktøy for analyse og sporing på nettstedet, må du være forberedt på å følge reglene i personvernforordningen (GDPR). Dette gjelder selv om du ikke kjenner navnet eller identiteten til de som besøker nettstedet ditt. Analyseverktøyene samler nemlig inn mye informasjon om de besøkende som enten alene eller i kombinasjon kan utgjøre personopplysninger.

    En IP-adresse vil som regel i seg selv regnes som en personopplysning. Cookie-ID, lokasjonsdata eller detaljert informasjon om brukernes enheter kan også utgjøre personopplysninger. Ofte blir slik informasjon kombinert med informasjon om de besøkendes adferd på nettstedet, og da regnes også dette som personopplysninger.
    Les mer om personopplysninger.

     

  2. Minimer datainnsamlingen

    Det er ikke lov å samle inn flere personopplysninger enn du faktisk har behov for. Dersom du i dag har et analyseverktøy som samler inn opplysninger som du ikke bruker til noe, bryter du loven. Velg et analyseverktøy som bare gir deg den informasjonen du trenger og faktisk har nytte av.

    Det er heller ikke lov å lagre personopplysninger lenger enn nødvendig.
    Les mer om dataminimering, lagringsbegrensning og de andre personvernprinsippene.

     

  3. Ikke stol på at cookie-banneret redder deg

    Det er ulike regler for henholdsvis plassering av nettkapsler/cookies og behandling av personopplysninger. Et cookie-banner som bare oppfyller minimumskravene etter de norske cookie-regelverket, gir deg ikke lov til å bruke personopplysningene til de besøkende etter personvernforordningen. Du må da ha et såkalt behandlingsgrunnlag for å behandle personopplysninger. Det vil si at det ikke er fritt fram å behandle brukernes personopplysninger.
    Les mer om behandlingsgrunnlagene.

    Dersom du baserer analyse og sporing på samtykke, må du huske at personvernforordningen setter mange krav for at et samtykke skal være gyldig. For eksempel kreves det en aktiv handling (slik som å trykke på en knapp eller lignende). Det må være like lett å takke nei som å takke ja, og brukere som ikke samtykker, må ikke bli utsatt for negative konsekvenser. Brukerne må forstå hva de eventuelt samtykker til, og det må være mulig å trekke tilbake samtykket. Hvis nettstedet skal bruke personopplysninger til flere formål, skal det også være mulig å samtykke til hvert formål separat.
    Les mer om samtykke.

     

  4. Unngå at andre kan bruke personopplysninger fra nettstedet

    Ofte må du lese tjenestevilkårene nøye for å forstå hva slags verktøy du har med å gjøre. Noen verktøy behandler bare personopplysninger på virksomhetens vegne og slik eieren av nettstedet bestemmer. Andre verktøy tar forbehold om at de selv kan bestemme over personopplysningene eller kan bruke dem for sine egne formål.

    Det krever nøye vurderinger for å at bruk av verktøy i den sistnevnte situasjonen blir lovlig. Med andre ord er det stor fare for å trå feil hvis du ikke vet hva du holder på med. Vår anbefaling er derfor å velge verktøy som lover å bare behandle personopplysninger på dine vegne og slik du bestemmer.

     

  5. Noen nettsider krever mer forsiktighet enn andre

    Noen personopplysninger har særlig beskyttelse etter personvernforordningen. Det kan være opplysninger om noens helse, legning, seksuelle forhold, religion, etnisitet, politiske oppfatning eller filosofiske overbevisning. Dette kaller vi «særlige kategorier personopplysninger». Det skal mer til for å kunne behandle denne typen opplysninger lovlig nettopp fordi de er sensitive.

    På noen nettsteder kan de besøkendes adferd i seg selv avsløre særlige kategorier personopplysninger. Det kan for eksempel være nettsteder som tilbyr tjenester innen psykisk helsehjelp, som selger medisiner eller som er rettet mot visse minoriteter. Vår klare anbefaling er at slike nettsteder unngår sporings- og analyseverktøy som behandler personopplysninger, siden det skal lite til for å bryte loven i slike tilfeller.

    Datatilsynet er også bekymret over bruk av sporingsverktøy på offentlige nettsteder. En undersøkelse gjennomført av Teknologirådet (tekologiradet.no) viste at mange offentlige nettsider bruker sporingsverktøy som er inngripende og/eller som kan tillate tredjeparter å bruke personopplysningene til egne formål. Undersøkelsen tyder på at flere offentlige organer ikke følger loven i dag. Det offentlige bør imidlertid gå foran som et godt eksempel. Dessuten er det i samfunnets interesse at alle tør å oppsøke viktig informasjon fra offentlige organer, uten frykt for overvåking og sporing.

     

  6. Unngå at personopplysninger flyter til utrygge land

    Mange verktøy har kontor eller underleverandører i land utenfor EU/EØS. Dette må du undersøke før du tar i bruk verktøyet. I utgangspunktet er det nemlig ikke lov å overføre personopplysninger ut av EU/EØS. Fjerntilgang fra et land utenfor EU/EØS regnes som en overføring.

    Sjekk tjenestevilkårene og se etter følgende:
    - Kan data sendes til eller behandles i et land utenfor EU/EØS?
    - Tilbyr verktøyet fjernsupport fra et land utenfor EU/EØS?
    - Tar verktøyet forbehold om at det kan utlevere data til myndighetene i et land utenfor EU/EØS?

    Hvis ja: Dersom det aktuelle landet står på lista over land og områder med et tilstrekkelig beskyttelsesnivå, er det OK å bruke verktøyet. Se oversikten her. Dersom landet det er snakk om er USA, sjekk om virksomheten står på lista over godkjente virksomheter.

    Dersom det aktuelle landet derimot ikke står på lista over land og områder med tilstrekkelig beskyttelsesnivå, er situasjonen adskillig mer komplisert. Det krever grundige vurderinger og eventuelt tekniske tiltak for å bruke løsningen lovlig i slike tilfeller. Dersom du ønsker å begi deg ut på dette arbeidet, har vi laget en veileder som forklarer hva reglene krever. Hvis ikke, bør du se deg om etter et annet verktøy.

     

  7. Vær åpen

    De besøkende har rett til informasjon om hvordan du behandler personopplysningene deres. Pass på at du gir ærlig og enkelt forståelig informasjon om dette. Hvis du synes det er ubehagelig å fortelle hva du faktisk gjør med de besøkendes data, er det et tegn på at du kanskje burde endre praksis.
    Les mer om hva du må gi informasjon om.

     

  8. Respekter de besøkendes rettigheter

    Når du behandler de besøkendes personopplysninger, har de en rekke rettigheter. For eksempel har de rett til innsyn i egne data, og de kan noen ganger også be om sletting. Du må være i stand til å behandle slike forespørsler innen én måned. Det kan være at de registrerte må oppgi tilleggsinformasjon for at du skal være i stand til å finne igjen dataene deres i verktøyet.
    Les mer om plikten din til å legge til rette for at de besøkende skal kunne ivareta rettighetene sine
    Vi har også laget en oversiktsside med enkeltpersonenes rettigheter.

     

  9. Les deg opp – og ikke vær redd for å spørre om hjelp

    Det finnes flere plikter i personvernforordningen som ikke er nevnt her – for eksempel når det gjelder hvilke formål du kan bruke personopplysninger til eller informasjonssikkerhet og avvikshåndtering.
    Vi har laget en samleside med alle virksomhetens plikter etter GDPR som kan være til hjelp i arbeidet.

    Dersom du synes det er vanskelig å forstå veiledningene, kan du eventuelt ringe veiledningstjenesten vår.

     

     

     

     

     

     

Åndsverkloven skal sikre inntekter til kunstnere og opphavere, og er vår viktigste kulturlov.

 

Ny åndsverklov trådte i kraft 1. juli 2018.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40

Norske myndigheter har trappet opp kampen mot piratkopiering og varemerkeforfalskning.

 

Nettstedet velgekte.no skal bidra til å redusere spredning av piratkopierte og varemerkeforfalskede produkter blant forbrukere og næringsliv.

 

Opphavsretten beskytter kreativt og skapende arbeid. Beskyttelsen innebærer at rettighetshaverne selv bestemmer hvordan arbeidet skal brukes, og gjør det mulig å leve av kreativt arbeid. Ulovlig kopiering og tilgjengeliggjøring av opphavsrettslig beskyttede produkter utgjør en alvorlig trussel mot inntektsgrunnlaget til alle som jobber innenfor kreative næringer.

 

Nettstedet velgekte.no ble opprettet i 2015 av Patentstyret, Kulturdepartementet og Tollvesenet etter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og gir blant annet informasjon om regelverket knyttet til nedlasting og deling av digitale produkter som musikk, film og programvare.

 

Hvorfor er piratkopiering problematisk?

 

Piratkopiering og varemerkeforfalskning er bevisst etterlikning av et varemerke, et opphavsrettslig beskyttet verk, et design eller et patent.

 

Opphavsrettigheter, varemerker, design og patenter kalles "immaterielle rettigheter". Det engelske uttrykket er "intellectual property rights" (IPR). Immaterielle rettigheter gir innehaveren en enerett til å produsere, markedsføre, importere og selge produktene. Eneretten varer i en viss tidsperiode, og kan anses som en belønning for kreativ innsats.

 

Ved piratkopiering kan forbrukere bli lurt til å tro at produktet er fremstilt av den som sitter med rettigheten, for eksempel fordi varen er merket med rettighetshaverens varemerke. Forbrukerne kan også velge å kjøpe en kopivare selv om de forstår at den er falsk. Ved kjøp av en piratkopiert vare vet du ikke hva du kjøper, fordi varene er produsert utenfor varemerkeinnehaveren og myndighetenes kontroll. Piratvirksomhet omfatter også å tilby kopier og nedlastninger av opphavsrettslig beskyttede verk uten at den som sitter med rettighetene har godkjent det.

 

Piratkopi, replika, fake, vareforfalskninger, kopivarer – ordene brukes litt om hverandre i Norge. På engelsk brukes counterfeiting (varemerkeforfalskninger) om uautorisert kopiering av et originalt produkt, mens piracy brukes om ulovlig nedlastning og kopiering av verk som er beskyttet av opphavsrett, f. eks bøker, filmer, musikk og software. Det er ikke så viktig hvilket begrep man velger å bruke.

 

Piratkopiering er ulovlig. Det er blitt et samfunnsproblem som utvanner kjente merker, og gjør at de som lager ekte varer mister sine inntekter. Du vil vel ikke at din favorittdesigner skal gi opp eller at det bandet du liker best skal slutte å lage musikk? Det gjelder å støtte de som lager ekte og lovlige varer, og ikke de som bare snylter og hermer etter andre. Noen merker er nærmest blitt synonymer for trygghet og kvalitet. De har kanskje en lang historie og innehaveren av merkenavnet har brukt store summer på tekniske nyvinninger, produktsikkerhet, testing av materialer og et attraktivt design. Kopisten kommer rett inn fra sidelinjen uten å ha brukt penger på annet enn å lage en billig kopi. Dette ødelegger både ryktet og livsgrunnlaget for produsenten av det kjente merket.

 

Relevant regelverk

 

Her finner du en oversikt over relevante lover og forskrifter. Lenkene går til Lovdata.

https://www.velgekte.no/fakta-og-regelverk/relevante-regelverk/

 

 

 

Hvorfor er det viktig å beskytte immaterielle rettigheter og verdier?

 

Immaterielle rettigheter sikrer kreative personer, innovatører og virksomheter avkastning for deres innsats, og er derfor en avgjørende faktor for vekst og innovasjon i Norge.

 

Ved å gi folk et insentiv til å være kreative og innovative sikrer immaterielle rettigheter økonomisk vekst som også skaper og beskytter et stort antall arbeidsplasser.

https://www.velgekte.no/fakta-og-regelverk/utvalgte-sporsmal/

 

 

 

Om opphavsrett

 

Hovedregelen er at den enkelte rettighetshaver har rett til å bestemme om og hvordan åndsverket skal gjøres tilgjengelig for andre.

 

Dette innebærer at rettighetshaveren gis en enerett til å fremstille kopier (eksemplar) av verket og å gjøre det tilgjengelig for andre (allmennheten). Som hovedregel krever slik kopiering og tilgjengeliggjøring at det gis tillatelse fra rettighetshaveren. Eneretten gjelder uavhengig av hvordan kopieringen eller tilgjengeliggjøringen skjer. Bruk av verk ved hjelp av digital teknologi er omfattet.

 

 

 

Kopiering til privat bruk

 

Et eksempel på dette er adgangen til å kopiere til privat bruk, som utgjør en helt sentral avgrensning av opphavers enerett. Adgangen til slik kopiering følger naturlig av prinsippet om at opphavsrettslig regulering skal avgrenses mot handlinger som skjer innenfor det private området. Muligheten til slik kopiering gjelder imidlertid ikke dersom kilden det kopieres fra er ulovlig, for eksempel ved tilgjengeliggjøring i fildelingsnettverk uten samtykke fra rettighetshaver.

 

Normal nettlesing kan også skje uten hinder av eneretten.

 

 

 

Hensynene bak loven

 

Beskyttelsen som opphavsretten gir er bl.a begrunnet i å sikre opphavsmenn og utøvende kunstnere muligheter til å få inntekter av sitt skapende arbeid, samt at de som investerer i slikt innhold skal få betalt. En grunntanke er at opphavsrett vil stimulere til kreativitet og produksjon av nye kulturprodukter i samfunnet. Lovens vern er altså ikke bare begrunnet i hensynet til den enkelte rettighetshaver, men også i at skapende virksomhet er i samfunnets interesse.

 

 

 

Konsekvenser

 

Du kan bli straffet med bøter eller fengsel for overtredelse av åndsverkloven. I tillegg kan du komme i erstatningsansvar. Det samme gjelder hvis man medvirker til en overtredelse. Domstolene kan også forby handlinger som medfører fortsatt overtredelse av opphavsretten (forbudsdom).

 

Ved opphavsrettskrenkelser på internett, kan domstolene bestemme at en rettighetshaver som kan sannsynliggjøre krenkelse av opphavsretten fra en bestemt IP-adresse, skal få utlevert identiteten til det abonnementet som kan knyttes til krenkelsen. Dette gjør det mulig for rettighetshavere å håndheve opphavsretten også på internett.

https://www.velgekte.no/nedlasting/om-opphavsrett/

:

Av Svenn Dybvik - 21 maj 2023 00:00

si vis pacem, para iustitiam


interrobangit

 

 

 

 

 

 

 

 

 


http://interrobangit.bloggplatsen.se/presentation

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/04/27/11817408/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/04/21/11817099/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/04/20/11817030/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/04/14/11816691/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/04/13/11816630/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/04/07/11816298/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/04/06/11816229/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/31/11815835/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/30/11815777/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/24/11815431/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/23/11815377/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/17/11815023/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/16/11814964/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/10/11814616/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/09/11814550/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/03/11814215/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/03/02/11812481/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/02/25/11812482/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/02/24/11812483/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/02/18/11812484/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/02/17/11812485/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/02/11/11812486/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/02/10/11812487/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/02/04/11812488/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/02/03/11812471/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/01/28/11812472/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/01/27/11812473/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/01/21/11812474/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/01/20/11812475/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/01/14/11812476/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/01/13/11812477/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2024/01/07/11809673/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/12/31/11809080/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/12/24/11808436/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/12/17/11807843/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/12/10/11807032/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/12/03/11806437/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/11/26/11805948/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/11/19/11805462/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/11/12/11804748/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/11/05/11803843/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/10/29/11802910/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/10/22/11801623/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/10/15/11800702/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/10/08/11799349/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/10/01/11797103/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/09/24/11795905/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/09/17/11795095/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/09/10/11794600/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/09/03/11794088/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/08/27/11793398/ 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/08/20/11792985/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/08/13/11792494/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/08/06/11791981/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/07/30/11791456/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/07/23/11790886/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/07/16/11790435/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/07/09/11789982/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/07/02/11789494/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/06/25/11788958/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/06/18/11788358/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/06/11/11787767/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/06/04/11787315/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/05/28/11786823/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/05/21/11786357/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/05/14/11785856/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/05/07/11785348/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/04/30/11784837/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/04/23/11783864/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/04/16/11782994/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/04/09/11782445/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/04/02/11810271/

 

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/03/26/11811111/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/03/19/11811112/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/03/12/11811113/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/03/05/11811114/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/02/26/11811115/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/02/19/11811116/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/02/12/11811117/

http://interrobangit.bloggplatsen.se/2023/02/05/11811118/

:

Av Svenn Dybvik - 14 maj 2023 00:00

https://www.enisa.europa.eu/publications/enisa-threat-landscape-2023

ENISA Threat Landscape 2023

This is the eleventh edition of the ENISA Threat Landscape (ETL) report, an annual report on the status of the cybersecurity threat landscape. It identifies the top threats, major trends observed with respect to threats, threat actors and attack techniques, as well as impact and motivation analysis. It also describes relevant mitigation measures. This year’s work has again been supported by ENISA’s ad hoc Working Group on Cybersecurity Threat Landscapes (CTL).

https://www.enisa.europa.eu/publications/enisa-threat-landscape-2023/@@download/fullReport

 

 

 

 

 

 

https://www.enisa.europa.eu/


Warfare and Geopolitics are Fuelling Denial-of-Service Attacks


The European Union Agency for Cybersecurity (ENISA)’s new report on the Denial-of-Service (DoS) attacks threat landscape finds 66% of DoS attacks are politically motivated.


The analysis is based on 310 verified Denial-of-Service (DoS) incidents during the reporting period of January 2022 to August 2023. However, this total number only represents the incidents gathered from open sources.

A large-scale study is also included of publicly reported incidents. The study focuses on the motivations of attackers, their goals and the socio-political profiles of targets.

DOS attack threat landscape report 2023

Since the beginning of 2022, DoS attacks have turned into a novel and massive threat using new techniques and are fuelled by warfare motivations.

In the last few years, DoS attacks have become easier, cheaper and more aggressive than ever before. The emergence of new armed conflicts around the world acted as fuel to new waves of DoS attacks where newly formed threat actors pick and choose targets without fear of repercussions.

 

Objective of report:

To provide a better understanding of this type of threat by analysing the motivations and impact of the DoS attacks and raise awareness at the same time by suggesting prevention and remediation recommendations.

The research performed illustrates that most impacted sectors over the reported period covering January 2022 to August 2023 are associated with government services. These attacks stand as retaliation acts triggered by political decisions.

The report highlights that the last few years, DoS attacks have increased in number especially in the public administration and have become easier and more aggressive than before, largely due to geopolitical reasons. The current DoS threat landscape is greatly influenced by the emergence of the recent armed conflicts around the world and especially by the Russia-Ukraine War that fuelled new waves of DoS attacks where recently introduced threat actors select targets without the fear of repercussions.

The study also illustrates that while no sector is exempted from DoS attacks, the government infrastructure has become a preferred target by threat actors that often manage to be successful by causing downtime.

 

KEY TAKEAWAYS

  • The most affected sector was the government administration sector, accounting for receiving 46% of attacks.
  • It is estimated that 66% of the attacks were motivated by political reasons or activist agendas.
  • Overall, 50% of the global incidents were found to be related to the Russian-Ukrainian war.
  • The study shows that 8% of the attacks caused total disruption in the target.
  • The analysis of DoS attacks' motivations and goals is based on the new taxonomy used to classify such attacks based on information publicly available about the attacks the targets for a more systematic analysis approach.
  • Warfare is a key gameplayer and organisations would benefit from prevention and remediation strategies.
  • Reporting of DoS attacks has not reached the maturity needed to allow for the real extent and impact of such attacks.

 

Key challenges

 


The detection, description and analysis of DoS attacks is highly complex and different from other cybersecurity attacks. In other types of cybersecurity attacks, such as exploitation of services or even supply chain attacks, the attackers leave artefacts behind that the incident responders can find, analyse, share, confirm, verify and ultimately use for some explanation or even attribution. In the case of DoS attacks artefacts do not exist or are usually fake ones. This is part of the reasons why official databases of such attacks are difficult to be compiled.

The report sheds light on 3 types of information one must be warned against when seeking to analyse DoS incidents:

  • The good quality of information: paradoxically, this is the information coming from reports and claims made by the attackers themselves.
  • The bad quality of information: information coming from DoS protection providers that actually stopped the attacks.
  • The ugly quality of information: information coming from reports created by the targets.

 

What is a Denial-of-Service or DoS attack?

 

There is a wide range of difficulties when it comes to defining what a DoS attack is.

Denial-of-service attacks (DoS) are defined for this report as availability attacks in which attackers, partially or totally, obstruct the legitimate use of a target's service by depleting or exploiting the target's assets over a period of time.

A Distributed Denial-of-Service (DDoS) attack DDoS is a subset of DoS attacks. DoS attacks can be distributed which means that they may originate from thousands of sources from all over the world, usually relying on large-scale botnets or proxies.

 

Further Information

ENISA Threat Landscape for DoS Attacks - 2023

ENISA Threat Landscape - 2023

Contact

For press questions and interviews, please contact press (at) enisa.europa.eu

 

 

Stay updated - subscribe to RSS feeds of both ENISA news items & press releases!

News items:

http://www.enisa.europa.eu/media/news-items/news-wires/RSS

PRs:

http://www.enisa.europa.eu/media/press-releases/press-releases/RSS

 

 

 

 

 

 

https://www.enisa.europa.eu/news/checking-up-on-health-ransomware-accounts-for-54-of-cybersecurity-threats


Checking-up on Health: Ransomware Accounts for 54% of Cybersecurity Threats


The European Union Agency for Cybersecurity (ENISA) releases today its first cyber threat landscape for the health sector. The report found that ransomware accounts for 54% of cybersecurity threats in the health sector.


The comprehensive analysis maps and studies cyberattacks, identifying prime threats, actors, impacts, and trends for a period of over 2 years, providing valuable insights for the healthcare community and policy makers. The analysis is based on a total of 215 publicly reported incidents in the EU and neighbouring countries.

Executive Director of the European Union Agency for Cybersecurity (ENISA), Juhan Lepassaar, said: “A high common level of cybersecurity for the healthcare sector in the EU is essential to ensure health organisations can operate in the safest way. The rise of the covid-19 pandemic showed us how we critically depend on health systems. What I consider as a wake-up call confirmed we need to get a clear view of the risks, the attack surface and the vulnerabilities specific to the sector. Access to incident reporting data must therefore be facilitated to better visualise and comprehend our cyber threat environment and identify the appropriate mitigation measures we need to implement.”

The findings

The report reveals a concerning reality of the challenges faced by the EU health sector during the reporting period.

  • Widespread incidents. The European health sector experienced a significant number of incidents, with healthcare providers accounting for 53% of the total incidents. Hospitals, in particular, bore the brunt, with 42% of incidents reported. Additionally, health authorities, bodies and agencies (14%), and the pharmaceutical industry (9%) were targeted.
  • Ransomware and data breaches. Ransomware emerged as one of the primary threats in the health sector (54% of incidents). This trend is seen as likely to continue. Only 27% of surveyed organisations in the health sector have a dedicated ransomware defence programme. Driven by financial gain, cybercriminals extort both health organisations and patients, threatening to disclose data, personal or sensitive in nature. Patient data, including electronic health records, were the most targeted assets (30%). Alarmingly, nearly half of all incidents (46%) aimed to steal or leak health organisations' data.
  • Impact and lessons learned by the COVID-19 Pandemic. It is essential to note that the reporting period coincided with a significant portion of the COVID-19 pandemic era, during which the healthcare sector became a prime target for attackers. Financially motivated threat actors, driven by the value of patient data, were responsible for the majority of attacks (53%). The pandemic saw multiple instances of data leakage from COVID-19-related systems and testing laboratories in various EU countries. Insiders and poor security practices, including misconfigurations, were identified as primary causes of these leaks. The incidents serve as a stark reminder of the importance of robust cybersecurity practices, particularly in times of urgent operational needs.
  • Vulnerabilities in Healthcare Systems. Attacks on healthcare supply chains and service providers resulted in disruptions or losses to health organisations (7%). Such types of attacks are expected to remain significant in the future, given the risks posed by vulnerabilities in healthcare systems and medical devices. A recent study by ENISA revealed that healthcare organisations reported the highest number of security incidents related to vulnerabilities in software or hardware, with 80% of respondents citing vulnerabilities as the cause of more than 61% of their security incidents.
  • Geopolitical Developments and DDoS Attacks. Geopolitical developments and hacktivist activity led to a surge in Distributed Denial of Service (DDoS) attacks by pro-Russian hacktivist groups against hospitals and health authorities in early 2023, accounting for 9% of total incidents. While this trend is expected to continue, the actual impact of these attacks remains relatively low.
  • The incidents examined in the report had significant consequences for health organisations, primarily resulting in breaches or theft of data (43%) disrupted healthcare services (22%) and disrupted services not related to healthcare (26%). The report also highlights the financial losses incurred, with the median cost of a major security incident in the health sector estimated at €300,000 according to the ENISA NIS Investment 2022 study. 
  • Patient safety emerges as a paramount concern for the health community, given potential delays in triage and treatment caused by cyber incidents.

 

 

 

 

 

 

New report from the NIS Cooperation Group

The NIS Cooperation Group releases today its report on “Threats and risk management in the health sector – Under the NIS Directive”. As a first assessment on the measures currently in place, the study sheds light on the different cybersecurity challenges in risk mitigation faced by the EU health sector. Together with relevant threat taxonomies and cyber incident data, the report discloses business continuity and mitigation recommendations to limit the likelihood and impacts of a cyber related incident.

 

Background

The ENISA threat landscape reports map the cyber threat landscape to help decision makers, policy makers and security specialists define strategies to defend citizens, organisations and cyberspace.

The report’s content is gathered from open sources such as media articles, expert opinions, intelligence reports, incident analysis and security research reports; as well as through the members of the ENISA Cyber Threat Landscapes Working Group (CTL working group).

The analysis and views of the threat landscape by ENISA is meant to be industry and vendor neutral. Information based on OSINT (Open-Source Intelligence) and the work of ENISA on Situational Awareness also helped document the analysis presented in the report.

 

Further Information

Health Threat Landscape – ENISA report 2023

ENISA topic: Health

ENISA topic: Cyber threats

CSIRT capabilities in healthcare sector – ENISA report 2021

Cloud security for healthcare services – ENISA report 2021

Procurement guidelines for cybersecurity in hospitals

 

 

 

 

 

 


References


 

 

 

 

 

 

https://www.enisa.europa.eu/about-enisa/data-protection

ENISA is committed to the protection of individuals’ privacy and data protection.


The rights to privacy and data protection are fundamental rights, set out in articles 7 and 8 of the EU Charter of Fundamental Rights.


ENISA, as an EU Agency, is subject to the Regulation (EU) 2018/1725 on the protection of natural persons with regard to the processing of personal data by the Union institutions, bodies, offices and agencies. This Regulation has the same level and types of rules for the protection of personal data as the General Data Protection Regulation (GDPR), which is applicable to all EU Member States.


In order to function and meet its tasks and objectives, ENISA needs to collect and further process personal data of its staff members, as well as other natural persons in the context of its different activities in the areas of human resources, procurement and finance, corporate services (e.g. IT services), as well as in the context of the functioning of ENISA’s governance bodies and core operations.


What is personal data?


Personal data is any information relating to an identified or identifiable natural person. An identifiable person is one who can be identified, directly or indirectly, in particular by reference to an identifier, such as a name, an identification number, location data, an online identifier or to one or more factors specific to his or her physical, physiological, genetic, mental, economic, cultural or social identity.


Examples of personal data include: names, pictures, contact details, emails, CVs, diplomas, recommendation letters, professional & family life, bank details, transaction information, medical data, judicial & criminal records, CCTV footage, log files, IP addresses, cookies, etc.


How does ENISA process personal data?


ENISA process personal data in accordance with the principles and provisions of Regulation (EU) 2018/1725.


These provisions mandate the personal data shall be:


  • processed lawfully, fairly and in a transparent manner;
  • collected for specified, explicit and legitimate purposes and not further processed in a manner that is incompatible with those purposes (“purpose limitation”);
  • adequate, relevant and limited to what is necessary in relation to the purposes for which they are processed (“data minimisation”);
  • accurate and, where necessary, kept up to date (“accuracy”’);
  • kept in a form which permits identification of data subjects for no longer than is necessary for the purposes for which the personal data are processed  (‘storage limitation’);
  • processed in a manner that ensures appropriate security of the personal data, including protection against unauthorised or unlawful processing and against accidental loss, destruction or damage, using appropriate technical or organisational measures (‘integrity and confidentiality’).

ENISA adheres to its obligations under the Regulation (EU) 2018/1725 and provides for the data subjects rights under this Regulation.


Further information:

ENISA’s central register of data processing activities

Data subjects rights under Regulation (EU) 2018/1725

ENISA’s Data Protection Officer 

Data protection with regard to ENISA’s website

 

https://cybersecuritymonth.eu/

https://cybersecuritymonth.eu/press-campaign-toolbox/visual-identity/banners/ecsm-partnerstoolkit.zip

https://cybersecuritymonth.eu/smarterthanahacker

https://privacyforum.eu/

 

https://www.enisa.europa.eu/publications/pseudonymisation-techniques-and-best-practices

Pseudonymisation techniques and best practices

This report explores further the basic notions of pseudonymisation, as well as technical solutions that can support implementation in practice. Starting from a number of pseudonymisation scenarios, the report defines first the main actors that can be involved in the process of pseudonymisation along with their possible roles. It then analyses the different adversarial models and attacking techniques against pseudonymisation, such as brute force attack, dictionary search and guesswork. Moreover, it presents the main pseudonymisation techniques and policies available today.

https://www.enisa.europa.eu/publications/pseudonymisation-techniques-and-best-practices/@@download/fullReport

 

https://www.enisa.europa.eu/publications/data-pseudonymisation-advanced-techniques-and-use-cases

Data Pseudonymisation: Advanced Techniques and Use Cases

This report, building on the basic pseudonymisation techniques, examines advanced solutions for more complex scenarios that can be based on asymmetric encryption, ring signatures and group pseudonyms, chaining mode, pseudonyms based on multiple identifiers, pseudonyms with proof of knowledge and secure multi-party computation. It then applies some of these techniques in the area of healthcare to discuss possible pseudonymisation options in different example cases. Lastly, it examines the application of basic pseudonymisation techniques in common cybersecurity use cases, such as the use of telemetry and reputation systems.

https://www.enisa.europa.eu/publications/data-pseudonymisation-advanced-techniques-and-use-cases/@@download/fullReport

 

 

https://www.enisa.europa.eu/publications/engineering-personal-data-sharing

Engineering Personal Data Sharing

This report attempts to look closer at specific use cases relating to personal data sharing, primarily in the health sector, and discusses how specific technologies and considerations of implementation can support the meeting of specific data protection. After discussing some challenges in (personal) data sharing, this report demonstrates how to engineer specific technologies and techniques in order to enable privacy preserving data sharing. More specifically it discusses specific use cases for sharing data in the health sector, with the aim of demonstrating how data protection principles can be met through the proper use of technological solutions relying on advanced cryptographic techniques. Next it discusses data sharing that takes place as part of another process or service, where the data is processed through some secondary channel or entity before reaching its primary recipient. Lastly, it identifies challenges, considerations and possible architectural solutions on intervenability aspects (such as the right to erasure and the right to rectification when sharing data).

https://www.enisa.europa.eu/publications/engineering-personal-data-sharing/@@download/fullReport

 

https://www.enisa.europa.eu/news/securing-personal-data-in-the-wake-of-ai

Securing Personal Data in the Wake of AI

This year’s Annual Privacy Forum focused on pressing personal data protection challenges raised by the ever faster-paced developments witnessed today in digital technologies and legislative initiatives.


Organised by the European Union Agency for Cybersecurity (ENISA) together with the directorate general of the European Commission for communications networks, content and technology (DG Connect) and the National Institute for Research in Digital Science and Technology (INRIA), the 2023 edition of the event took place in Lyon, France.

This 11th edition brought together a total of 26 speakers and over 400 participants both physically and remotely.

Panels of experts were given the chance to address some of the most pressing topics in relation to the securing of personal data, including:

  • Emerging Technologies for personal data protection;
  • Machine learning and personal data processing;
  • Personal data sharing under the European Data Strategy;
  • Promoting GDPR compliance and data subject rights.

European Union Agency for Cybersecurity, Executive Director Juhan Lepassaar, commented:ENISA has been analysing AI risks for the last 5 years. To prepare for a secure and trusted AI, the safeguards need to be in place. Today AI and in particular machine learning pose great challenges to data protection and privacy. Trust is what underpins the secure adoption and maturity of these technologies. Personal data protection measures are an impactful way to gaining this trust.”

Wojciech Wiewiorowski, European Data Protection Supervisor: “It would be reductive to not look at the benefits that AI can bring to society, such as faster decision making and easy-to-use automation. However, the risks to individual rights are significant and can have a profound impact on our democracies. By proactively addressing these risks, we can harness the potential of AI while safeguarding privacy rights. It is crucial to take action now to ensure responsible and ethical implementation of AI technologies.”

Challenges and opportunities: the conference’s key take-aways

  • Within the three panel discussions, regulators from EU Institutions, France, Spain and Norway together with policy makers and industry practitioners, debated on which are the data protection engineering challenges for the years to come, what is the role of Data Protection Authorities in the artificial intelligence era and the data protection prospects and contemplations when processing medical data in the post pandemic era.
  • Further to these discussions, invited speakers also elaborated on the AI regulatory approaches on artificial intelligence across the two sides of the Atlantic and how Zero Knowledge Proof technique can be deployed as a privacy enhancing technique in real life applications.

The Annual Privacy Forum was co-located and organised back to back with the EDPS IPEN workshop as part of their strategic cooperation and the Memorandum of Understanding signed between ENISA and the EDPS in 2022.

 

 

Further Information

 

 

Relevant ENISA publications:

Other information:

 

 

About the Annual Privacy Forum

The Annual Privacy Forum (APF) has become a renowned forum among policy-makers, researchers and industry stakeholders in the area of privacy and personal data protection who join forces to advance information security. The forum is set against the EU legislative background that is mainly, but not exclusively, comprised of the GDPR and the draft ePrivacy Regulation. The event sets the stage for new research proposals, solutions, models, applications and policies. In the last few years, the forum has also developed a deeper industry footprint to complement its original research and policy orientation.

 

 

About the European Union Agency for Cybersecurity (ENISA)

The EU Agency for Cybersecurity has been working in the area of privacy and data protection since 2014, by analysing technical solutions for the implementation of the GDPR, privacy by design and security of personal data processing. The Agency has been providing guidance on data pseudonymisation solutions to data controllers and processors since 2018.

 

Contact

For press questions and interviews, please contact press (at) enisa.europa.eu

Ovido - Quiz & Flashcards