Mer presis posisjonering og sårbarhet
Det er særlig tre problemstillinger vi mener kan ha direkte konsekvenser for personvernet ved bruk av 5G.
1. Mer presis posisjonering av individer
Alle smarttelefoner kan posisjonere brukeren ved hjelp av GNSS (fellesbetegnelse for satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering med global dekning), herunder blant annet GPS og Galileo. For å kunne posisjonere brukeren hurtigere og mer nøyaktig, vil telefonen ofte også bruke signaler fra basestasjonene i mobilnettet, samt Bluetooth- og WiFi-signaler.
Med 5G blir det flere basestasjoner og kortere avstand mellom stasjonene (dette beskrev vi nærmere i kapittel 2). Det gjør at geografisk posisjonering av tilkoblede enheter i nettverket blir mye mer presis sammenlignet med i dag. I 5G-nett kan posisjonsnøyaktigheten være ti meter eller mindre utendørs og tre meter innendørs (mdpi.com, engelsk).
At det er mulig å posisjonere en bruker, er ingen ny problemstilling. Også uten 5G kan bruken av posisjonsdata være uoversiktlig og potensielt ulovlig i noen tilfeller. NRK har i flere artikler belyst problemstillingen der posisjonsdata samles inn av ulike applikasjoner og selges videre på markedet med feilaktig informasjon til brukerne om at disse har blitt "anonymisert" (se for eksempel NRK-artiklene "Avslørt av mobilen" og "Norske offiserer og soldater avslørt av mobilen".
Med mer nøyaktig posisjonering av enkeltindivider er det i personvernsammenheng relevant å se på hvordan dataene brukes og hvem som får tilgang til dem. Opplysninger om hvor en person befinner seg til enhver tid, vil kunne avsløre opplysninger om bosted, arbeidssted og andre opplysninger som samlet sett vil være egnet til å identifisere vedkommende. Posisjonsdata vil derfor som oftest være opplysninger som faller inn under personvernregelverkets virkeområde.
I tillegg til å identifisere individer, vil mer nøyaktige posisjonsdata være egnet til å avsløre flere personopplysninger om vedkommende. Eksempler på dette kan være legebesøk, hvilke butikker du handler i, eller hvor ofte du befinner deg på den lokale puben. Posisjonsdata kan videre avsløre om du er aktiv deltaker i et spesifikt religiøst fellesskap, får behandling for en bestemt lidelse eller har vært tilstede der en kriminell handling foregikk, basert på hvilke bygg du har besøkt på ulike tidspunkt. Det betyr at posisjonsdata også kan brukes til å målrette annonsering basert på hvilken butikk du står utenfor eller hvilken helsehjelp du muligens trenger.
2. Sårbarheter i infrastruktur
Når den frittstående infrastrukturen for 5G er på plass, vil den legge til rette for bedre sikkerhet, blant annet ved sterkere autentisering og kryptering. Men det finnes også noen nye sårbarheter som kan ha konsevenser for personopplysningene som behandles i 5G-nettet.
Som vi så i kapittel 2, skiller 5G seg fra tidligere generasjoner nettverk ved å være mer programvareorientert og operere i en skybasert arkitektur, noe som vil muliggjøre en mer fleksibel bruk av infrastrukturen. I den sammenhengen er det viktig å være oppmerksom på potensielle sårbarheter i programvaren og operativsystemet som programvaren kjøres på.
Med et mer programvarebasert nett er det også flere aktører involvert i driften. Når infrastrukturen fordeles på flere aktører, blir verdikjedene lengre, og kompleksiteten kan øke for de som skal drifte mobilnettet. Dette kan igjen føre til høyere sannsynlighet for at det oppstår sårbarheter.
Hvis mange viktige samfunnsfunksjoner (for eksempel helsetjenster, nødetater og trafikkstyring) er avhengige av 5G-nettet, kan det få ekstra store konsekvenser hvis nettet går ned eller utsettes for sikkerhetshendelser. Hvis angrep eller feil i ett system fører til at mange andre systemer slutter å fungere, kan vi kalle det systemet et "single point of failure". Dette beskrev vi nærmere i forrige kapittel.
3. Hvem er behandlingsansvarlig?
Mulighetene som kommer med skiveldeling og edge-computing, fører til at flere aktører kan tilby tjenester direkte i eller gjennom mobilnettet. Vi kan for eksempel se for oss at et strømmeselskap leier en skive for å sikre at de har nok kapasitet til å formidle TV-serier og filmer til mobilbrukerne sine. Alternativt kan de distribuere det mest brukte innholdet sitt fra edge-servere som er nærme store brukergrupper.
For tjenester hvor det behandles personopplysninger, kan det oppstå usikkerhet, både for brukerne og de involverte aktørene, om hvem som er behandlingsansvarlig og hvem som er databehandlere. Dette gjelder særlig hvis det er mange aktører involvert. Hvis ansvarsforholdene ikke er identifisert av de ulike aktørene på forhånd, kan det bli utfordrende for brukerne å vite hvem de skal utøve rettighetene sine overfor. Resultatet kan bli at de som benytter tjenestene begrenses i mulighetene de har til å ivareta sitt eget personvern.
Om behandligsansvar
Hovedansvaret for at behandlingen av personopplysninger er lovlig, ligger hos den som er behandlingsansvarlg i(personvernforordningen artikkel 24, lovdata.no).
Den behandlingsansvarlige har plikt til å gi de registrerte klar og tydelig informasjon om behandlingen av personopplysninger, hvilke rettigheter de har og hvordan de kan utøve disse rettighetene. Informasjonen skal gis på en kortfattet, åpen, forståelig og lett tilgjengelig måte.
Les mer om de registrertes rettigheter.
5G aksellererer bruk av tingenes internett
Vi har videre identifisert noen personvernproblemstillinger som vi tror blir aktualisert av 5G-nettet, ikke på grunn av teknologien i seg selv, men fordi 5G legger til rette for en eksplosiv økning i tilkoblede enheter. Vi trekker frem de viktigste personvernutfordringene her.
Ansvarspulverisering
Ofte er mange aktører involvert i å levere software og hardware i tingenes internett. Ta en smart-bil for eksempel: de er utstyrt med kameraer, sensorer, apper og mikrofoner som hjelper med å navigere, optimalisere kjøringen, oppdage feil i maskineriet og varsle ved ulykker. Aktørene er ofte basert i forskjellige land og over flere sektorer. Da kan det være krevende å vite hvilket regelverk som gjelder og hvem som er ansvarlig for å ivareta personvernet og informasjonssikkerheten. Ulike aktører kan også ha ulike interesser, standarder og rutiner knyttet til personvern og behandling av personopplysninger.
I tilfeller der mange aktører er involvert, kan det også ekstra utfordrende å vite hvilken aktør som er behandlingsansvarlig for hvilke behandlingsaktiviteter. Det vil i mange tilfeller innebære et samarbeid både mellom ulike behandlingsansvarlige og mellom behandlingsansvarlige og et større antall leverdandører/databehandlere. I noen tilfeller kan også maktbalansen mellom de ulike aktørene være skjev. For eksempel kan det være utfordrende for små aktører å sette krav til behandling av personopplysninger hvis leverandøren er et stort multinasjonalt selskap.
Alt dette vil kunne bidra til å skape en mer uoversiktlig situasjon, og vi mener at det i den sammenhengen er sannsynlig at vi i økende grad vil se situasjoner der det fremstår uklart både for den registrerte (altså sluttbrukeren) og de involverte markedsaktørene hvem som egentlig er ansvarlig for behandlingen av personopplysninger. En slik ansvarspulversiering fører til økt risiko for at regelverket ikke følges, slik som kravet om å gi brukeren informasjon, gjennomføring av nødvendige sikkerhetstiltak og at det er et gyldig behandlingsgrunnlag (for eksempel samtykke).
Tap av kontroll hos bruker
Økningen i antall tilkoblede enheter og det at data samles inn fra så mange ulike kilder (som den enkelte ikke nødvendigvis er klar over), gjør at det vil være ekstra utfordrende å ha oversikt over hvilke data som samles inn, hvem som samler inn data og hva dataene brukes til. Allerede i dag oppleves personvernerklæringer fra tjenestene vi bruker som overveldende og vanskelig tilgjengelige. Dette har blant annet Forbrukerrådet fremhevet og problematisert (forbrukerradet.no).
Et av hovedmålene med personvernregelverket er at hver enkelt av oss skal ha en viss kontroll og oversikt over bruken av våre opplysninger. Derfor er informasjonskravet i regelverket grunnleggende for at hver enkelt skal kunne ivareta rettighetene sine. For å kunne utøve en rettighet må du først og fremst vite at opplysningene dine blir behandlet. Regelverket gir den enkelte rett til innsyn i egne opplysninger, korrigering av uriktige opplysninger eller å be om sletting av opplysninger – for å nevne noe.
Tilkoblede enheter tilbyr i noen tilfeller persontilpassede tjenester som har reelle konsekvenser for den enkelte. Eksempler kan være pris på forsikring, medisindose og hvilke annonser du får se. I slike tilfeller er det ekstra viktig at brukeren vet at opplysningene brukes, og hvordan, for å kunne oppdage feil og uønsket forskjellsbehandling, og ikke minst ivareta rettighetene sine.
Det store antallet aktører som er involvert i tingenes interentt, og risikoen for ansvarspulverisering, utgjør en tilleggsutfordring for brukernes personvern dersom de involverte aktørene ikke er enige eller bevisste på hvem som har ansvar for for eksempel sikkerhets- og informasjonstiltak.
Sikkerhetsutfordringer i tingenes internett
Personvernregelverket krever robusthet i løsninger for å sikre personopplysningenes integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet. Det betyr at det ikke bare er at opplysningene ikke skal komme i uvedkommendes hender som er et krav (konfidensialitet), men også at opplysningene ikke utilsiktet endres eller blir utilgjengelige for den eller de som skal ha tilgang.
Når det kommer til tingenes internett er det en rekke personvernrelaterte sikkerhetsutfordringer. De viktigste er:
- Tilbydere av ting som tradisjonelt ikke har vært tilkoblet internett, for eksempel joggesko og varmeovner, har ikke alltid tilstrekkelig kompetanse til å sørge for at informasjonssikkerheten i tilkoblede produkter er god nok.
- Sikkerheten er avhengig av regelmessige oppdateringer for å reparere sårbarheter – noe som avhenger av at produsenten tilgjengeliggjør oppdateringer, og at brukere faktisk oppdaterer enheten.
- Antallet tilkoblede enheter og de mange kanalene slik som mobiltelefoner, insulinmålere, trygghetsalarmer, velferdsteknologi-dingser, vaskemaskiner eller industrielle sensorer, gjør at angrepsflaten for hacking blir større.
