https://www.digi.no/artikler/kripos-oppfordrer-flere-til-a-anmelde-datakriminalitet/379122

▲ Kripos oppfordrer flere til å anmelde datakriminalitet. Datakriminalitet øker i omfang, men de fleste sakene blir ikke anmeldt, ifølge Politidirektoratet. Kripos oppfordrer nå flere til å politianmelde slike saker.

 

— Det hadde vært bedre om Kripos mente "vi skal straffeforfølge mer datakriminalitet"‽

 

https://www.politiforum.no/innbyggerundersokelse-pod-tillit/tilliten-til-politiet-faller/237853

▲

Tilliten til politiet faller

"Gjennom 2022 har innbyggernes tillit til politiet blitt lavere."

Det viser politiets innbyggerundersøkelse for 2022.

 

Dette er årsaker innbyggerne gir, for at tilliten har falt det siste året:

• En generell oppfatning av manglende prioritering av vinningskriminalitet, henleggelse av saker, manglende ressurser, gjerne knyttet til nærpolitireformen
• Flere enkeltsaker hvor politiets etterforskning har blitt kritisert, for eksempel rettsskandalene Baneheia og drapet på Karmøy
• Negativ oppfatning av holdninger blant politiets ansatte, internsaker, varslinger, seksuell trakassering, mm.
• Oppfatninger om konsekvensene av nærpolitireformen
• Bevæpningen av politiet og flere skuddhendelser, bruk av våpen.
• Politiet og rusreformdebatten, tilknytning til Norsk narkotikapolitiforening

 

"Bjørnland forteller at det er særlig henleggelser av saker og manglende ressurser, samt enkeltsaker, som er de primære årsakene til at innbyggernes tilliten har falt i løpet av året."

https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/innbyggerundersokelsen/politiets-innbyggerundersokelse-2022.pdf

LES OGSÅ: Oppklaringsprosenten fortsetter å falle

 

"Selv om målet er at politiets etterforsking skal føre til oppklaring, så fortsetter den samlede oppklaringsprosenten å falle. Det kommer frem i det siste rundskrivet fra Riksadvokaten."

 

Også i Mål og prioriteringer-rundskrivet for 2022 ba Riksadvokaten om en høyere oppklaringsprosent.

«Denne negative utviklingen må snus», skrev Riksadvokaten da.

Fjorårets oppklaringsprosent er ifølge politiets tall den laveste siden 2011, og er det største fallet på ett år i løpet av perioden.

Riksrevisjonens undersøkelse av politietaten konkluderer med:

https://www.politiforum.no/riksrevisjonen/riksrevisjonen-med-alvorlig-kritikk-mot-politiet/224229

https://forskning.no/kriminalitet/politiet-er-pa-gata-mens-de-kriminelle-er-online/340934

Politiet er på gata mens de kriminelle er online.

 

Politistudenter undervises fortsatt i å fakke tyver på gata selv om vinningskriminaliteten har forflyttet seg til internett. Bare en håndfull saker om datakriminalitet har kommet for retten. Mellom 2004 og 2012 har det ikke vært en eneste sak for Høyesterett. Politiet trenger ny kompetanse. Politiet nå står i en utfordrende situasjon. Når kriminaliteten endrer seg, må også politiet endre seg. Der er ikke plan fra Politidirektoratet for hvordan politiet skal løse disse utfordringene. – Vi har reformer som stadig omorganiserer politiet i Norge, men det er de samme hodene det organiserer om på. Hvor er planen for å rekruttere annerledes og tilføre politiet ny kompetanse som de trenger for å løse samfunnsoppdraget i dagens samfunn? Kompetansen i politiet på dette området er lav. Den er så lav at de oppgaver politiet skal etterforske blir ikke forsvarlig etterforsket. Det hersker en generell forventning i befolkningen om at en kriminell handling kan bli etterforsket og at gjerningspersonen kan bli straffet. Dette svikter når det gjelder internettkriminalitet. – loven bør bedre differensiere mellom former for datainnbrudd, fordi de er av så ulik karakter og motiv. Straffene henger ikke sammen. Hvis det skal være avskrekkende å drive denne type kriminalitet, må det skje noe med strafferammen. Er mer overvåkning uunngåelig? Når en handling blir ansett som kriminell, forventer folk at politiet skal forebygge for denne type kriminalitet. Dette er utfordrende med internettkriminalitet. – Etterforskere skal ha et åpent sinn og undersøke og dokumentere alternative hypoteser. Men politiet i Norge klarer ikke å være objektive nok.

■

https://www.pst.no/psts-podcast/

Terror i sanntid ►"I femte episode av «psst» snakker vi om ekstreme digitale nettverk og radikalisering på nett. I takt med nye medier og økende digitalisering av samfunnet, forandrer også terrorismen seg. Hvilken rolle kan brukerstyrte digitale nettverk, uten noen direkte kobling til konkrete terrororganisasjoner, spille for radikalisering og mobilisering til terror? Analytiker i PST, Celine, gjester podcasten og forteller blant annet om hvordan gamerkultur, humor og musikk veves sammen med ekstremt tankegods og skaper digitale subkulturer med stor påvirkningskraft."

■

https://www.pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/nasjonal-trusselvurdering-2021/

Nasjonal trusselvurdering 2021. ►"I flere europeiske land har det vært en vekst i radikale aktivistgrupper som fokuserer på klima-, miljø- og naturvernsaker. Flere av disse gruppene har økt antall aksjoner. Formålet har vært å påvirke politiske beslutningstakere til en mer miljøvennlig linje samt å skape offentlig oppmerksomhet rundt egne saker."

■

https://www.pst.no/alle-artikler/utgivelser/dataspill-selfie-jihad-og-livestreaming-av-terrorangrep-hvordan-ekstreme-digitale-nettverk-pavirker-terrortrusselen-i-vesten-og-norge/

"Vi ser at brukerstyrte digitale nettverk - ofte uten noen direkte kobling til konkrete terrororganisasjoner, spiller en viktig rolle i radikalisering og mobilisering til terror. Gamerkultur, humor og musikk veves sammen med ekstremt tankegods og skaper digitale subkulturer med stor påvirkningskraft. For noen oppheves skillet mellom det virtuelle og det virkelige i så stor grad at det å utføre en terrorhandling nærmest fremstår som en naturlig fortsettelse av å poste innlegg på et chatteforum."

■

https://www.politiforum.no/riksrevisjonen/krass-kritikk-fra-riksrevisjonen--politiet-mangler-kompetanse-pa-datakriminalitet/209781

Politiforum skriver blant annet dette: Krass kritikk fra Riksrevisjonen: -Politiet mangler kompetanse på datakriminalitet. Det er en av konklusjonene i Riksrevisjonens nye rapport. De mener svakhetene er alvorlige. Riksrevisjonen peker også på at nettovergrep mot barn og unge øker, og at en stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett, uten at politiet har klart å holde følge med utviklingen. «Dette til tross for at politiet har vært budsjettvinnere de siste årene, med en økning på omkring 10 milliarder kroner siden 2010 og over 3300 årsverk siden 2012», skriver de. «Datakriminalitet er en økende trussel for norske borgere og virksomheter. Da må man kunne forvente at nasjonale politimyndigheter sørger for at politiet møter utfordringene offensivt. Det er lite i denne undersøkelsen som tyder på at det er blitt gjort utover at politidistriktene og Kripos har brukt betydelig ressurser på seksuelle overgrep på nett», skriver Riksrevisjonen. «Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at det ikke er tatt høyde for denne utviklingen i gjennomføringen av politireformen»

■

https://pf.no/aktuelt/politireformen/politiet-far-stryk-av-riksrevisjonen

"Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som er alvorlige. Det viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen. – Det er nedslående, men ikke helt overraskende funn, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund." "– Politiets Fellesforbund har over lang tid repetert at mangelen på etterforskningskapasitet svekker rettssikkerheten og tryggheten til befolkningen. Sånn kan det ikke fortsette. Det må tas grep for å styrke etterforskningsfaget gjennom å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn, sier Bolstad."

■

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0KLaWA/riksrevisjonen-sterkt-kritisk-til-politiets-innsats-mot-datakrim

Riksrevisjonen sterkt kritisk til politiets innsats mot datakrim. Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige, viser en undersøkelse Riksrevisjonen har gjort. En stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett uten at politiet har klart å holde følge med utviklingen, mener Riksrevisjonen og peker på at nettovergrep mot barn og unge øker. Det samme gjør datainnbrudd og nettbedragerier. – Kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data. Det har dessverre ikke politiet, sier Riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding. Rapporten kommer bare dager etter at en rapport om politiets kapasitetsutnyttelse viste at den utskjelte politireformen ikke har gitt flere mannskaper i patruljebilene.

■

https://juristen.no/nyheter/2021/02/hard-kritikk-i-ny-rapport-riks%C2%ADadvokaten-varsler-tiltak-mot-data%C2%ADkriminalitet

Påtalemyndigheten og påtalejurister må tåle hard kritikk i Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot IKT-kriminalitet. Nå varsler Riksadvokaten tiltak. «Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT» ble lagt fram tidligere denne uken. I rapporten benytter Riksrevisjonen sitt nest høyeste begrep for kritikk «Alvorlig», for å beskrive manglene i politiets straffeforfølgning av IKT-kriminalitet. Rapporten er en generell kritikk av politiets evne til å avdekke og oppklare kriminalitet ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), men tar også spesifikt for seg påtalemyndigheten og påtalejuristene. Riksrevisjonen mener det er alvorlig at det ikke er tatt tilstrekkelige grep for å styrke politi- og påtalemyndighetens kompetanse på dette feltet. “Manglende kompetanse kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem ved at saker henlegges uten etterforskning, eller ved at de blir feilbehandlet. Uten nødvendig kompetanse til å bekjempe IKT-kriminalitet mister politiet også tillit i befolkningen og hos private og offentlige virksomheter som utsettes for denne kriminaliteten, noe som er alvorlig”, heter det i rapporten.

■

https://www.politiforum.no/riksrevisjonen/riksrevisjonen-hva-er-godt-nok-i-arbeidet-mot-ikt-kriminalitet/209954

Riksrevisjonen: Hva er godt nok i arbeidet mot IKT-kriminalitet?

■

https://www.politiforum.no/nettkriminalitet-politihogskolen/jusprofessor-foreslar-varslingsfilter-pa-nett-for-a-unnga-nettovergrep/157342

Jusprofessor foreslår varslingsfilter på nett for å unngå nettovergrep. Jusprofessor Inger Marie Sunde, ved Politihøgskolen, mener politiet har store muligheter til å stanse kriminelle handlinger på internett, men at de mangler strategier og en tilpasset lovgivning. Problemet er at det i dag ikke finnes en overordnet strategi eller en tilpasset lovgivning for politiets arbeid på internett, mener hun. Særlig med tanke på nettovergrep mener hun at det er en manglende overordnet strategi som er problemet.

■

https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/pod/ikt_krim_pod.pdf

Aktuelle IKT-trusler & utfordringer.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/datakrimstrategien/id2411804/

DATAKRIMSTRATEGIEN. Rapport fra arbeidsgruppe med forslag til overordnet nasjonal strategi for bekjempelsen av datakriminalitet. Rapporten behandler datakrimtrusselen & hvordan bekjempelsen av datakriminalitet foregår i dag. Den gir en vurdering av om ansvar, roller & samarbeid fungerer tilfredsstillende, & foreslår en overordnet nasjonal strategi for bekjempelsen av slik kriminalitet.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-14/id2621037/

NOU 2018: 14. IKT-sikkerhet i alle ledd — Organisering og regulering av nasjonal IKT-sikkerhet. IKT-sikkerhetsutvalget overleverte sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet 3. desember 2018. Utvalget anbefaler ulike regulatoriske og organisatoriske tiltak for å styrke nasjonal IKT-sikkerhet: 1) Ny lov om IKT-sikkerhet for samfunnskritiske virksomheter og offentlig forvaltning, 2) Krav om IKT-sikkerhet ved anskaffelser, 3) Etablere et nasjonalt IKT-sikkerhetssenter, 4) Tydelig regulering og ansvar for tilkoblede produkter og tjenester, og 5) Tydeligere styring og bedre koordinering av nasjonal IKT-sikkerhet.

■

Riksrevisjonen: "Undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT".

https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-politiets-innsats-mot-kriminalitet-ved-bruk-av-ikt/

Her er et utdrag fra Riksrevisjonens rapport (fra 2. februar 2021).

▼

● Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige, viser vår undersøkelse.

● Politiet mangler kompetanse på etterforskning av datakriminalitet.

● Tiltakene for å styrke politiets kapasitet til etterforskning av datakriminalitet holder ikke tritt med utfordringene.

● Svakheter ved støttesystemer fører til ineffektiv ressursbruk og manglende oppklaring av datakriminalitet.

● Manglende samordning mellom distrikter gir utfordringer for oppklaring av datakriminalitet.

● Utfordringer ved internasjonalt samarbeid bidrar til lav oppklaring av datakriminalitet.

● Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren datakriminalitet.

● Riksrevisjonen mener det er alvorlig at politiet i liten grad etterforsker disse sakene.

● Datakriminalitet er en økende trussel for norske borgere og virksomheter. Da må man kunne forvente at nasjonale politimyndigheter sørger for at politiet møter utfordringene offensivt.

 

 

 

 

 

 

https://www.politiforum.no/etterforskning/gjores-det-nok-for-a-sikre-kvalitet-i-dataetterforskningen/212245

Gjøres det nok for å sikre kvalitet i dataetterforskningen?

 

En studie viser at det i motsetning til fagfeltet kriminalteknikk, ikke blir gjennomført systematiske kvalitetssikringstiltak i fagfeltet dataetterforskning. Kvalitetssikringstiltak kunne ha forhindret eller fanget opp slike feil. Men spørsmålet er: I hvilken grad gjennomføres kvalitetssikringstiltak for digitale bevis i norske straffesaker? Digitale bevis i straffesaker De aller fleste straffesaker som etterforskes i dag har digitale enheter eller entiteter som må sikres og undersøkes. Den raske utviklingen, vår utstrakte bruk av digital teknologi og tjenester har gitt store utfordringer for politiet både når det gjelder kompleksitet og omfanget av data som må håndteres. Mens etterspørselen etter digitale bevis i straffesakene øker, er det bekymringsfullt at det fremdeles ikke foreligger tilstrekkelige kompetansekrav eller standarder i metoder, verktøy, eller instrukser om kvalitetssikring og kvalitetsstyring i fagfeltet dataetterforskning.

Læringspunkter

 

Hva kan fagfeltet dataetterforskning lære av fagfeltet kriminalteknikk om kvalitetssikring i arbeidet?

Først og fremst bør det utvikles en kvalitetsstandard for fagfeltet dataetterforskning (digitalt politiarbeid).

Dataetterforskere bør i større grad jobbe parvis. Involveringen av flere øyne og mer kunnskap per sak kan redusere risikoen for tekniske og menneskelige feil.

Kvalitetskontroll av datateknisk arbeid (fagfellevurdering) må gjennomføres systematisk og av personell med tilstrekkelig kompetanse.

 

 

 

 

 

 

https://www.politiforum.no/nc3-leder-politiet-ma-etterforske-mer-datakriminalitet/246426

▲
Politiet må etterforske mer datakriminalitet
– Politiet må etterforske mer datakriminalitet. Flere saker. Politidistriktene må etterforske mer. Det er da du lærer om problemstillingen.

Tidligere i år leverte NC3 sin første årsrapport om cyberkriminalitet i Norge, etter over fire års drift.

– Dette er første gang vi har levert en rapport basert på hva vi har sett, framfor hva andre har sett, fortalte Skard om rapporten.

I rapporten understrekes det at lovarbeidet knyttet til cyberkriminalitet, ligger etter utviklingen.

«Regulering vanskeliggjøres av at cyber­kriminaliteten er grenseløs, mens lovgiv­ningen begrenses av nasjonale grenser og av at de eksisterende internasjonale initiativene foreløpig ikke strekker til for en helhetlig og effektiv håndtering av trusselen. Dette kombinert med store mørketall og en lav anmeldelsesrate gjør at cyberkriminelle opplever en lav opp­dagelsesrisiko og en enda mindre sjanse for å bli straffeforfulgt», skriver NC3 i rapporten.

 

https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/datakriminalitet/cyberkriminalitet-2023.pdf

▲

Ny cyberkrim-rapport: - Nå ser vi organiserte cyberkriminelle i Norge

Tidligere har de organiserte cyberkriminelle angrepet bedrifter og samfunnskritiske funksjoner fra utlandet. I året som kommer mener Kripos at vi også vil se cyberkriminelle som opererer fra Norge, med fornærmede i både inn- og utland.

For første gang lanserer Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) ved Kripos en temarapport som omfatter et bredt spekter av kriminalitet i det digitale rom.

I rapporten redegjør Kripos for det nasjonale situasjonsbildet for cyber­kriminalitet slik det framstår for politiet. Rapporten beskriver også en forventet utvikling for 2023, og er ment å bidra til den påkrevde felles innsatsen gjennom å dele politiets kunnskap og vurderinger.

– Trusselbildet i det digitale rom blir stadig mer komplekst, og omfanget av kriminalite­ten er stort. Norge er et attraktivt mål for kriminelle i utlandet. Tidligere har gjerningspersoner som har rammet norske virksomheter vært lokalisert i utlandet. Kripos tror at vi framover også vil se organiserte cyberkriminelle som opererer fra Norge, med fornærmede i både inn- og utland, sier Kripos-sjef, Kristin Kvigne og fortsetter:

– Truslene er sammensatte, og verktøyene og virkemidlene som rettes mot oss er i stadig utvikling.

Mørketall
Rapporten peker blant annet på at det er store mørketall innenfor cyberkriminalitet, og lav anmeldelsesrate. Dette gjør at cyberkriminelle opplever en lav oppdagelsesrisiko, og en enda mindre sjanse for å bli straffeforfulgt.
– For å bekjempe trusselen fra cyberkri­minalitet er det avgjørende at sentrale samfunnsaktører samarbeider og leser situasjonen likest mulig, samt at informasjonen mellom dem flyter lettest mulig, sier Kvigne.
– Rapporten skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for politiet i det forebyggende arbeidet med å redusere trusselen fra cyberkriminalitet. Kripos ønsker også å styrke politiets evne til aktivt å avdekke, forebygge og avverge alvorlig cyberkriminalitet, og straffefor­følge kriminelle gjennom etterforskning og påtale, sier leder for NC3, Olav Skard.

Nedgang i angrep må ikke bli en hvilepute
Kripos registrerer svingninger i cyber­kriminaliteten. Periodevis har det vært mindre volum om sommeren og mer aktivitet i høst og vintermånedene. Disse svingningene kan delvis forklares av ulike forhold, både samfunnsmessige, geopolitiske, sikkerhetsmessige og teknologiske.
De siste tolv månedene melder flere virksomheter om en nedgang i cyberkriminalitet, og peker på kombinasjonen av økt bevissthet og forebyggende arbeid, samt to år med pandemi og Russlands krig mot Ukraina, som mulige årsaker.
– Denne utviklingen kan også være påvirket av mangler i rapportering, store mørketall og endringer i kriminalitetsutøvelsen. Svingninger må forventes og vi må holde oss skjerpet, øke vår innsats og styrke vårt samarbeid, sier Skard.

▲

https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2023/03/29/ny-cyberkrim-rapport---na-ser-vi-organiserte-cyberkriminelle-i-norge/