Alla inlägg den 6 augusti 2023

:

Av Svenn Dybvik - 6 augusti 2023 00:00

Sikkerhetskonferansen 2019

 

2019

https://www.youtube.com/playlist?list=PLe_j3vvG4-w90Vdfz0pFKy6ckZoNE-xbI

Rapport fra sikkerhetskonferansen 2019

https://nsm.no/hold-deg-oppdatert/podcaster/sikkerhetsstyring/episode-39-rapport-fra-sikkerhetskonferansen-2019

https://nsm.no/hold-deg-oppdatert/podcaster/digital-sikkerhet/episode-32-sikkerhetskonferansen-2019







https://nsm.no/aktuelt/kryptokompetansen-skal-vare-nasjonal

Kryptokompetansen skal være nasjonal

Bruk av kryptoteknologi er viktig både for å beskytte informasjon om nasjonale sikkerhetsinteresser. Regjeringen lanserer derfor nå en ny kryptopolitikk.

Norsk kryptopolitikk skal bidra til å opprettholde nasjonal kryptokompetanse og gjøre Norge rustet til å møte utfordringene med kvantedatamaskiner. Regjeringen viderefører prinsippet om at kryptoteknologi som benyttes til å beskytte nasjonal høygradert informasjon skal være underlagt nasjonal kontroll.

– Man har her anerkjent behovet for en sterk kryptokompetanse, og man har gitt NSM en fremtredende rolle med tanke på å realisere politikken. Politikken vil videreutvikle NSMs kompetanse utover dagens nivå, og vi vil jobbe målrettet for å operasjonalisere politikken, sier avdelingsdirektør for avanserte digitale trusler i NSM, Hans Robert Bjørnaas. 

– Ved å følge opp målsettingene i den norske kryptopolitikken vil vi bidra til å opprettholde en levedyktig norsk kryptoindustri. Dette er viktig for sikre nødvendige leveranser til forsvarsektoren. En nasjonal kryptoindustri er dessuten viktig for å videreføre Norges posisjon som kryptoleverandør til NATO, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Kryptoteknologi må brukes i alle samfunnssektorer både for å understøtte sikkerhet i IKT-systemer, for å sikre personopplysninger, for å realisere offentlige, digitale tjenester og for å sørge for sikker elektronisk kommunikasjon i forvaltningen og i næringslivet. Bruken av kryptoteknologi er også avgjørende for å bevare tilliten til nye digitale tjenester i det norske samfunnet.

– Bruk av kryptoteknologi er en forutsetning for de aller fleste digitale sikkerhetstiltak, både i privat og offentlig sektor. Jeg fremhever også bruk av kryptologi som særdeles viktig for å oppnå borgernes grunnleggende behov for personvern, både personopplysningsvern og kommunikasjonsvern. Regjeringen prioriterer derfor digital sikkerhet høyt, sier samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Les mer her: Rapport - Forsvarsdep-Kryptopolitikk-web02.pdf

Pressemelding regjeringen.no 19.11,

 

 

 

 

 

 

https://nsm.no/aktuelt/nsm-publiserer-temarapport-om-innsiderisiko

NSM publiserer temarapport om innsiderisiko

Rapporten omhandler hva innsidevirksomheter er og illustrerer hvordan en virksomhet vil kunne være sårbar for denne type aktivitet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har utarbeidet temarapporten "Innsiderisiko", som gir en helhetlig forståelse for risikoen forbundet med innsidevirksomhet. Rapporten retter seg mot ledere og ansatte i offentlige og private virksomheter.

Formålet med rapporten er å øke motstandsdyktighet mot innsidevirksomhet og bidra til økt kunnskap slik at virksomheter og organisasjoner kan implementere forebyggende tiltak som kan motvirke innsidevirksomhet.

I "Temarapport - Innsiderisiko" beskriver NSM risikoen enkeltindivider potensielt utgjør mot Norge som stat eller virksomheter sin informasjon, objekter, infrastruktur eller andre verdier. Både offentlige og private virksomheter har verdier som må beskyttes, og behovet for beskyttelse av disse verdiene vil variere ut fra hvilken betydning det har for staten eller virksomheten dersom verdien blir utsatt for uønskede handlinger. 

Rapporten omhandler hva innsidevirksomhet er og hvordan en virksomhet vil kunne være sårbar for denne type aktivitet. Informasjonen i rapporten bygger på NSM sin erfaring som fagmyndighet innen personellsikkerhet, samt på åpent tilgjengelig forskningsbasert informasjon og åpne trusselvurderinger fra samarbeidspartnere. Rapporten vil anbefale tiltak som kan iverksettes av virksomhetene for å forebygge, detektere og håndtere innsidevirksomhet.

 

 

 

 

 

 

https://nsm.no/aktuelt/nsm-publiserer-helhetlig-digitalt-risikobilde-2019

NSM publiserer "Helhetlig digitalt risikobilde 2019"

Hva har det egentlig å si at våre verdier i økende grad befinner seg på nettet? Eller at utenlandske selskaper bærer norske samfunnsfunksjoner?

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har i  oppdrag  å  å følge opp nasjonal digital sikkerhet. Hvert år utgir NSM rapporten Helhetlig digitalt risikobilde. Årets rapport går i dybden på angrepstrender i 2019, utfordringer og muligheter som kommer med de store teknologitrendene, risikoen ved digitalisering av kritisk infrastruktur, individets trygghet på nett og Norges avhengighet til det digitale internasjonale samfunnet.  Norge må møte den storstilte digitaliseringen  på en sikker måte. Det er derfor gledelig at mange norske virksomheter blir mer sikkerhetsbevisste og identifiserer flere tiltak og iverksetter dem raskere enn før. Dette er også helt nødvendig i en situasjon der digital risiko øker. God digital sikkerhet er resultat av systematisk og langsiktig arbeid.

Myndighetene også har tatt viktige grep: Vi har fått en ny sikkerhetslov, en nasjonal digital strategi for sikkerhet og en nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse. Rapporten ser på hvordan disse nasjonale tiltakene kan hjelpe oss til sikrere digitalisering. Ett av disse er at Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) etableres som en del av NSM, et viktig bidrag til oppfølgingen av nasjonal strategi for digital sikkerhet fordi det fremmer samarbeid på tvers av sektorer og  mellom  private og offentlige virksomheter.

Helhetlig digitalt risikobilde skal øke bevisstheten og motivere til bedre digital sikkerhet i  private og offentlige virksomheter. Rapporten henvender seg til ledere og personell med sikkerhetsoppgaver i alle sektorer og i alle virksomheter. Begrepet helhetlig betyr at rapporten handler om problemstillinger knyttet til individer, virksomheter og til samfunnet som helhet.

Sikkerhetskonferansen 2018

 

2018

https://www.youtube.com/playlist?list=PLe_j3vvG4-w-icvpOXJFbgDke1dhNi-mN







https://nsm.no/aktuelt/risiko-2018-cybersarbarheter-gir-okt-risiko

Risiko 2018: Cybersårbarheter gir økt risiko

Risikoen for å bli rammet av uønskede hendelser i Norge øker på grunn av nye cybersårbarheter, skriver NSM i sin årlige risikorapport.

I sin årlige rapport om risiko­tilstanden i Norge, "Risiko 2018", slår Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fast at nye sårbarheter, kombinert med en negativ utvikling av trussel­bildet, øker risikoen for å bli rammet av sikkerhetstruende hendelser.

– Den totale digitale angrepsflaten øker. Hvis din virksomhet i utgangspunktet er godt sikret, kan du likevel bli eksponert av svakt sikrede virksomheter du er sammenknyttet med over nett, sier Kjetil Nilsen, direktør i NSM.

I rapporten Risiko 2018 peker NSM på at etterretningstrusselen mot et stadig bredere spekter av norske virksomheter og interesser er betydelig.

NSM ser gjentatte forsøk på etablering av digital kontroll over og innhenting av sensitiv informasjon fra virksomheter som forvalter viktige og til dels kritiske samfunnsfunksjoner. I løpet av det siste året har NSM koordinert håndtering av større og mer alvorlige digitale hendelser enn før. I lys av dette fremstår norske virksomheter som lite motstandsdyktige.

– Risikoen øker fordi sårbarhetene blir flere og vanskeligere å kontrollere. Norske virksomheter må få et mer bevisst forhold til hvilken risiko de er villig til å akseptere. Da blir det enklere å redusere egne digitale sårbarheter, sier Kjetil Nilsen.

Hovedtemaer i rapporten:

  • Norge har økt risiko for å bli rammet av sikkerhetstruende hendelser. Dette skyldes vedvarende, nye og raskt økende antall digitale sårbarheter.
  • Etterretningsoperasjoner er fortsatten fremtredende trussel. Nettverksoperasjoner rettes mot norske virksomheter og systemer som ikke selv forvalter tradisjonelt skjermingsverdig informasjon.
  • I løpet av det siste året har NSM koordinert håndtering av større og mer alvorlige digitale hendelser enn i tidligere år.
  • Teknologiutviklingen skaper sårbarheter.Stadig flere enheter, prosesser og tjenester kobles sammen og til internett. Tjenesteut­setting er en attraktiv løsning for mange virksomheter. Utviklingen skaper digitale verdikjeder som er lange, uoversiktlige og ofte utenfor norske myndigheters kontroll.
  • Mennesket er en risikofaktor.Ansatte kan utnyttes eller uforvarende være en vei inn til virksomhetens verdier. Mangel på IKT-kompetanse og kompetanse om sikkerhet er en sårbarhet for mange virksomheter.
  • Effektiv risikostyring og hendelseshåndtering er mangelvare. NSM har sett alvorlige eksempler på manglende kontroll over risiko i offentlige virksomheter.





https://nsm.no/aktuelt/varsel-om-cyberangrep-mot-nettverksinfrastruktur

Varsel om cyberangrep mot nettverksinfrastruktur

Flere medier har skrevet om et dataangrep mot nettverksinfrastruktur, og amerikanske og britiske myndigheter har gått ut med et felles varsel.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) følger saken nøye, men det er i skrivende stund ikke nok informasjon til å konkludere om norsk infrastruktur er utsatt for angrepet eller ikke.

NSM kommer tilbake med mer informasjon ved behov.

NSM anbefaler allikevel virksomheter å følge disse rådene for rutere og annet nettverksutstyr:

  • Sørg for at alle enheter har oppdatert firmware/styringsprogramvare.
  • Ikke tillat ukrypterte forbindelser mellom klienter fra internett og internt i virksomheten. Sikker tilkobling over VPN (Virtual Private Network) er anbefalt.
  • Administrasjonsgrensesnitt på nettverkskomponenter bør ikke være eksponert mot internett. Administrering av nettverk og rutere bør gjøres kun fra utvalgte klienter i intern-nettverket.
  • Standard passord som blir levert med rutere og svitsjer bør byttes umiddelbart. Sørg også for å ha et godt system for passordhåndtering. Eksempelvis er det ikke anbefalt å gjenbruke passord på flere enheter i nettet.
  • Hvis det er mulig, bruk tofaktorautentisering.

For mer informasjon, se varsel fra US-CERT: https://www.us-cert.gov/ncas/alerts/TA18-106A

Se også NSMs veiledere:






https://nsm.no/aktuelt/nye-regler-om-fotografering-fra-luften

Nye regler om fotografering fra luften

Ny forskrift om kontroll med informasjon innhentet med luftbårne sensorsystemer er fastsatt av Kongen i statsråd 22. juni 2018.

Formålet med den nye forskriften er å tilpasse regelverket til den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen, og å ta hensyn til den økende bruken av luftbårne sensorsystemer, som for eksempel droner. Den nye forskriften liberaliserer dagens strenge regime knyttet til fotografering fra luften, samtidig som den ivaretar hensynet til vern av sensitiv informasjon som må skjermes på grunn av nasjonale sikkerhetshensyn.

Den største endringen sammenlignet med dagens regelverk, er å snevre inn forskriftens anveldesesområde, slik at forbudet mot å fotografere fra luften i utgangspunktet kun skal gjelde i fastsatte forbudsområder. Forutsetninger for at et område eller bygg kan være et forbudsområde, er at spredning av informasjon om disse kan ha skadefølger for rikets selvstendighet og sikkerhetsinteresser, om informasjon blir kjent for uvedkommende.

Den nye forskriften trer i kraft 1. september 2018, og erstatter forskrift 6. juni 1997 nr. 2 om luftfotografering mv. Forskriften er hjemlet i lov 21. juni 2017 nr. 88 om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold. Forskriften var på høring 5. oktober 2016.







https://nsm.no/aktuelt/rapport-ma-bli-farre-muligheter-til-a-gjore-feil

Rapport - Må bli færre muligheter til å gjøre feil

I dag lanserer NSM rapporten "Et sikkert digitalt Norge – IKT-risikobilde 2018."

– Virksomheter og leverandører av tjenester og produkter må sørge for at brukerne får færre muligheter til å gjøre feil, sier Bente Hoff i NSM. 

Rapporten skal øke folks bevissthet og motivere for bedre IKT-sikkerhet i alle virksomheter og behandler spesielt risikobildet som følger i kjølvannet av digitaliseringen som pågår i det norske samfunnet. Rapporten er særlig aktuell for ledere og sikkerhetsansvarlige.

– Digitalisering og IKT er en suksessfaktor for videreutvikling av det norske samfunnet, samtidig som det gjøres feil som fører til at den digitale risikoen øker, sier Bente Hoff. I rapporten trekker NSM fram noen tiltak som vil bidra til et sikkert digitalt Norge:

  • Kompetanse om IKT og IKT-sikkerhet må prioriteres i alle virksomheter.
  • Ledelsen må prioritere sikkerhet og sørge for at risikovurderinger gjennomføres etter anerkjente rammeverk, som NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet.
  • Hvis man skal sette ut tjenester til andre (outsourcing) må sikkerhet må være en naturlig del så lenge tjenesten er satt ut av virksomheten.
  • Virksomhetene må rydde opp i IKT-systemene de bruker, og sørge for at de er moderne og oppdaterte.
  • En virksomhets IKT-miljø må være tilpasset og profesjonelt for å levere nødvendige tjenester.
  • IKT-sikkerhet må gjøres systematisk på alle nivåer i virksomheten.
  • Virksomheter må få på plass god IKT-arkitektur og automatisere sikkerhetsarbeidet.
  • Sluttbrukere må tilbys løsninger som fjerner eller reduserer risiko for brukerfeil.

 

"Risiko 2017"

 

2017

https://nsm.no/aktuelt/ma-fortsatt-redusere-norske-sarbarheter

Må fortsatt redusere norske sårbarheter

Norge er et trygt land, men for å beskytte verdiene våre må vi redusere sårbarhetene, sier direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).

 

I dag legger NSM frem rapporten “Risiko 2017”.

En sårbarhet kan være lange uoversiktlige verdikjeder der mange store og små virksomheter er koblet sammen gjennom ulike digitale produkter og tjenester. 

Norge og norske interesser risikerer å utsettes for fremmed etterretning, noe som kan ha stort skadepotensiale. Mål innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor, samt kritisk infrastruktur og politiske beslutningsprosesser, er spesielt utsatt. Fremmede tjenester bruker både avanserte cyberoperasjoner og mer tradisjonelle metoder for å ramme norske mål.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen utvikler seg, slik at vi må stille nye krav til sikkerhet i samfunnet.

- Norsk lovverk strekker ikke til mot trusler med opphav langt utenfor våre grenser. Derfor må vi gjøre noe med det vi selv rår over, våre egne sårbarheter. De må reduseres, sier Kjetil Nilsen i NSM.

Tiltak mot sårbarheter kan være å etablere god grunnsikring i IT-systemene.

I dag legger Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sin rapport “Risiko 2017: Risiko og sårbarheter i en ny tid”. Rapporten er én av fire trussel- og risikovurderinger som utgis årlig. De øvrige tre utgis av Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).







https://nsm.no/aktuelt/nsm-legg-fram-heilskapleg-ikt-risikobilete-2017

NSM legg fram heilskapleg IKT-risikobilete 2017

I dag legg Nasjonal tryggingsorgan (NSM) fram rapporten Helhetlig IKT-risikobilde under opninga av Nasjonal Tryggleiksmånad 2017 .

Rapporten skal bidra til å auka medvitet om og motivera til betre IKT-tryggleik i offentlege og private verksemder, og gjevast ut for tredje år på rad.

- NSM ser at norske verksemder vert stadig meir oppmerksame på tryggleiksutfordringar ved bruk av IKT. Sjølv om fleire store globale dataangrep får mykje merksemd, er det langt mellom uønska IKT-hendingar som får alvorlege konsekvensar for verksemder i Noreg.  Dette er ein positiv trend vi kan ta med oss, seier assisterande direktør Annette Tjaberg i NSM.

Rapporten henvender seg til leiarar og tilsette med tryggleiksoppgåver i alle sektorar, og omgrepet heilskapleg tyder at rapporten omhandlar problemstillingar knytet til individ, verksemder og samfunnet som heilskap.

IKT-risikobiletet er i stadig endring som følgje av samfunns- og teknologiutviklinga. I rapporten ser NSM på trendar i trusselbiletet og endringar i sårbarhetsbildet som følgje av digitalisering og teknologiutvikling.

- Det er, og vil vera, svært krevande for verksemder å halda oversyn over sårbarheter gjennom heile verdikjeden. Utviklinga der «all hengar saman med alt» er ein strukturell samfunnsmessig sårbarhet på fleire måtar. Verksemdene er avhengige av digitale tenester levert av andre for eigen produksjon eller aktivitet. Sårbarheter og feil forplantar seg raskt mellom ledda i verdikjeden og kan få uante og uforutsette konsekvensar, seier Tjaberg.

NSM ser eit aukande gap mellom behov for og tilgjengelighet av tryggleikskompetanse, noko som utgjer ein nasjonal sårbarhet. Tjenesteutsetting av IKT-tenester til profesjonelle aktørar kan bøta på denne utfordringa og bidra til betre sikring av nettverket til verksemder og verdiar.

- Tjenesteutsetting, inkludert skytjenester, krev gode risikovurderingar og høy bestillerkompetanse innanfor ei rekkje område. NSM ser at der sårbarheter lukkast, vert det ofte opna nye.  NSM rår likevel til bruk av denne typen tenester, føresett at det vert gjort ei grundig risikovurdering, seier Tjaberg.

Rapporten inneheld fleire tiltak NSM meiner verksemder bør vurdera. NSM lanserte nyleg Grunnprinsipp for IKT-sikkerhet, som er eit av dei, medan sikring av e-post og rapportering er andre.

- Vi oppfordrar alle verksemder til å rapportera om hendingar. Dette vil leggja til rette for læring i eiga verksemd og hos andre, fordi fleire verksemder vert betre til å førebyggja, avdekka og handtera hendingar, avsluttar Tjaberg.

"Risiko 2016"

 

2016

https://nsm.no/aktuelt/risiko-2016-kan-sikkerhet-styres

Risiko 2016: Kan sikkerhet styres?

Under Sikkerhetskonferansen 2016 la NSM frem Risiko 2016. Hele rapporten kan lastes ned her.

Risiko 2016 er Nasjonal sikkerhetsmyndighets vurdering av risikobildet innen forebyggende sikkerhet i Norge. Vurderingen bygger på funn fra virksomheter underlagt sikkerhetsloven og andre utvalgte kilder. Risikobildet er relevant for offentlige og private virksomheter.

Last ned hele rapporten her.







https://nsm.no/aktuelt/viktige-endringer-i-sikkerhetsloven

Viktige endringer i sikkerhetsloven

Stortinget har vedtatt endringer i sikkerhetsloven, som styrker forebyggende sikkerhet, skriver regjeringen.no.

− Jeg er glad for at Stortinget har vedtatt regjeringens forslag om en betydelig reduksjon av antall klareringsmyndigheter, og tiltak for å bedre sikkerheten rundt kritisk infrastruktur. En velfungerende sikkerhetslov er viktig for å kunne ivareta vår forebyggende sikkerhet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Økt kvalitet i behandlingen av klareringssaker

I dag skaper det store antallet klareringsmyndigheter store utfordringer. Formålet med å redusere klareringsmyndighetene fra 42 til i hovedsak to sentrale myndigheter – én i forsvarssektoren og én i sivil sektor, er først og fremst å få til en økt kvalitet i behandlingen av klareringssaker.

− Dette er svært viktige avgjørelser. Færre klareringsmyndigheter vil bidra til kompetanse- og kvalitetsheving og likebehandling i personellklareringssaker. Lovendringen innebærer både en effektivisering og en avbyråkratisering, sier Eriksen Søreide.

Gripe inn ved sikkerhetstruende virksomhet

De to nye bestemmelsene om varslingsplikt og myndighet for Kongen i statsråd til å fatte vedtak, utgjør viktige sikkerhetsventiler. Bestemmelsene er eksempler på at vi må tenke forebyggende, for å hindre at det inntreffer forhold som innebærer en sikkerhetstrussel. Dette kan for eksempel være mulig spionasje eller sabotasje på samfunnsviktige objekter eller installasjoner.

− Det er viktig at myndighetene får de verktøyene de trenger for å kunne gripe inn, når hensynet til landets selvstendighet og sikkerhet krever det. Stortingets vedtak i dag vil gi nødvendig verktøy til å beskytte oss mot sikkerhetstruende virksomhet, sier forsvarsministeren.

Lovendringene vil tre i kraft på forskjellige tidspunkter

Til høsten vil nødvendige endringer i forskriftene til sikkerhetsloven bli sendt på høring. Det er nødvendig med forskjellig ikrafttredelsestidspunkt for de forskjellige lovendringene, blant annet fordi at etableringen av ny sivil klareringsmyndighet vil ta noe tid.







https://nsm.no/aktuelt/nsm-legg-fram-rapport-om-ikt-risikobilete-2016

NSM legg fram rapport om IKT-risikobilete 2016

Under opninga av Nasjonal tryggleiksmånad presenterte direktør Kjetil Nilsen i NSM hovudtrekka frå rapporten «Helhetlig IKT-risikobilde 2016»

Rapporten er laga på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Føremålet med rapporten er å auke medvitet om IKT-tryggleik i offentlege og private verksemder for å kunne redusere digital sårbarheit i samfunnet.

Første del av rapporten skildrar kva verksemdene bør verne verdiane sine mot – det vil seie kva for truslar vi ser og kva for sårbarheiter som vert utnytta. Tryggleiken til ei enkelt verksemd kan ha stor tyding for samfunnet og for den enkelte, men òg for tryggleiken til staten.

Andre del av rapporten skildrar korleis verksemdene bør verne verdiane sine. For å møte eit innvikla og omfattande trussel- og sårbarheitsbilete er det naudsynt å ha ein heilskapleg og systematisk tilnærming til tryggleiksarbeidet.

Norske verksemder vert ramma dagleg av uønska tryggleikshendingar, og kjende sårbarheiter vert stadig utnytta. NSM røyner at mangelfull styring av arbeidet med tryggleik er ein overordna sårbarheit. Resultatet av er at det vert sett i verk sikringstiltak som ikkje sjåast i samanheng, noko som fører til utilstrekkeleg grunnsikring.

NSM gjev to overordna tilrådingar for IKT-tryggleiksarbeidet i verksemder:

1. Tryggleik bør vere ein del av strategien til verksemda og ein del av den løpande styringa. Mangel på styring gjer ofte tryggleiksarbeidet fragmentert og ufullstendig. Dette kan føre til at sikringstiltaka ikkje vert sett inn der risikoen er størst.

2. Verksemder bør innføre IKT-grunnsikring for å redusere eit breitt spekter av sårbarheiter. Ein slik IKT-grunnsikring bør baserast på ein heilskapleg og langsiktig forvalting av IKT-systema. For å oppnå sikre system må sjølve IKT-plattforma vere robust. Det må vere gode rutinar for vedlikehald og drift, og det må vere gode rutinar for å handtere uønska hendingar og rette opp igjen funksjonar.

Ovido - Quiz & Flashcards