Alla inlägg den 15 oktober 2023
▲ Færre og færre saker vert oppklart av politiet, syner ny SSB-statistikk. Ikkje sidan starten av 90-talet har so få blitt sikta for kriminelle handlingar.
Oppklaringsprosenten, altso delen av politietterforskingar som endar med at nokon vert sikta, gjekk ned frå 49 til 43 prosent frå 2021 til 2022.
Nedgangen kjem mellom anna frå at langt fleire lovbrot er avgjort og lagt bort på grunn av manglande opplysningar om gjerningspersonar, og at færre lovbrot har enda med tiltale, skriv SSB.
Etterforskede lovbrudd (ssb.no)
Hittil i 2023 er oppklaringsprosenten på 36 prosent, og med det på omtrent same nivå som for to år sidan, da andelen låg på 35,3 prosent.
Låg oppklaringsandel
I 2022 blei berre 44 prosent av alle påtaleavgjorde saker oppklarte i Noreg, noko som var historisk lågt, og ei utvikling politiet sjølv, i sin eigen rapport, omtalte som «bekymringsfull».
https://www.nrk.no/norge/dette-havner-pa-spesialenhetens-bord-1.16411115
▲ I bare tre prosent av fjorårets behandlede anmeldelser, konkluderte Spesialenheten med at noen burde straffes.
Hvert år siden 2008 har Spesialenheten publisert rapporter med årsstatistikk. Den nyeste viser tall fra i fjor. Der står det at Spesialenheten behandlet 974 anmeldelser, og kun 29 av disse førte til det de kaller for en positiv påtaleavgjørelse. Det kan enten være forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse.
Det var med andre ord kun tre prosent av de behandlede anmeldelsene som førte til at Spesialenheten innstilte til straff.
Men hvilke typer saker er det Spesialenheten ender opp med å etterforske? Og hvorfor er det så få saker som fører til straff?
Skal etterforske straffbare handlinger begått i tjenesten
Spesialenheten for politisaker er organisert utenfor politiet og den ordinære påtalemyndigheten. Enheten er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og faglig underlagt Riksadvokaten.
Spesialenheten etterforsker og påtaleavgjør saker, og tar saker for retten der ansatte i politiet eller påtalemyndigheten er tiltalt for å ha begått en straffbar handling i tjeneste.
Rutinemessig blir det også satt i gang etterforskning ved dødsfall eller alvorlige skader som følge av politiets tjenestehandling. Det skjer selv om det ikke er mistanke om at det har skjedd noe kriminelt.
I Riksadvokatens rundskriv 3/2006 står det at Spesialenheten bare skal etterforske handlinger som er begått i tjenesten. Det avgjørende er at det skjer innenfor rammene av det som regnes som en tjenestehandling. Det kan være forhold som underslag av beslag, seksuell trakassering, falsk forklaring i forbindelse med tjenesten eller overlevering av taushetsbelagte opplysninger til utenforstående.
I politiinstruksen §6–2 står det at en politimann i noen tilfeller har tjenesteplikt på fritiden. Blant annet når «omstendighetene krever at det gripes inn uten opphold for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier».
Skjer det straffbare forhold i disse tilfellene, faller også etterforskningen under Spesialenheten.
Samme regler for bevisvurdering og avgjørelser som i andre straffesaker
Spesialenhetens saksbehandling er styrt av straffeprosessloven, og når Spesialenheten iverksetter etterforskning, gjelder de samme reglene som for all annen etterforskning.
https://www.faktisk.no/artikler/jeppw/de-fleste-anmeldelsene-til-spesialenheten-legges-bort
▼
"I bare tre prosent av fjorårets behandlede anmeldelser, konkluderte Spesialenheten med at noen burde straffes."
Gjøres undersøkelser i saker som blir lagt bort
Spesialenheten oppgir at 64 prosent av anmeldelsene som kom inn i fjor, ble lagt bort uten å bli etterforsket. I 2021 var det 59 prosent av meldingene som ikke var rimelig grunn til å etterforske.
I 2009 ble det satt ned et utvalg som skulle evaluere Spesialenheten. I rapporten «Et ansvarlig politi – Åpenhet, kontroll og læring», står det at også saker som henlegges uten etterforskning, blir undersøkt. De fornærmede ble avhørt i 19 prosent av sakene der det ikke ble satt i gang etterforskning, ifølge rapporten. I åtte prosent av sakene ble vitner avhørt, mens det ble tatt avhør av anmeldte i fem prosent av sakene.
Det gjøres altså undersøkelser, selv om det ikke registreres som en etterforskning.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-12/id560793/?ch=6
▲ "Et ansvarlig politi— Åpenhet, kontroll og læring"
▼
POLITIETS BEREDSKAPSSYSTEM DEL I
Retningslinjer for politiets beredskap
▒
https://pf.no/temaomrader/varsling
▲
"Gi beskjed om uønskede hendelser og kritikkverdige forhold!"
https://www.nrk.no/emne/varslersakene-i-politiet-1.12425858
▲
"Varslersakene i politiet"
https://www.politiforum.no/kronikk-unn-alma-skatvold-varsling/fortsatt-ikke-trygt-a-varsle-i-norsk-politi/226047
▲
"Fortsatt ikke trygt å varsle i norsk politi"
https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-ikke-leve-med-det/76100310
▲
"Kan ikke leve med det"
▲
"et karrieremessig selvmord"
https://pf.no/assets/docs/Interne-varslingsrutiner-for-tillitsvalgte-i-Politiets-Fellesforbund.pdf
▲
"interne varslingsrutiner"
https://pf.no/assets/docs/Varsling-veileder-for-tillitsvalgte.pdf
▲
"veileder for varsling"
https://www.politiforum.no/kronikk/tillitskrise-vi-ma-jobbe-med-losninger/250751
Tillitskrise? Vi må jobbe med løsninger!
Et gammelt ordtak sier at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Politiforums utgave nummer 4 kan gjøre at noen og enhver i politiet kan oppleve seg som del av et mørke. Det settes søkelys på temaet tillit og især tillit til ledere.
Anonymt varsel i politiet: Frykter for folks sikkerhet
Et varsel som Politiforum omtaler beskriver en ekstremt presset situasjon ved operasjonssentralen i Øst politidistrikt. Nå undersøkes arbeidsmiljøet i hele landet.
I et anonymt varsel fra oktober i år, som Politiforum nå omtaler, peker den eller de som står bak brevet på det som skal være flere kritikkverdige forhold ved operasjonssentralen i Øst politidistrikt:
- Publikums sikkerhet skal ha blitt satt i fare.
- Det skal over lengre tid ha pågått systematiske HMS-brudd som gjør at ansatte blir syke.
- Tidligere varslingssaker skal ha blitt ignorert og bevisst trenert.
- Arbeidsgiver beskyldes for manglende evne og vilje til å gjøre noe med arbeidsmiljøproblemene.
Punktene over er basert på en større sak som Politiforum publiserte fredag.
Gjennomgår varselet
NRK har foreløpig ikke fått innsyn i varselet som omtales, men får bekreftet fra Kristin Aga at politiet har mottatt varselet.
Aga er sjef for Felles enhet for operativ tjeneste (FOT). Hun sier de tar varselet på største alvor.
De har nå satt i gang en undersøkelse med eksterne for å gjennomgå påstandene som er fremsatt.
– Jeg er derfor forhindret fra å kommentere dette ytterligere, opplyser Aga.
– Ethvert varsel som blir meldt skal bli behandlet seriøst og på en god måte, sier Per Otto Kolsvik.
Han er nestleder i Politiets Fellesforbund i Øst politidistrikt.
Kolsvik har ikke selv lest varselet som Politiforum omtaler, men sier til NRK at han forventer at saken blir godt belyst.
https://www.politiforum.no/ansatte-blir-syke-pa-operasjonssentralen/253551
«Prosessene rundt både utvelgelse av deltakere og resultater fremstår kamuflerte. Flere av tiltakene arbeidsgiver har «iverksatt» er direkte løgn.
https://www.dagbladet.no/nyheter/fryktkultur-i-politiet-ingenting-har-skjedd/80219005
▲ I fjor lovet justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) å ta tak i fryktkulturen i politiet.
Bakgrunnen var blant annet en rekke avsløringer i VG om dårlig håndtering av varslingssaker og politivarslere som ble fryst ut.
Resultatene fra Politiforums nye spørreundersøkelse antyder at Mehl fortsatt har en lang vei å gå:
Av 3000 politiansatte som svarte, mener 6 av 10 at politietaten er preget av fryktkultur når det kommer til å ytre sin mening internt eller eksternt.
– Vi må våkne opp før det er for sent (politiforum.no)
Hun mener imidlertid det er urovekkende at så mange som seks av ti politiansatte opplyser at de har unnlatt å ytre seg fritt internt av frykt for at det skal få konsekvenser for egen karriere.
Som en ansatt i Møre og Romsdal politidistrikt uttrykker det i Politiforums undersøkelse:
«Klok av skade har jeg valgt å være taus ved svært mange anledninger. Jeg har tidligere valgt å si klart fra om uforsvarlig arbeidsmiljø og fått oppleve gjengjeldelse og utestengelse.»
– Vi må få inn en langtidsplan for norsk politi, men før vi gjør det, må vi vite hva vi planlegger for. Det gamle politirolleutvalget kom med sin utredning i 1981. Vi må ha en fullstendig gjennomgang av hva politiets rolle skal være nå og framover. Ut ifra de utfordringene vi ser for beredskapen framover, kan det hende at rollen til norsk politi har endret seg.
Seks av ti politiansatte mener politiet er preget av en fryktkultur (politiforum.no)
Undersøkelsen ble besvart av nærmere 3000 politiansatte fra både politidistrikter, særorganer og andre enheter i politiet – hvorav omtrent 2400 av dem har politiutdanning og nærmere 500 er sivilt ansatte.
Et flertall av respondentene – nesten 60 prosent – oppfatter at politiet er preget av en fryktkultur, mens halvparten mener det ikke er rom for dem å uttale seg fritt i offentligheten om jobbrelaterte temaer som ikke er omfattet av taushetsplikt eller annen form for konfidensialitet.
«Toppledelsen og HR har nærmest innført en totalitær ledelse. Kritiske synspunkter blir ofte tolket som illojalitet og blir møtt med argumenter som uønsket eller ukultur», hevder en ansatt i Oslo politidistrikt i undersøkelsen.
De siste årene har politiet stått i en rekke profilerte mediesaker hvor politiets innsats har fått kritikk. I Politiforums undersøkelse fikk respondentene spørsmål om hvordan de på generelt grunnlag opplever du at toppledelsen støtter opp om politimannskapene i offentligheten i slike hendelser.
Kun 4,3 prosent svarer at ledelsen gir god og tydelig støtte, mens 55,8 prosent mener ledelsen gir liten eller ingen støtte.
Tillitskrise på verst tenkelig tidspunkt (politiforum.no)
▼
Funnene i Politiforums undersøkelse er, for å bruke et kjent uttrykk, «skakende». For i fravær av tillit, blomstrer misnøye, mistillit og demotivasjon. Det er problemer innad i politiet –
https://www.dagbladet.no/nyheter/politivarsleren-blir-ikke-hort/80127721
▼
Anmeldelser, varsler, henleggelser og fryktkultur. Ansatte i det norske politiet tør ikke å si fra, viser nye undersøkelser.
"Mer rettigheter for mindre ansvar"
● Psykisk helse og rus har vært budsjettvinnere gjennom en årrekke i Norge. Pengene burde heller benyttes til å verne samfunnet mot de uheldige konsekvenser diagnosene til personer innen segmentet psykisk helse og rus påfører samfunnet.
— Hvis du gir for mye menneskerettigheter til én gruppe personer kan det gå ut over menneskerettighetene til andre personer i samfunnet. Denne gruppen innen det populære segmentet mental helse og rus har gjennom lovendringer de siste årene fått betydelige menneskerettigheter som de ikke klarer å ivareta.
Mange av de dikter seg historier om diverse traumer og opplevelser i barndom/oppvekst for å skaffe seg tilgang til trygd. Fordi trygd gir de mer penger å sitte på nettet å plage andre for, enn det slike ellers ville ha fått på sosialhjelp.
Enkelte dikter seg historier om diverse traumer og "opplevelser i barndommen" for å skaffe ryggdekning til trygdemisbruk, salg av narkotika/piller og for å innta ulike former for falske offerroller til å tekkes egne utilstrekkeligheter med.
Det er et ikke ubetydelig problem i Norge at personer med psykiatriske diagnoser får ferdes fritt på nett uten at de har ansvar for sin nettvandel — Slike som hemper sitt kriminelle virke over på visse typer "skjulte diagnoser" for å slippe ansvar og skyldfølelse for det, og som til stadighet er de som skriker høyest om mer rettigheter for mindre ansvar — Det har aldri vært mer rettigheter for mindre ansvar i Norge og kriminalitetsstatistikkene tyder på at visse grupper mennesker i Norge begår mer kriminalitet desto flere rettigheter og frynsegoder de får —
"Skjultheten" i diagnosene de mener de har er oftest bare et skalkeskjul for deres skjulte dagsorden for deres kriminelle virke. Diagnosene opprettes for å forhindre innsyn i hva de egentlig driver med i sin fritid betalt av det offentlige.
Mange av de skriker om behandlingsplasser og mange av de har hatt et enormt høyt antall innleggelser og tjenestetilbud uten at de ser nytten av å oppføre seg ute i samfunnet eller har et ønske selve om å tvungent bytte vennekrets/miljø for å kunne bli friskere og uføretrygdefriere av den grunn.
Hva alle disse "behandlinger" uten formålstjenlige resultat koster samfunnet er det for lite forsket på. Mange såkalte "rusbehandlinger" har ingen nytte fordi hensiktene til ruskokkokasusene er å få "tørke opp litt" og å bo gratis på behandling slik at de sparer mer av trygden å ruse seg på når behandlingene avbrytes.
La oss tørre å se på hvor mange muligheter denne gruppe mennesker får fra samfunnet uten at de selve viser nok takknemlighet og ansvar for sine handlinger!
Det er godt mulig noen av de har hatt det "tøft" i livet, men det er da ingen PLIKT å bli verken rusmisbruker eller mentalt søppel for sine omgivelser av den grunn.
Psykisk helse og rus tror nærmest de har eneretten på motgang og lidelser i samfunnet, men analyserer man hva mange uføre innen segmentet psykisk helse og rus driver med på nettet i sin fritid betalt av det offentlige, er det ingenting som tyder på at de verken trenger mer "forståelse" eller mer midler for sine søppelfaktespill og ruskokkopaktepill. Tvert i mot!
Mange av de er i grunn og bunn underernærte på både tvang og disiplin både hjemmefra og fra det offentlige. Det er DET som er hele "skjulte lidelsen" hos de!!
For må man ikke regne med at de til syvende og sist ER et resultat av sine påklistrede diagnoser for penger og trygden sin skyld, og det staten tross alt betaler de for å være ute blant sine omgivelser?
La det offentlige komme med troverdige statistikker som viser hva mange kasus innen psykisk helse og rus koster samfunnet i kroner og øre, sett opp mot reell nødvendighet av pengebruken ut fra kasusenes eget ønske om å bli trygdefrie og ansvarsfullere individer.
Men kan man egentlig stole på at slikes "egenfølelser" er så veldig mye annet enn hva slikes diagnoser innebærer?
Diagnostiserte nettkriminelle har nærmest frikort til kriminalitet.
https://www.nettavisen.no/nyheter/pod-oppdragsmengden-knyttet-til-psykiatrien-er-en-utfordring-for-politiet-i-hele-norge/s/12-95-3424192946
I 2017 ble det vanskeligere å underlegge pasienter tvungen psykisk helsehjelp. Det kan ha gjort samfunnet mer utrygt, mener beredskapsdirektøren i POD.
– Det er en lovendring med de beste intensjoner, men kan den ha ført til en reduksjon i tryggheten i samfunnet? Vi har ikke svar på det, men det er grunnlag for å ta debatten, sier beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet (POD) til VG.
Etter dette har politiet opplevd en markant økning i antall oppdrag knyttet til psykiatri. I 2016 hadde politiet 37.130 slike oppdrag, mot 53.219 i fjor. Det tilsvarer en økning på drøye 43 prosent.
– Økningen i psykiatrioppdrag oppleves som en utfordring i hele Politi-Norge. Bildet som tegner seg nå, er så markant negativt med tanke på utviklingen at vi er nødt til å ta opp denne debatten, sier beredskapsdirektøren.
https://www.ba.no/politiets-psykiatrioppdrag-doblet-pa-fem-ar-vi-har-stadig-flere-vapnede-oppdrag/s/5-8-1822735
Politiets psykiatrioppdrag doblet på fem år: – Vi har stadig flere væpnede oppdrag
I fjor måtte politiet rykke ut på 4000 oppdrag knyttet til personer med psykisk sykdom. Det er en dobling på fem år.
– Disse tallene understreker at det har blitt stadig flere farlige oppdrag. Vi opplever at det er flere personer som utgjør en risiko vi rett og slett ikke har kontroll på og oversikt over, sier leder for felles enhet for operativ tjeneste i Vest politidistrikt, Gunnar Fløystad.
Da 2022 var et faktum hadde politiet passert 4000 oppdrag knyttet til psykiatri.
– Det betyr flere oppdrag for dagen, sier Fløystad.
I 2017 måtte politiet rykke ut på 1941 psykiatrioppdrag. Da politiet denne uken presenterte tallene for 2021, hadde antallet oppdrag bare økt.
https://tidsskriftet.no/2021/11/leder/tvang-kan-vaere-god-omsorg
https://www.nettavisen.no/nyheter/tvang-kan-sikre-den-beste-behandlingen/s/12-95-3423690993
https://www.aftenposten.no/norge/i/Mgb9m/flere-tiaar-med-utredninger-men-ingen-loesning-for-kriminelle-med-frikort
Flere tiår med utredninger, men ingen løsning for kriminelle med «frikort»
Problemet er blitt utredet i nesten 40 år. Mens syke kriminelle fremdeles får gå fritt rundt i samfunnet, har politikerne nå satt i gang en ny utredning.
Flere tiår med utredninger.
— Likevel har ikke politikerne funnet en løsning på problemet.
Siden 1970-tallet har myndighetene satt i gang minst åtte offentlige utredninger og levert minst tre stortingsinnstillinger og to stortingsproposisjoner som har berørt gruppen. Til tross for dette er gruppen blitt større det siste tiåret, ifølge en av utredningene (Mæland 2008).
https://www.politiforum.no/psykiatri-psykiatrioppdrag/markant-okning-i-psykiatrioppdrag/212372
Markant økning i psykiatrioppdrag
Bare fra 2016 til 2020 har antallet politioppdrag som er knyttet til psykiatri og bistand til helsevesenet økt med cirka 44 prosent.
https://www.politiforum.no/psykiatri-psykisk-helse/antall-politioppdrag-med-psykiatri-oker---et-kraftig-varsko/209027
Flere oppdrag knyttet til psykiatri
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=82739
Det har siden 2014 vært en stor økning i antall oppdrag for politiet som er knyttet til psykiatri og helsevesen.
Nedenfor følger en del lenker - ALLE med psykiatri som tema for kriminelle handlinger utført av personer med diagnoser innen det mentale lytelandskapet.
https://www.vg.no/nyheter/i/WjoawG/kjerkol-helsetjenesten-ikke-god-nok-til-aa-fange-opp-syke-som-kan-vaere-farlige
https://www.vg.no/nyheter/i/bGqa1l/helsevesenet-faar-kritikk-etter-kongsberg-angrepet-en-illusjon-at-vi-kan-ha-et-risikofritt-samfunn
https://www.dagbladet.no/nyheter/dystre-tall---bekymret-for-utviklingen/74607975
https://www.politiforum.no/plivo/gjennomgang-av-samarbeid-mellom-helse-og-politi/220135
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8QRKGW/beredskapsdirektoer-om-alvorlig-psykisk-syke-en-utfordring-i-hele-politi-norge
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7dRoo3/politiet-ropte-varsku-psykisk-syke-vil-utgjoere-en-alvorlig-trussel
