Alla inlägg den 28 maj 2023

:

Kommentera
Av Svenn Dybvik - 28 maj 2023 00:00

https://nettvett.no/personvern/

Verdt å vite om personvern

 

Retten til privatliv har en verdi som er vanskelig å måle. Mange av oss ser verdien først når opplysninger om oss havner på avveier og vi opplever at integriteten vår er truet.

Vi har alle noe vi ikke vil dele med andre. Ikke fordi det er ulovlig eller noe vi må skjule, men rett og slett fordi det er privat. Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og om retten til å bestemme over egne personopplysninger.

Hva er personopplysninger?

En personopplysning er en opplysning eller en vurdering som kan knyttes til en enkeltperson, slik som for eksempel (ikke uttømmende liste):

  • navn,
  • adresse,
  • telefonnummer,
  • e-postadresse,
  • IP-adresse,
  • bilnummer,
  • bilder,
  • fingeravtrykk,
  • irismønster,
  • DNA-profil,
  • hodeform (for ansiktsgjenkjenning), og
  • fødselsnummer (både fødselsdato og personnummer).

Opplysninger om atferdsmønstre er også regnet som personopplysninger. Opplysninger om hva du handler, hvilke butikker du går i, hvilke tv-serier du ser på, hvor du beveger deg i løpet av en dag og hva du søker etter på nettet er alt sammen personopplysninger. En av utfordringene for personvernet er at vi legger igjen så mange digitale spor. Disse opplysningene utnyttes ofte kommersielt uten at du har samtykket til det.

Sensitive personopplysninger er opplysninger om:

  • rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning,
  • at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling,
  • helseforhold,
  • seksuelle forhold, eller
  • medlemskap i fagforeninger.

Les mer her: Hva er personvern?

Felles europeisk personvernregelverk fra 2018

For å styrke tilliten til digitale tjenester og den individuelle innbyggers rettigheter, samt å gjøre det lettere å utveksle personopplysninger over landegrenser, startet EU i 2012 arbeidet med et felles europeisk personvernregelverk. Stikkordene de jobbet utfra var tillit, kontroll, sikkerhet og forenkling. I april 2016 vedtok EU sin personvernforordning; General Data Protection Regulation (GDPR). Den er EØS-relevant som betyr at den også er innført i Norge i 2018. Den norske Personopplysningsloven ble i 2018 justert slik at den innbefatter det europeiske regelverket.

Les mer her: Datatilsynet

De ti viktigste lovendringene fra 2018

Selv om mange av prinsippene i dagens lovverk videreføres, får norske virksomheter flere og strengere plikter enn før. Brudd på reglene kan også gi større økonomiske konsekvenser enn i dag. Dette er de ti viktigste endringene:

 

1. Alle norske virksomheter får nye plikter

Alle virksomheter må sette seg inn i den nye lovgivningen og finne ut hvilke nye plikter som gjelder dem. Ledelsen må sørge for å få på plass rutiner for å overholde de nye pliktene. Alle ansatte må følge de nye rutinene når reglene trer i kraft.

 

2. Alle skal gi god informasjon om hvordan de behandler personopplysninger

Informasjon om hvordan din virksomhet behandler personopplysninger skal være lett tilgjengelig og skrevet på en forståelig måte. Det nye lovverket stiller strengere krav til informasjonens form og innhold enn dagens lovgivning. All informasjon som gis til barn, skal tilpasses barnas forståelsesnivå.

 

3. Alle skal vurdere risiko og personvernkonsekvenser

Dersom et tiltak utgjør en stor risiko for personvernet, må virksomheten også utrede hvilke personvernkonsekvenser det kan ha. Hvis utredningen viser at risikoen er stor og dere selv ikke kan redusere den, skal Datatilsynet involveres i forhåndsdrøftelser.

 

4. Alle skal bygge personvern inn i nye løsninger

De nye reglene stiller krav til at nye tiltak og systemer skal utarbeides på en mest mulig personvernvennlig måte. Dette kalles innebygd personvern. Den mest personvernvennlige innstillingen skal være standard i alle systemer.

 

5. Mange virksomheter må opprette personvernombud

Alle offentlige og mange private virksomheter skal opprette personvernombud. Et personvernombud er virksomhetens personvernekspert, og et bindeledd mellom ledelsen, de registrerte og Datatilsynet. Ombudet kan være en ansatt eller en profesjonell tredjepart.

 

6. Reglene gjelder også virksomheter utenfor Europa

Virksomheter som holder til utenfor Europa må også følge forordningen, dersom de tilbyr varer eller tjenester til borgere i et EU- eller EØS-land. Dette gjelder også om de ikke direkte tilbyr tjenester, men kartlegger adferden til europeiske borgere på nett. De som er etablert i flere land i Europa, skal bare trenge å snakke med personvernmyndighetene i det landet der de har sitt europeiske hovedkvarter.

 

7. Alle databehandlere får nye plikter

Databehandlere er virksomheter som behandler personopplysninger på oppdrag fra den ansvarlige virksomheten. Ofte er det snakk om leverandører av IT-tjenester. De nye reglene pålegger databehandlere å ha rutiner for innsamling og bruk av personopplysninger. Databehandlere skal også si ifra til oppdragsgiveren sin hvis de får instrukser som er i strid med loven. Oppdragsgiver skal også godkjenne databehandlerens underleverandører. Databehandlere kan også bli holdt økonomisk ansvarlig sammen med oppdragsgiver.

 

8. Alle bør samarbeide i egne nettverk og følge bransjenormer

De nye reglene oppmuntrer til sektorvis utforming av retningslinjer og bransjenormer. Om dere følger bransjenormer, vil dere ha de viktigste rutinene på plass. Datatilsynet skal godkjenne bransjenormene.

 

9. Alle får nye krav til avvikshåndtering

Reglene for håndtering av sikkerhetsbrudd blir strengere. Forordningen stiller krav til når det skal varsles, hva varselet skal inneholde og hvem som skal varsles. Kort sagt skal man si fra raskere og oftere enn man gjør i dag.

 

10. Alle må kunne oppfylle borgernes nye rettigheter

Den enkeltes rett til å kreve at hans eller hennes personopplysninger slettes blir styrket. Dette kalles “retten til å bli glemt”. Norske og europeiske borgere vil blant annet kunne kreve å ta med seg personopplysningene sine fra en leverandør til en annen i et vanlig brukt filformat. Dette kalles “dataportabilitet”. De kan også motsette seg profilering. Alle henvendelser fra borgere skal besvares innen en måned.

 

 

Mer informasjon

Hva betyr de nye personvernreglene for din virksomhet?

Hvilke rettigheter har man som enkeltperson?

(Kilde: Datatilsynet)

 

 

 

 

 

 

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/rad-for-analyse-og-sporing-pa-nettsted/ 

 

Råd for analyse og sporing på nettsted

Det finnes mange analyse- og sporingsverktøy på markedet, men det betyr ikke nødvendigvis at det er lovlig å ta dem i bruk på nettstedet ditt. Her er noen råd på veien.


  1. Forhold deg til personvernforordningen (GDPR)

    Når du tar i bruk verktøy for analyse og sporing på nettstedet, må du være forberedt på å følge reglene i personvernforordningen (GDPR). Dette gjelder selv om du ikke kjenner navnet eller identiteten til de som besøker nettstedet ditt. Analyseverktøyene samler nemlig inn mye informasjon om de besøkende som enten alene eller i kombinasjon kan utgjøre personopplysninger.

    En IP-adresse vil som regel i seg selv regnes som en personopplysning. Cookie-ID, lokasjonsdata eller detaljert informasjon om brukernes enheter kan også utgjøre personopplysninger. Ofte blir slik informasjon kombinert med informasjon om de besøkendes adferd på nettstedet, og da regnes også dette som personopplysninger.
    Les mer om personopplysninger.

     

  2. Minimer datainnsamlingen

    Det er ikke lov å samle inn flere personopplysninger enn du faktisk har behov for. Dersom du i dag har et analyseverktøy som samler inn opplysninger som du ikke bruker til noe, bryter du loven. Velg et analyseverktøy som bare gir deg den informasjonen du trenger og faktisk har nytte av.

    Det er heller ikke lov å lagre personopplysninger lenger enn nødvendig.
    Les mer om dataminimering, lagringsbegrensning og de andre personvernprinsippene.

     

  3. Ikke stol på at cookie-banneret redder deg

    Det er ulike regler for henholdsvis plassering av nettkapsler/cookies og behandling av personopplysninger. Et cookie-banner som bare oppfyller minimumskravene etter de norske cookie-regelverket, gir deg ikke lov til å bruke personopplysningene til de besøkende etter personvernforordningen. Du må da ha et såkalt behandlingsgrunnlag for å behandle personopplysninger. Det vil si at det ikke er fritt fram å behandle brukernes personopplysninger.
    Les mer om behandlingsgrunnlagene.

    Dersom du baserer analyse og sporing på samtykke, må du huske at personvernforordningen setter mange krav for at et samtykke skal være gyldig. For eksempel kreves det en aktiv handling (slik som å trykke på en knapp eller lignende). Det må være like lett å takke nei som å takke ja, og brukere som ikke samtykker, må ikke bli utsatt for negative konsekvenser. Brukerne må forstå hva de eventuelt samtykker til, og det må være mulig å trekke tilbake samtykket. Hvis nettstedet skal bruke personopplysninger til flere formål, skal det også være mulig å samtykke til hvert formål separat.
    Les mer om samtykke.

     

  4. Unngå at andre kan bruke personopplysninger fra nettstedet

    Ofte må du lese tjenestevilkårene nøye for å forstå hva slags verktøy du har med å gjøre. Noen verktøy behandler bare personopplysninger på virksomhetens vegne og slik eieren av nettstedet bestemmer. Andre verktøy tar forbehold om at de selv kan bestemme over personopplysningene eller kan bruke dem for sine egne formål.

    Det krever nøye vurderinger for å at bruk av verktøy i den sistnevnte situasjonen blir lovlig. Med andre ord er det stor fare for å trå feil hvis du ikke vet hva du holder på med. Vår anbefaling er derfor å velge verktøy som lover å bare behandle personopplysninger på dine vegne og slik du bestemmer.

     

  5. Noen nettsider krever mer forsiktighet enn andre

    Noen personopplysninger har særlig beskyttelse etter personvernforordningen. Det kan være opplysninger om noens helse, legning, seksuelle forhold, religion, etnisitet, politiske oppfatning eller filosofiske overbevisning. Dette kaller vi «særlige kategorier personopplysninger». Det skal mer til for å kunne behandle denne typen opplysninger lovlig nettopp fordi de er sensitive.

    På noen nettsteder kan de besøkendes adferd i seg selv avsløre særlige kategorier personopplysninger. Det kan for eksempel være nettsteder som tilbyr tjenester innen psykisk helsehjelp, som selger medisiner eller som er rettet mot visse minoriteter. Vår klare anbefaling er at slike nettsteder unngår sporings- og analyseverktøy som behandler personopplysninger, siden det skal lite til for å bryte loven i slike tilfeller.

    Datatilsynet er også bekymret over bruk av sporingsverktøy på offentlige nettsteder. En undersøkelse gjennomført av Teknologirådet (tekologiradet.no) viste at mange offentlige nettsider bruker sporingsverktøy som er inngripende og/eller som kan tillate tredjeparter å bruke personopplysningene til egne formål. Undersøkelsen tyder på at flere offentlige organer ikke følger loven i dag. Det offentlige bør imidlertid gå foran som et godt eksempel. Dessuten er det i samfunnets interesse at alle tør å oppsøke viktig informasjon fra offentlige organer, uten frykt for overvåking og sporing.

     

  6. Unngå at personopplysninger flyter til utrygge land

    Mange verktøy har kontor eller underleverandører i land utenfor EU/EØS. Dette må du undersøke før du tar i bruk verktøyet. I utgangspunktet er det nemlig ikke lov å overføre personopplysninger ut av EU/EØS. Fjerntilgang fra et land utenfor EU/EØS regnes som en overføring.

    Sjekk tjenestevilkårene og se etter følgende:
    - Kan data sendes til eller behandles i et land utenfor EU/EØS?
    - Tilbyr verktøyet fjernsupport fra et land utenfor EU/EØS?
    - Tar verktøyet forbehold om at det kan utlevere data til myndighetene i et land utenfor EU/EØS?

    Hvis ja: Dersom det aktuelle landet står på lista over land og områder med et tilstrekkelig beskyttelsesnivå, er det OK å bruke verktøyet. Se oversikten her. Dersom landet det er snakk om er USA, sjekk om virksomheten står på lista over godkjente virksomheter.

    Dersom det aktuelle landet derimot ikke står på lista over land og områder med tilstrekkelig beskyttelsesnivå, er situasjonen adskillig mer komplisert. Det krever grundige vurderinger og eventuelt tekniske tiltak for å bruke løsningen lovlig i slike tilfeller. Dersom du ønsker å begi deg ut på dette arbeidet, har vi laget en veileder som forklarer hva reglene krever. Hvis ikke, bør du se deg om etter et annet verktøy.

     

  7. Vær åpen

    De besøkende har rett til informasjon om hvordan du behandler personopplysningene deres. Pass på at du gir ærlig og enkelt forståelig informasjon om dette. Hvis du synes det er ubehagelig å fortelle hva du faktisk gjør med de besøkendes data, er det et tegn på at du kanskje burde endre praksis.
    Les mer om hva du må gi informasjon om.

     

  8. Respekter de besøkendes rettigheter

    Når du behandler de besøkendes personopplysninger, har de en rekke rettigheter. For eksempel har de rett til innsyn i egne data, og de kan noen ganger også be om sletting. Du må være i stand til å behandle slike forespørsler innen én måned. Det kan være at de registrerte må oppgi tilleggsinformasjon for at du skal være i stand til å finne igjen dataene deres i verktøyet.
    Les mer om plikten din til å legge til rette for at de besøkende skal kunne ivareta rettighetene sine
    Vi har også laget en oversiktsside med enkeltpersonenes rettigheter.

     

  9. Les deg opp – og ikke vær redd for å spørre om hjelp

    Det finnes flere plikter i personvernforordningen som ikke er nevnt her – for eksempel når det gjelder hvilke formål du kan bruke personopplysninger til eller informasjonssikkerhet og avvikshåndtering.
    Vi har laget en samleside med alle virksomhetens plikter etter GDPR som kan være til hjelp i arbeidet.

    Dersom du synes det er vanskelig å forstå veiledningene, kan du eventuelt ringe veiledningstjenesten vår.

     

     

     

     

     

     

Åndsverkloven skal sikre inntekter til kunstnere og opphavere, og er vår viktigste kulturlov.

 

Ny åndsverklov trådte i kraft 1. juli 2018.

▼

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40

Norske myndigheter har trappet opp kampen mot piratkopiering og varemerkeforfalskning.

 

Nettstedet velgekte.no skal bidra til å redusere spredning av piratkopierte og varemerkeforfalskede produkter blant forbrukere og næringsliv.

 

Opphavsretten beskytter kreativt og skapende arbeid. Beskyttelsen innebærer at rettighetshaverne selv bestemmer hvordan arbeidet skal brukes, og gjør det mulig å leve av kreativt arbeid. Ulovlig kopiering og tilgjengeliggjøring av opphavsrettslig beskyttede produkter utgjør en alvorlig trussel mot inntektsgrunnlaget til alle som jobber innenfor kreative næringer.

 

Nettstedet velgekte.no ble opprettet i 2015 av Patentstyret, Kulturdepartementet og Tollvesenet etter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og gir blant annet informasjon om regelverket knyttet til nedlasting og deling av digitale produkter som musikk, film og programvare.

 

Hvorfor er piratkopiering problematisk?

 

Piratkopiering og varemerkeforfalskning er bevisst etterlikning av et varemerke, et opphavsrettslig beskyttet verk, et design eller et patent.

 

Opphavsrettigheter, varemerker, design og patenter kalles "immaterielle rettigheter". Det engelske uttrykket er "intellectual property rights" (IPR). Immaterielle rettigheter gir innehaveren en enerett til å produsere, markedsføre, importere og selge produktene. Eneretten varer i en viss tidsperiode, og kan anses som en belønning for kreativ innsats.

 

Ved piratkopiering kan forbrukere bli lurt til å tro at produktet er fremstilt av den som sitter med rettigheten, for eksempel fordi varen er merket med rettighetshaverens varemerke. Forbrukerne kan også velge å kjøpe en kopivare selv om de forstår at den er falsk. Ved kjøp av en piratkopiert vare vet du ikke hva du kjøper, fordi varene er produsert utenfor varemerkeinnehaveren og myndighetenes kontroll. Piratvirksomhet omfatter også å tilby kopier og nedlastninger av opphavsrettslig beskyttede verk uten at den som sitter med rettighetene har godkjent det.

 

Piratkopi, replika, fake, vareforfalskninger, kopivarer – ordene brukes litt om hverandre i Norge. På engelsk brukes counterfeiting (varemerkeforfalskninger) om uautorisert kopiering av et originalt produkt, mens piracy brukes om ulovlig nedlastning og kopiering av verk som er beskyttet av opphavsrett, f. eks bøker, filmer, musikk og software. Det er ikke så viktig hvilket begrep man velger å bruke.

 

Piratkopiering er ulovlig. Det er blitt et samfunnsproblem som utvanner kjente merker, og gjør at de som lager ekte varer mister sine inntekter. Du vil vel ikke at din favorittdesigner skal gi opp eller at det bandet du liker best skal slutte å lage musikk? Det gjelder å støtte de som lager ekte og lovlige varer, og ikke de som bare snylter og hermer etter andre. Noen merker er nærmest blitt synonymer for trygghet og kvalitet. De har kanskje en lang historie og innehaveren av merkenavnet har brukt store summer på tekniske nyvinninger, produktsikkerhet, testing av materialer og et attraktivt design. Kopisten kommer rett inn fra sidelinjen uten å ha brukt penger på annet enn å lage en billig kopi. Dette ødelegger både ryktet og livsgrunnlaget for produsenten av det kjente merket.

 

Relevant regelverk

 

Her finner du en oversikt over relevante lover og forskrifter. Lenkene går til Lovdata.

▼

https://www.velgekte.no/fakta-og-regelverk/relevante-regelverk/

 

 

 

Hvorfor er det viktig å beskytte immaterielle rettigheter og verdier?

 

Immaterielle rettigheter sikrer kreative personer, innovatører og virksomheter avkastning for deres innsats, og er derfor en avgjørende faktor for vekst og innovasjon i Norge.

 

Ved å gi folk et insentiv til å være kreative og innovative sikrer immaterielle rettigheter økonomisk vekst som også skaper og beskytter et stort antall arbeidsplasser.

▼

https://www.velgekte.no/fakta-og-regelverk/utvalgte-sporsmal/

 

 

 

Om opphavsrett

 

Hovedregelen er at den enkelte rettighetshaver har rett til å bestemme om og hvordan åndsverket skal gjøres tilgjengelig for andre.

 

Dette innebærer at rettighetshaveren gis en enerett til å fremstille kopier (eksemplar) av verket og å gjøre det tilgjengelig for andre (allmennheten). Som hovedregel krever slik kopiering og tilgjengeliggjøring at det gis tillatelse fra rettighetshaveren. Eneretten gjelder uavhengig av hvordan kopieringen eller tilgjengeliggjøringen skjer. Bruk av verk ved hjelp av digital teknologi er omfattet.

 

 

 

Kopiering til privat bruk

 

Et eksempel på dette er adgangen til å kopiere til privat bruk, som utgjør en helt sentral avgrensning av opphavers enerett. Adgangen til slik kopiering følger naturlig av prinsippet om at opphavsrettslig regulering skal avgrenses mot handlinger som skjer innenfor det private området. Muligheten til slik kopiering gjelder imidlertid ikke dersom kilden det kopieres fra er ulovlig, for eksempel ved tilgjengeliggjøring i fildelingsnettverk uten samtykke fra rettighetshaver.

 

Normal nettlesing kan også skje uten hinder av eneretten.

 

 

 

Hensynene bak loven

 

Beskyttelsen som opphavsretten gir er bl.a begrunnet i å sikre opphavsmenn og utøvende kunstnere muligheter til å få inntekter av sitt skapende arbeid, samt at de som investerer i slikt innhold skal få betalt. En grunntanke er at opphavsrett vil stimulere til kreativitet og produksjon av nye kulturprodukter i samfunnet. Lovens vern er altså ikke bare begrunnet i hensynet til den enkelte rettighetshaver, men også i at skapende virksomhet er i samfunnets interesse.

 

 

 

Konsekvenser

 

Du kan bli straffet med bøter eller fengsel for overtredelse av åndsverkloven. I tillegg kan du komme i erstatningsansvar. Det samme gjelder hvis man medvirker til en overtredelse. Domstolene kan også forby handlinger som medfører fortsatt overtredelse av opphavsretten (forbudsdom).

 

Ved opphavsrettskrenkelser på internett, kan domstolene bestemme at en rettighetshaver som kan sannsynliggjøre krenkelse av opphavsretten fra en bestemt IP-adresse, skal få utlevert identiteten til det abonnementet som kan knyttes til krenkelsen. Dette gjør det mulig for rettighetshavere å håndheve opphavsretten også på internett.

▼

https://www.velgekte.no/nedlasting/om-opphavsrett/

Allmänt · ‽IT · ∴ · interrobangit · § · §IT
Dela · Kommentera  
Ovido - Quiz & Flashcards