Alla inlägg den 1 oktober 2023
Kapittel 9.5.2 Barns rettigheter i digitale flater
Personvernskommisjonen anbefaler at regjeringen nedsetter et lovutvalg for å gjennomgå og foreslå endringer i regelverket for å beskytte barn og unge i digitale flater. Medietilsynet støtter forslaget, og mener dette bør prioriteres. I dag er forbrukerlovgivningen spredt over flere ulike lover, og ulike tilsynsmyndigheter har tilsynsansvar. Medietilsynet mener at et klart og oversiktlig forbrukerregelverk, som særlig hensyntar barns sårbarhet, er et viktig virkemiddel for å styrke barns forbrukerog personvern i møte med kommersiell utnyttelse og markedsføring på nett.
Medietilsynet mener imidlertid det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av alle sektorspesifikke lovverk som skal beskytte barn på nett for å avdekke mangler og handlingsrom. Det vises til at lovverket knyttet til beskyttelse av barn på nett er fragmentert og bærer preg av å være utformet i en tid før internett og sosiale medier var en integrert og viktig del av barns liv. Etter Medietilsynets vurdering adresserer ikke dagens lovverk de utfordringene som barn møter i dagens medievirkelighet. Dette gjelder både utfordringer knyttet til vern av privatliv og personvern, retten til ytringsfrihet og deltagelse, og retten til beskyttelse mot skadelig og/eller ulovlig innhold. Ettersom mange av utfordringene er globale og flere av de største aktørene er utenfor norsk jurisdiksjon, mener Medietilsynet det er hensiktsmessig å se et slikt arbeid opp mot lovgivningsprosesser i EU, herunder implementeringen av Digital Services Act (DSA), Digital Markets Act (DMA), regelverket for elektronisk ID (eIDAS) samt forslaget til forordning om kunstig intelligens (AI Act).
Kapittel 9.5.3.2 Barns personvern og andre rettigheter
Personvernkommisjonen uttaler at barns personvern må ivaretas i digitale tjenester slik at barna kan utøve andre rettigheter, som retten til meningsdannelse, sosialt samvær og informasjonssøk. Personvernet skal ikke være en hindring for disse rettighetene, men må være komplementært.
Medietilsynet er enig med kommisjonen i at barn ikke bør settes i situasjoner hvor de må gi opp retten til personvern for å kunne utøve øvrige rettigheter. Uttalelsen illustrerer imidlertid noen av de utfordringene foreldre og barn står i, blant annet når det gjelder spørsmål om barn og sosiale medier. Sosiale medier er i dag en integrert del av barns liv, og en viktig arena for utøvelse av retten til ytringsfrihet, tilgang til informasjon og sosial deltagelse. Samtidig er barn og unge en populær målgruppe for kommersielle aktører, og de store sosiale medieplattformenes forretningsmodell innebærer at barns personopplysninger samles inn og brukes til målrettet markedsføring. Et valg om barnet skal få være på sosiale medier eller ikke, blir dermed i realiteten et valg om man skal gi fra seg retten til personvern og utsette barnet for profilering og målrettet markedsføring, eller om man skal gi opp andre rettigheter som retten til deltagelse og ytrings- og informasjonsfrihet.
En særlig utfordring Medietilsynet ønsker å trekke frem i denne sammenheng, er foreldres dilemma knyttet til om barnet skal få lov til å være på sosiale medier før fylte 13 år. Etter personopplysningsloven18 kan barn selv samtykke til behandling av sine personopplysninger i sosiale medier fra de er fylte 13 år. Før dette må foreldrene samtykke for at tjenesten skal ha lov til å behandle personopplysninger om barnet. Nesten halvparten av norske niåringer og 56 prosent av tiåringene bruker sosiale medier.19 Dette til tross for at de fleste store sosiale medier-tjenestene opererer med 13-årsgrense. Ettersom få av de store plattformene tilbyr løsninger for foreldresamtykke, innebærer dette at et flertall oppgir feil alder for å sikre barna tilgang til tjenestene. Dette er det enkelt å få til, ettersom ingen av plattformene krever noen form for verifisering for å bekrefte alder. Noen av barna får tilgang til tjenestene med foreldrenes samtykke, andre etablerer en konto på egenhånd. Dette innebærer at mange barn, trolig også barn i sårbare livssituasjoner, mottar målrettet innhold som ikke er beregnet på dem. I Medietilsynets undersøkelse Digitale dilemmaer20 , kommer det frem at frykten for barnets utenforskap er en hovedmotivasjon for at mange foreldre tillater sosiale medier før barna har fylt 13 år. Mange opplever også aldersgrensene som forvirrende21 . I undersøkelsen fremkommer det videre at flere foreldre føler seg alene om den digitale oppdragelsen, og at det kan være vanskelig å orientere seg når det gjelder anbefalinger. Noen etterlyser også tydeligere råd og veiledning fra det offentlige.
Digitaliseringen medfører en gjennomgripende endring i samfunnsstrukturene, der det er vanskelig både for foreldre og regulerende myndigheter å få full oversikt over reelle utfordringer og risikoer. Når den teknologiske utviklingen drives av kommersielle aktører hvor valutaen er persondata, mener Medietilsynet det er problematisk å overlate alle sider av regulering og beskyttelse av barn til foreldrene.
Medietilsynet vurderer at det er nødvendig med tydeligere og mer koordinerte anbefalinger og løsninger fra det offentlige, for å kunne bistå foreldre med nødvendig støtte til å håndtere den digitale foreldrerollen. Kritisk medieforståelse er en viktig del av dette. Men Norge bør også stille tydeligere krav til de store globale aktørene, slik at de tar ansvar for sine mindreårige brukere. Medietilsynet mener det er et paradoks at 13-årsgrensen på sosiale medier, som opprinnelig har sitt utgangspunkt i en lov som skulle beskytte barn mot innsamling av persondata22, i realiteten «fritar» plattformene for ansvar for mindreårige brukere. Medietilsynet anbefaler norske myndigheter å utnytte handlingsrommet i DSA, slik at noe av ansvaret for å beskytte barn og unge flyttes fra foreldrene og over til plattformene. Videre mener Medietilsynet det er viktig at norske myndigheter prioriterer arbeidet med å gjennomføre endringene i regelverket for elektronisk ID (eIDAS), som skal gjøre det lettere å verifisere alder.
18 Lov av 15.06.2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger § 5 jf. Personvernforordningen art. 6 nr. 1 jf. Personvernforordningen art. 8 nr. 1
19 Medietilsynet: Barn og medier 2022
20 Medietilsynet: Digitale dilemmaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier, 7. februar 2023
21 Ibid
22 Den amerikanske loven The Children's Online Privacy Protection Act (COPPA) gjør det forbudt for internettplattformer å samle inn persondata om barn under 13 år for annonsemålretting og sporing
Kapittel 9.5.3.4 Foreldres deling av bilder av barn
En annen utfordring Personvernkommisjonen peker på, er barns personvernsutfordringer i møte med foreldre og andre barn, herunder uønsket bildedeling og bruk av digitale verktøy for å overvåke barn. Kommisjonen anbefaler at personvernutfordringer knyttet til innhold delt av foreldre og andre barn skal forebygges ved kompetanseheving, blant annet gjennom undervisning.
Medietilsynets undersøkelse Digitale dilemmaer tyder på at det både blant barn og foreldre er lav bevissthet om barns rett til privatliv i det digitale.23 Medietilsynet er derfor enig i at det er viktig å øke kompetansen når det gjelder personvernutfordringer knyttet til innhold delt av foreldre og andre barn. Samtidig er det etter Medietilsynets vurdering en utfordring at regelverket knyttet til spørsmål om barns samtykkekompetanse er uoversiktlig og til dels uklart. Det er viktig at regelverket knyttet til barns samtykkekompetanse er tilgjengelig for, og kan forstås av, barn. I denne forbindelse mener Medietilsynet at Barnelovsutvalgets forslag om å lovfeste barns rett til å nekte deling av personopplysninger bør følges opp.
Kapittel 9.5.3.5 Foreldres kommersielle eksponering av barn i sosiale medier
Personvernkommisjonen mener at foreldre ikke bør publisere barns personopplysninger, inkludert bilder, for kommersielle formål på nett. Etter Medietilsynets vurdering er dette en viktig problemstilling, og regelverket på feltet bør gjennomgås. Medietilsynet mener imidlertid at spørsmålet bør utredes nærmere før det tas stilling til et generelt forbud på dette området. Det er naturlig å se en slik utredning i sammenheng med kommisjonens forslag om å nedsette et lovutvalg for å gjennomgå og foreslå endringer i regelverk for å beskytte barn og unge i digitale flater. Eventuelle reguleringer på dette området må ses opp mot retten til ytringsfrihet, foreldreansvaret, hensynet til barnets beste og retten til privatliv og personvern.
Kapittel 9.5.3.6 Foreldres overvåkning av barn
Personvernkommisjonen anbefaler at Barneombudet utvikler en veileder for barn og foreldre for å styrke forståelsen av barns rett til personvern i familiære forhold. Medietilsynet er enig i at det er viktig å styrke denne forståelsen, men stiller spørsmål ved om en veileder er beste fremgangsmåte. Medietilsynet viser til at det utvikles en rekke veiledere og lignende tiltak som skal nå ut til foreldre og barn, men som ser ut til å ha begrenset rekkevidde og effekt. Det er viktig at offentlige tiltak koordineres og utformes slik at de når målgruppene. Medietilsynet mener at det offentliges kommunikasjonskanaler bør gjennomgås med et systematisk og helhetlig blikk, og at behovet for nye kommunikasjonsformer/kanaler for å nå foreldre og barn bør vurderes.
23 Medietilsynet: Digitale dilemmaer – en undersøkelse om barns debut på mobil og sosiale medier, 7. februar 2023
Merknader til kapittel 13
13.3.1 Samarbeid mellom tilsyn
Medietilsynet støtter Personvernkommisjonens anbefaling om å styrke dialogen og samarbeidet mellom norske tilsynsmyndigheter på det digitale området. Kommisjonen viser til stortingsmelding 25 (2018-2019), hvor det ble foreslått å «etablere eit nasjonalt samarbeidsforum for å styrkje tilsynet på digitalområdet, etter modell av det europeiske Digital Clearinghouse».24 Formålet var å «effektivisere handsaminga av enkeltsaker, unngå dobbeltarbeid og samstundes sikre ei heilskapleg tilnærming til forbrukarutfordringane i den digitale økonomien»25 . Forbrukertilsynet fikk i 2021 i oppdrag å etablere et slikt tilsynsforum, og til å «vurdere hensiktsmessig innretning på samarbeidsforumet og utfordringer på digitalområdet». Forumet består i dag av Forbrukertilsynet, Konkurransetilsynet og Datatilsynet. For å lykkes med ambisjonen om en helhetlig tilnærming til forbrukerutfordringer i den digitale økonomien, bør flere tilsyn som arbeider innen det digitale feltet innlemmes i forumet, noe Medietilsynet tok initiativ til i 2022.
Medietilsynet anbefaler imidlertid at det etableres et formalisert norsk tilsynssamarbeid innenfor digitalområdet, med et mandat som går utover forbrukerrettighetene. Et slikt samarbeid kan bidra til å sikre norske interesser og en helhetlig tilnærming til utviklingen og håndhevingen av europeiske regelverk. Et tilsvarende tilsynsforum er blant annet etablert i Storbritannia26 og i Irland. Det irske forumet er opprettet som en oppfølging av myndighetenes digitale strategi.27
Teknologi og reguleringen av teknologi går på tvers av ulike tilsyns ansvarsområder. Dette har gitt et behov for tilsynssamarbeid innenfor de ulike regelverkene. Et eksempel er forordningen for digitale tjenester (DSA), som omfatter varer, tjenester og innhold. Siden regelverket dekker ulike tilsynsområder, skal det etableres nasjonale koordinatormekanismer i alle EU- og EFTA-land, der det legges opp til et samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter innenfor rammene av DSA.
Et annet eksempel er DMA, et regelverk som berører flere sektorer. For å koordinere innsatsen vil det etableres en høynivågruppe som består av europeiske konkurransemyndigheter (ECN), mediemyndigheter (ERGA), telekommyndigheter (BEREC), datamyndigheter (EDPB) og forbrukermyndigheter (CPC),28 for å bistå Europakommisjonen i en effektiv håndheving av regelverket. Norske tilsynsmyndigheter deltar i de respektive europeiske organene, som gir et behov for koordinering mellom norske tilsynsmyndigheter.
Medietilsynet foreslår at et formalisert norsk tilsynssamarbeid har et videre mandat enn forbrukervernet og går utover eksisterende samarbeid under de enkelte bestemmelsene, slik som i DSA. Et formalisert samarbeid vil føre til en bedre koordinering og informasjonsutveksling om utvikling og håndheving av europeiske regelverk innen digitalfeltet. Medietilsynet anbefaler derfor at det etableres et formalisert tilsynssamarbeid i Norge, slik det er gjort i Storbritannia og Irland.
24 Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, kap 6.8
25 Ibid.
26 https://ico.org.uk/about-the-ico/what-we-do/digital-regulation-cooperation-forum/
27 https://www.comreg.ie/regulators-welcome-national-digital-strategy/
28 Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC), the European Data Protection Supervisor (EDPS), the European Data Protection Board (EDPB), the European Competition Network (ECN), the Consumer Protection Cooperation Network (CPC), og the European Regulators Group for Audiovisual Media Services (ERGA).
