Rett til sletting
https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/den-registrertes-rettigheter/rett-til-sletting/
I enkelte tilfeller kan du kreve at personopplysninger om deg slettes. Dette kalles noen ganger «retten til å bli glemt».
Med mindre et av unntakene gjelder (se lenger ned), kan du kreve sletting av opplysningene dine i følgende tilfeller:
- Dersom du benytter deg av din rett til å protestere mot bruk av personopplysningene dine .
- Dersom virksomheten behandler personopplysningene dine fordi du har gitt samtykke og du trekker tilbake samtykket.
- Dersom du er mindreårig og har brukt en digital tjeneste, slik som sosiale medier.
- Dersom det ikke lenger er nødvendig å beholde opplysningene dine – formålet med opplysningene er oppnådd.
- Dersom opplysningene har blitt innhentet ulovlig.
- Dersom virksomheten har sletteplikt etter loven.
Virksomheten skal gjennomføre sletting uten ugrunnet opphold og normalt senest innen én måned.
Sletting av søketreff i søkemotorer
Du kan også søke om sletting av søketreff som kommer opp når noen søker etter navnet ditt i søkemotorer slik som Google. Om du har rett til sletting, kommer an på en sammensatt vurdering. Les mer om hvordan du ber Google om sletting
Unntak
Retten til å kreve sletting gjelder ikke i følgene tilfeller:
- Personopplysningene inngår i en ytring som er vernet av ytrings- og informasjonsfriheten.
- Lagring er nødvendig for arkivering i allmenhetens interesse, vitenskapelige eller historiske forskningsformål eller statistiske formål. Unntaket gjelder bare dersom sletting i alvorlig grad vil hindre at målene nås. Videre sier personvernforordningen artikkel 89 at disse typene behandling av personopplysninger må ha tiltak og garantier for å vareta den enkeltes personvern.
Les mer om journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære formål - Virksomheten har lagringsplikt etter lov (for eksempel bokføringsplikt).
- Lagring er nødvendig for visse typer bruk innen helsetjenesten (etter personvernforordningen artikkel 9).
- Lagring er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav.
Virksomheten har plikter dersom den har utlevert opplysninger
Dersom du har rett til sletting og virksomheten på et tidligere tidspunkt har utlevert opplysninger om deg til noen andre, har den normalt plikt til å si fra til mottakeren eller mottakerne om slettingen. Du har også rett til å få vite hvem som har mottatt opplysningene (artikkel 19).
Der opplysningene har blitt offentliggjort, skal virksomheten ta rimelige skritt for å informere andre som linker til eller har kopiert opplysningene, om at du har bedt om sletting.
Dine rettigheter
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-3#gdpr/a17
Artikkel 17.Rett til sletting («rett til å bli glemt»)
1. Den registrerte skal ha rett til å få personopplysninger om seg selv slettet av den behandlingsansvarlige uten ugrunnet opphold, og den behandlingsansvarlige skal ha plikt til å slette personopplysninger uten ugrunnet opphold dersom et av de følgende forhold gjør seg gjeldende:
a. personopplysningene er ikke lenger nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for,
b. den registrerte trekker tilbake samtykket som ligger til grunn for behandlingen, i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a), og det ikke finnes noe annet rettslig grunnlag for behandlingen,
c. den registrerte protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 1, og det ikke finnes mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen, eller den registrerte protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 2,
d. personopplysningene er blitt behandlet ulovlig,
e. personopplysningene må slettes for å oppfylle en rettslig forpliktelse i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt,
f. personopplysningene er blitt samlet inn i forbindelse med tilbud om informasjonssamfunnstjenester som nevnt i artikkel 8 nr. 1.
2. Dersom den behandlingsansvarlige har offentliggjort personopplysningene og i henhold til nr. 1 har plikt til å slette personopplysningene, skal vedkommende, idet det tas hensyn til tilgjengelig teknologi og gjennomføringskostnadene, treffe rimelige tiltak, herunder tekniske tiltak, for å underrette behandlingsansvarlige som behandler personopplysningene, om at den registrerte har anmodet om at nevnte behandlingsansvarlige skal slette alle lenker til, kopier eller reproduksjoner av nevnte personopplysninger.
3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom nevnte behandling er nødvendig
a. for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet,
b. for å oppfylle en rettslig forpliktelse som krever behandling i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt,
c. av hensyn til allmennhetens interesse på området folkehelse i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav h) og i) og artikkel 9 nr. 3,
d. for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 i den grad rettigheten nevnt i nr. 1 sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås, eller
e. for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav.
Artikkel 18.Rett til begrensning av behandling
1. Den registrerte skal ha rett til å kreve av den behandlingsansvarlige at behandlingen begrenses dersom et av de følgende forhold gjør seg gjeldende:
a. den registrerte bestrider riktigheten av personopplysningene, i en periode som gjør det mulig for den behandlingsansvarlige å kontrollere riktigheten av personopplysningene,
b. behandlingen er ulovlig og den registrerte motsetter seg sletting av personopplysningene og isteden anmoder om at bruken av personopplysningene begrenses,
c. den behandlingsansvarlige ikke lenger trenger personopplysningene til formålet med behandlingen, men den registrerte har behov for disse for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav,
d. den registrerte har protestert mot behandling i henhold til artikkel 21 nr. 1 i påvente av kontrollen av om hvorvidt den behandlingsansvarliges berettigede grunner går foran den registrertes.
2. Dersom behandlingen er blitt begrenset i henhold til nr. 1, skal slike personopplysninger, bortsett fra lagring, bare behandles med den registrertes samtykke eller for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav eller for å verne en annen fysisk eller juridisk persons rettigheter eller av hensyn til viktige allmenne interesser i Unionen eller en medlemsstat.
3. En registrert som har oppnådd begrensning av behandlingen i henhold til nr. 1, skal underrettes av den behandlingsansvarlige før nevnte begrensning av behandlingen oppheves.
Artikkel 19.Underretningsplikt i forbindelse med retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandling
Den behandlingsansvarlige skal underrette enhver mottaker som har fått utlevert personopplysninger, om enhver retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen utført i samsvar med artikkel 16, artikkel 17 nr. 1 og artikkel 18, med mindre dette viser seg å være umulig eller innebærer en uforholdsmessig stor innsats. Den behandlingsansvarlige skal underrette den registrerte om nevnte mottakere dersom den registrerte anmoder om det.
Artikkel 20.Rett til dataportabilitet
1. Den registrerte skal ha rett til å motta personopplysninger om seg selv som vedkommende har gitt til en behandlingsansvarlig, i et strukturert, alminnelig anvendt og maskinlesbart format og skal ha rett til å overføre nevnte opplysninger til en annen behandlingsansvarlig uten at den behandlingsansvarlige som personopplysningene er gitt til, hindrer dette, dersom
a. behandlingen er basert på samtykke i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a) eller en avtale i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), og
b. behandlingen utføres automatisk.
2. Når den registrerte utøver sin rett til dataportabilitet i henhold til nr. 1, skal vedkommende, når det er teknisk mulig, ha rett til å få overført personopplysningene direkte fra en behandlingsansvarlig til en annen.
3. Utøvelse av rettigheten nevnt i nr. 1 i denne artikkel berører ikke artikkel 17. Nevnte rettighet får ikke anvendelse på behandling som er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt.
4. Rettigheten nevnt i nr. 1 skal ikke ha negativ innvirkning på andres rettigheter og friheter.
Sletting av personopplysninger
Tjenesten din har plikt til å legge til rette for at forbrukere får ivaretatt sine rettigheter, slik som retten til sletting. Du har imidlertid også plikt til å vurdere sletting av eget tiltak. Hvis avtaleforholdet med forbrukeren avsluttes, vil det normalt ikke lenger være grunnlag for eller nødvendig å behandle personopplysningene til forbrukeren – avtalen er avsluttet, og formålet med opplysningene er oppnådd.
Det er forbudt å oppbevare personopplysninger lengre enn det som er nødvendig for formålet de ble samlet inn for. Det vil si at når formålet er nådd, skal opplysningene slettes, selv om forbrukeren ikke har bedt om det. I noen tilfeller kan man imidlertid ha plikt til å ta vare på opplysningene i lengre tid, for eksempel etter bokførings- loven.
Husk:
- Informer om retten til sletting på en kortfattet, lett forståelig og lett tilgjengelig måte.
- Sørg for å ha systemer og rutiner som sikrer at virksomheten din på eget tiltak gjennomfører fortløpende sletting dersom personopplysningene ikke lenger er nødvendige å behandle.
- Slett opplysningene av eget tiltak dersom behandlingen er basert på samtykke og forbrukeren trekker tilbake samtykket sitt, eller dersom behand- lingen er basert på avtale og avtalen avsluttes, med mindre opplysningene samtidig behandles for andre formål basert på andre behandlingsgrunnlag.
- Legg til rette for at forbrukeren kan bruke retten til sletting på en enkel måte.
- For eksempel bør det legges til rette for at slike henvendelser kan gjøres
elektronisk. - Hvis vilkårene for sletting er oppfylt, må du slette opplysningene så raskt som mulig, og normalt innen én måned. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, må du si fra om dette innen den samme tidsfristen.
- Gi begrunnelse dersom du gir avslag på anmodning om sletting, og gi samtidig informasjon om retten til å klage avslaget inn for Datatilsynet.
- Ikke ta gebyr for å slette personopplysninger om forbrukere.
Regler om sletting følger av personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav e, artikkel 17 og artikkel 25 nr. 2, jf. pol. § 1.
Reglene om hvordan rettigheter skal imøtekommes, herunder regler om tidsfrister og betaling, følger av artikkel 12.
https://lovdata.no/artikkel/fire_nye_avgjorelser_fra_datatilsynet_om_kameraovervakning/3400
Retten til privatliv og krav til berettiget interesse
Kameraovervåkning av det offentlige rom eller annens private eiendom vil som en hovedregel kunne utgjøre et brudd på den enkeltes rett til privatliv. I tillegg vil kameraovervåkning, eller deling av slike opptak, kunne involvere behandling av personopplysninger dersom kameraet fanger opp identifiserte eller identifiserbare personer. I slike tilfeller må den som overvåker ha et behandlingsgrunnlag i GDPR artikkel 6 for at behandlingen skal være lovlig. Dersom overvåkingen går ut på å samle inn sensitive personopplysninger, for eksempel ved at stedet man overvåker er uløselig knyttet til sensitive forhold, gjelder enda strengere regler. Mest aktuelt i denne sammenhengen er berettiget interesse etter GDPR artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Bestemmelsen gir rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger dersom det er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den enkeltes personvern. Tre kumulative vilkår må være oppfylt. Kameraovervåkningen eller behandlingen av kameraopptak må for det første være for et formål knyttet til virksomhetens berettigede interesse. Videre må kameraovervåkingen være et nødvendig tiltak for å ivareta den berettigede interessen. Dette innebærer at det ikke må finnes andre mindre personverninngripende tiltak som kan oppnå det formålet. Til sist må det foretas en interesseavveining mellom virksomhetens berettigede interesser på den ene siden og hensynet til individenes rett til personvern på den andre.
Datatilsynet har hittil i år drøftet kravet til berettiget interesse i fire saker om kameraovervåkning. I alle sakene kom Datatilsynet til at det forelå brudd på GDPR.
https://lod.lovdata.no/journal/2023/1/m-1289/Deling_av_bilder_av_ansatte_–_krav_om_samtykke?
Deling av bilder av ansatte – krav om samtykke?
En arbeidsgiver vil kunne ha interesse av å dele bilder av sine ansatte i ulike sammenhenger, for eksempel publisering av bilder internt (typisk på selskapets intranett) og publisering i eksterne kanaler. For virksomheter som primært selger de ansattes kompetanse, slik som advokat- og konsulentselskaper, vil slik publisering være av særlig interesse.
Bildedeling reiser flere personvernrettslige problemstillinger. I denne artikkelen vil vi begrense oss til å se nærmere på et av de viktigste spørsmålene, nemlig behandlingsgrunnlag. GDPR oppstiller ulike behandlingsgrunnlag, som alle er likestilte. De mest aktuelle i denne sammenhengen er samtykke og berettiget interesse.
Datatilsynet: Utgangspunktet er samtykke
I Datatilsynets veiledning om deling av bilder fremgår det at man i utgangspunktet må be om samtykkefør publisering av bilder hvor en eller flere bestemte personer er hovedmotivet (såkalte portrettbilder).
Dette standpunktet gjelder tilsynelatende uavhengig av om bildet deles i en lukket gruppe (f.eks. på Facebook) eller om bildet gjøres åpent tilgjengelig på internett (f.eks. på virksomhetens hjemmeside eller via åpne grupper på sosiale medier).
https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/personvern-pa-arbeidsplassen/bilder-ansatte_nett/
Bilder av ansatte på inter- eller intranett
Arbeidsgiveren din skal i utgangspunktet be om ditt samtykke før det publiseres bilder av deg på virksomhetens nettsider. Dette gjelder både når nettsidene det er snakk om er åpne (internett) eller interne i virksomheten (intranett).
Portrettbilder
Når hovedmotivet i et bilde er en eller flere personer, defineres det som et portrettbilde. Arbeidsgiveren må som regel hente inn samtykke fra de ansatte hvis det skal publiseres portrettbilder av dem på internett eller intranett, for eksempel i forbindelse med en telefonliste.
Situasjonsbilder
Situasjonsbilder fra arrangementer i regi av arbeidsgiver, og som ikke er et portrett, kan derimot legges på virksomhetens intranett uten samtykke fra de ansatte. Eksempler på situasjonsbilder er bilder fra julebord eller bedriftsidrettsdag. Dette gjelder ikke dersom arbeidsgiver har grunn til å tro at de som er på bildene ikke vil ønske at bildene blir publisert. Arbeidsgiver skal også ta bort bildene dersom de som er avbildet ber om det.
Som hovedregel bør derfor arbeidsgiveren alltid be om samtykke fra de ansatte til publisering av bilder der de ansatte blir identifisert.
Les mer om bilder på nett i vår generelle veiledning
Les mer
https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/
Utestengt fra brukerkontoen din?
Mange sender klage til Datatilsynet fordi brukerkontoen deres, for eksempel på sosiale medier, har blitt blokkert av en eller annen – noen ganger ukjent – grunn. Dersom du opplever dette, bør du lese dette først.
Vanligvis er kontoer blokkert fordi brukeren er mistenkt for å ha brutt vilkårene til tjenesten – altså ha gjort noe som bryter med tjenestens retningslinjer. Vilkårene er en del av avtalen mellom brukeren og tjenesten.
Datatilsynet har ikke myndighet til å avgjøre om en slik utestengelse er riktig eller lovlig. Vi kan heller ikke beordre en tjeneste til å oppheve blokkeringen og gjenåpne en bestemt konto.
Mulige personvernproblemstillinger
I saker der en brukerkonto har blitt blokkert, kan det imidlertid oppstå personvernutfordringer. Her er noen typiske problemstillinger:
- Selv om brukerkontoen har blitt blokkert, har du i utgangspunktet fortsatt rett til innsyn i dine egne personopplysninger. Det inkluderer i prinsippet også vurderinger om hvorfor du har blitt utestengt.
Merk at innsynsretten ikke er absolutt – det finnes en rekke unntak, for eksempel at innsynsretten må balanseres opp mot andres rettigheter. Dersom du blir nektet innsyn, skal du få en begrunnelse med henvisning til et av unntakene.
Dersom du ikke får svar på forespørselen om innsyn innen én måned, eller dersom tjenesten avslår innsyn uten å gi en korrekt begrunnelse, kan det være et brudd på reglene, og saken kan klages inn til oss.
- Selv om en brukerkonto har blitt blokkert, har du i flere tilfeller rett til sletting av personopplysningene dine.
Vær oppmerksom på at du ikke har rett til sletting i alle tilfeller. For eksempel er det ingen rett til å få opplysninger slettet hvis videre lagring er nødvendig av hensyn til tjenestens juridiske forpliktelser, eller hvis personopplysningene er nødvendige for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav.
Likevel, når du ber om sletting, må tjenesten gi informasjon om hva de har gjort for å møte forespørselen. Dersom tjenesten ikke sletter personopplysningene, må den gi en begrunnelse og vise hvilket unntak den har basert avslaget på.
Dersom du ikke får svar på forespørselen innen én måned, eller dersom tjenesten avslår slettingen uten å gi en korrekt begrunnelse, kan dette være et brudd på reglene som kan klages inn til oss.
- Selv om en brukerkonto har blitt blokkert, har du rett til retting dersom du mener at personopplysningene dine i tjenesten er uriktige. Dette kan spesielt være aktuelt hvis du, gjennom en innsynsbegjæring, finner ut at du har blitt utestengt på uriktig grunnlag. Det kan også være aktuelt dersom brukerkontoen din er knyttet til feil e-postadresse eller telefonnummer.
Merk at dette ikke gjelder der tjenesten har basert vurderingen på riktige fakta, men der du er uenig i reaksjonen.
Som for de andre rettighetene, må tjenesten normalt svare på retteforespørselen innen én måned, og dersom forespørselen ikke blir besvart, skal du ha en begrunnelse med et unntak i loven. Hvis ikke disse reglene følges, kan du klage til Datatilsynet.
- Beslutningen om å blokkere en konto, kan være basert en helautomatisk avgjørelse, noe som betyr at ingen mennesker har vært involvert i avgjørelsen. I dette tilfellet har du i det minste rett til å få en menneskelig vurdering. Tjenesten må altså tilby en mulighet til å få avgjørelsen om utestengelse gjennomgått av en person.
Som ellers skal du normalt få svar innen én måned, og eventuelle avslag skal begrunnes. Hvis ikke kan du klage til oss.
- Tjenesten skal legge til rette for at du kan utøve personvernrettighetene dine. Det betyr at tjenesten må oppgi et kontaktpunkt for hvor du kan henvende deg, for eksempel en e-postadresse eller et kontaktskjema, og det skal være enkelt for en normal brukere å finne frem.
Ofte kan er det lagt opp til at man kan utøve rettighetene sine når man er inne på brukerkontoen sin. Hvis du er utestengt fra brukerkontoen, må tjenesten tilby en annen måte du kan komme i kontakt med dem på.
Hvis du ikke finner et kontaktpunkt, kan dette være et brudd på personvernreglene, og det kan være noe du kan klage til oss på.
Vær oppmerksom på at informasjonen over er generell veiledning om personvernspørsmål i sammenheng med utestengelse fra brukerkontoer på nettjenester. Å avgjøre om et brudd på personvernlovgivningen faktisk har skjedd, krever en grundig vurdering av fakta i hver enkelt sak.
Hvis du sender inn en klage til oss, vennligst oppgi følgende:
- Hvilke(n) av rettighetene ovenfor gjelder klagen din?
- Gi en detaljert beskrivelse av hva som har skjedd.
- Legg ved kopi av kommunikasjonen du har hatt med tjenesten om personvernrettighetene dine.
Dersom du ikke oppgir denne informasjonen, kan saken din bli forsinket eller avvist. Igjen minner vi om at Datatilsynet ikke kan hjelpe deg med selve utestengelsen.
Dersom du vil sende klage
Vanligvis krever det internasjonalt samarbeid å behandle saker om nettjenester. Det betyr at dersom du klager til oss, vil den mest sannsynlig bli videresendt til en annen datatilsynsmyndighet i EØS, men Datatilsynet i Norge vil fortsatt være kontaktpunktet ditt under hele saksbehandlingen.
Vær også oppmerksom på at disse rettighetene gjelder fysiske personer. Juridiske personer eller offentlige organer som har brukerkontoer på sosiale medier eller liknende, har ikke rettigheter etter personvernforordningen og kan dermed ikke sende inn klage til oss.
https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/personvern-i-sosiale-nettsamfunn/
Personvern i sosiale medier
Ulike sosiale nettsamfunn har system som skal gi deg som bruker kontroll over hva du vil dele med andre. Du bør tenke gjennom hvilke opplysninger som er private og hvilke du vil dele.
Råd om sosiale medier og personvern
- Undersøk om nettsamfunnet har en personvernerklæring. Gå gjennom den.
- Sett deg inn i avkrysningsvalg du har for å beskytte dine opplysninger. Ta deg tid til å teste ut hvordan de ulike profilinnstillingene virker i praksis.
- Gi ikke fra deg hele e-postadresseboka til aktørene bak nettsamfunnet, og i alle fall ikke passordet til din e-postkonto.
- Benytt en e-postadresse du uten større bryderi kan erstatte dersom du senere skulle oppleve å bli utsatt for spam, eller andre uønskede henvendelser via e-post.
- Du er selv ansvarlig for all informasjon du legger ut på profilen din. Legg ikke ut bilder eller personopplysninger om andre uten først å ha spurt dem om lov.
- Vær forsiktig med å legge ut opplysninger om politisk oppfatning, tro og seksuell legning om andre. Dette er i norsk og europeisk personvernlovgivning regnet som sensitive personopplysninger.
- Det du ikke ville sagt om deg selv eller andre i en større forsamling av kjente og ukjente personer, bør du heller ikke publisere på Internett. Opplysninger du gir i ”fortrolighet” til venner på din profil, kan lett bli klippet ut og benyttet i helt andre sammenhenger.
- Sjekk om de som står bak nettsamfunnet kan bistå deg med å få fjernet krenkende bilder og personopplysninger. Bruk muligheten om du finner åpenbart krenkende og sjikanerende innhold. Dersom innholdet er så ekstremt at det må fjernes raskt bør du kontakte politiet på hjemstedet ditt.
Les mer om uønskede hendelser og hvordan du kan gå frem dersom du opplever dette på dubestemmer.no, en nettside primært for barn og unge, men med mange gode tips.
Sjikane, trusler og spredning av andres personopplysninger på Internett kan være straffbart. Straffeloven, åndsverksloven og personopplysningsloven, er tre lover som regulerer disse forholdene.
Det kan også være lurt å reflektere over følgende:
- Selv om aktørene bak nettsamfunnet tilsynelatende har en god personvernpolicy vet du egentlig ingenting om dem og deres intensjoner i dag, eller i fremtiden. Nettsteder forandrer seg hele tiden, og kan få ny funksjonalitet, finne nye markedsmuligheter eller få nye eiere. Facebook forbeholder seg retten til å endre vilkår og personvernpolicy når som helst. Se derfor for deg muligheten for at de personopplysningene du har lagt ut kan bli utlevert og benyttet til helt andre formål, uten at du kan gjøre noe for å forhindre det.
- Er det uproblematisk at aktøren bak nettsamfunnet samler inn informasjon om deg også fra andre nettsteder, blogger, chattelinjer, andre brukere og lignende slik enkelte aktører ønsker?
- Du må regne med at eierne av nettsamfunnet lagrer all informasjon om deg i ubestemt tid, også etter at du har slettet profilen din.
- Husk at det blir dannet detaljerte profiler som sier svært mye om deg og dine venners interesser og adferd, og ikke minst også relasjonene dere i mellom. Dette er informasjon som kan være svært interessant for kommersielle aktører, ”stalkers”, kriminelle og andre.
- Tåler alt innholdet som du legger ut i profilen din å bli sett av skolens ledelse, arbeidsgiver, politiet eller fremmede personer? Husk at bilder og personopplysningene du legger ut lett kan klippes ut og bli sett av andre langt utenfor din nære vennekrets.
- Vær forberedt på at det du legger ut av kommentarer og synspunkter i prinsippet blir liggende tilgjengelig på Internett for alltid, også etter at du selv kanskje har endret dine oppfatninger og ståsted.
https://www.datatilsynet.no/om-datatilsynet/arsmeldinger/arsrapport-for-2022/
