Alla inlägg under juni 2023

:

Av Svenn Dybvik - 25 juni 2023 00:00

Dataportabilitet

Gjennom retten til dataportabilitet har forbrukere rett til å få utlevert opplysninger om seg selv som de selv har gitt til tjenesten din. Retten til dataportabilitet skal gjøre det enklere for forbrukeren å bytte eller bruke flere tjenesteleverandører samtidig, og dermed forhindre at forbrukere låses til en tjeneste eller tilbyder.

Retten til dataportabilitet gjelder kun opplysninger du har behandlet på bakgrunn av samtykke eller at de var «nødvendig for å gjennomføre en avtale». Videre må det være snakk om data som forbrukeren aktivt har gitt til tjenesten, eller rådata om observert aktivitet, slik som logger og historikk. Retten gjelder ikke bearbeidede data, slik som dine egne analyser og profiler.

 

Husk:

  • Informer om retten til dataportabilitet på en kortfattet, lett forståelig og lett tilgjengelig måte.
  • Legg til rette for at forbrukeren kan bruke retten til dataportabilitet på en enkel måte.
    - For eksempel bør det legges til rette for at slike henvendelser kan gjøres
    elektronisk.
  • Hvis vilkårene om dataportabilitet er oppfylt, må du utlevere opplysningene så raskt som mulig, og normalt senest innen én måned. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, må du si fra om dette innen den samme tidsfristen.
  • Utlever opplysningene i et strukturert, alminnelig anvendt og maskinlesbart format, slik at disse kan overføres til en annen tjenesteleverandør.
  • Gi begrunnelse dersom du gir avslag på anmodning om dataportabilitet, og gi samtidig informasjon om retten til å klage avslaget inn for Datatilsynet.
  • Ikke ta gebyr for å imøtekomme kravet om dataportabilitet.
  • Ikke oversend opplysningene ukryptert, for eksempel via en ukryptert e-post.

 


Retten til dataportabilitet følger av personvernforordningen artikkel 20, jf. pol. § 1.



Reglene om hvordan rettigheter skal imøtekommes, herunder regler om tidsfrister og betaling, følger av artikkel 12.



Plikten til informasjonssikkerhet følger av artikkel 5 nr. 1 bokstav f og artikkel 32.

 

 

 

 

 

 

Rett til dataportabilitet

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/den-registrertes-rettigheter/rett-til-dataportabilitet/


Retten til dataportabilitet er en rettighet som skal styrke kontrollen din over egne personopplysninger. Dette gjør at kan du få utlevert personopplysninger om deg selv og gjenbruke dem som du vil på tvers av ulike systemer og tjenester.


Retten til dataportabilitet innebærer:


Med retten til dataportabilitet kan du få utlevert personopplysninger om deg og gjenbruke disse som du vil på tvers av ulike systemer og tjenester.


Dataportabilitet skal gjøre det lettere å bytte tjenesteleverandør. Du skal enkelt kunne ta med deg opplysningene dine til den leverandøren som tilbyr de beste vilkårene.


Opplysningene skal utleveres i et maskinlesbart og vanlig brukt filformat. Du kan kreve at personopplysningene dine overføres direkte til den nye tjenesteleverandøren når dette er teknisk mulig.


Med retten til dataportabilitet kan du flytte persondata fra en tjenesteleverandør til en annen på en trygg og sikker måte.


Din rett til dataportabilitet gjelder kun hvis opplysningene du ønsker utlevert er samlet inn på bakgrunn av samtykke eller kontrakt.


Rettigheten gjelder kun opplysninger som du selv har gitt til virksomheten. Dette gjelder for eksempel opplysninger som du bevist og aktivt har gitt fra deg, for eksempel i forbindelse med opprettelse av en brukerkonto. Det gjelder også opplysninger som er samlet inn fra deg gjennom aktiv bruk av en tjeneste, for eksempel data om dine løpeturer (puls, tid, lokasjon) samlet inn fra deg når du bruker en treningsapp.


Personopplysninger som tjenesteleverandøren ikke har samlet inn direkte fra deg, er ikke omfattet av denne retten. Dette gjelder blant annet opplysninger som tjenesteleverandøren har utledet basert på din aktive bruk av tjenesten. Dette er ikke opplysninger som er avgitt direkte av deg, men som virksomheten selv har opprettet basert på analyse av din bruk av tjenesten.


Du har krav på å få dataene utlevert så raskt som mulig, og senest innen en måned.


Opplysningene skal sendes til deg kryptert. Du bør sende opplysningene videre på samme måte som du fikk dem.


Virksomheten må kunne fastslå din identitet før de utleverer opplysningene dine til deg.


Virksomheter har ikke lov til å ta gebyr for å imøtekomme kravet om dataportabilitet

 

 

 

 

 

 

Bilder på nett (1)

https://slettmeg.no/bilder-pa-nett/


Enhver som publiserer bilder på nettet må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser, samt det ulovfestede personvernet. Det innebærer at man i utgangspunktet ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildene som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger.


Situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, eller hendelser som har allmenn interesse. Det gjelder også unntak fra samtykkekravet der avbildningen har aktuell og allmenn interesse, men her er grensen for det lovlige vanskelig. Det som imidlertid er sikkert er at kjente personer har mindre vern enn andre, men også kjente personer har et vern.

 

 

Bilder på nett (2)

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/bilder-pa-nett/


Når du skal publisere eller dele bilder eller film der personer er motivet, må du tenke gjennom om det du gjør er lovlig. Som en hovedregel, kan det for eksempel være lurt å alltid be om samtykke først.


Hvis det oppstår en konflikt, er det den som har delt bildene eller filmen som må bevise at et gyldig samtykke virkelig er gitt.


Bilder eller film av personer

Bilder som viser en eller flere bestemte personer, altså bilder der de enkelte personene er hovedmotivet kalles også portrettbilder. Dersom du skal publisere slike bilder på nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres. Dette gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av personens dødsår. Det gjelder også film/video, og det gjelder enten du selv har tatt bildene eller bare videreformidler dem.


Dersom det gjelder bilder av barn eller andre personer som ikke kan gi gyldig samtykke selv, må foresatte gi samtykke på disse sine vegne.


Klassebilder er også definert som portrettbilder siden det er personene som er hovedmotivet. Hvis en skole ønsker å publisere klassebilder på sine hjemmesider, kan dette bare gjøres dersom det er innhentet et godkjent samtykke.


Les mer om samtykke for skoler, barnehager og andre virksomheters bruk av bilder av barn.


Samtykke skal hentes inn FØR bildet eller filmen deles. Deler du familiebilder eller festbilder av omgangskretsen med andre, må du derfor ha samtykke fra alle som kan identifiseres på bildene. Dette gjelder selvsagt uansett om bildene publiseres på en hjemmeside, på en blogg, på sosiale medier eller andre nettsider. Det gjelder også om bildene deles i åpne eller lukkede grupper (slik som Facebook-grupper med flere medlemmer), og det gjelder direktestreaming selv om ingenting lagres. Brudd på disse reglene kan være straffbart.

 

 

 

 

 

 

Identitetskrenkelse

https://slettmeg.no/straffbart-pa-internett/


Det er straffbart å bruke en annen persons identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annes identitet for å oppnå  uberrettiget vinning eller påføre en annen tap eller ulempe. Det kan f.eks gjelde opprettelse av en falsk profil på internett. 10. desember 2010 trådde en ny bestemmelse i staffeloven om identitetskrenkelse i kraft.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 202.Identitetskrenkelse
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

a. oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller
b. påføre en annen tap eller ulempe.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

 

 

 

 

 

 

Hacking

https://slettmeg.no/straffbart-pa-internett/


Det er straffbart å uberettiget skaffe seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler. Straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Hacking er dermed omfattet av denne straffebestemmelsen. Dersom hackingen er utført for å skaffe noen en uberettiget vinning, eller gjerningspersonen har voldt skade ved å skaffe seg eller bruke opplysningene vedkommende har fått gjennom hackingen, heves strafferammen til fengsel i inntil 2 år.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 201.Uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv.
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som med forsett om å begå en straffbar handling uberettiget fremstiller, anskaffer, besitter eller gjør tilgjengelig for en annen

a. passord eller andre opplysninger som kan gi tilgang til databasert informasjon eller datasystem, eller
b. dataprogram eller annet som er særlig egnet som middel til å begå straffbare handlinger som retter seg mot databasert informasjon eller datasystem. På samme måte straffes den som uten forsett om å begå en straffbar handling besitter et selvspredende dataprogram, og besittelsen skyldes uberettiget fremstilling eller anskaffelse av programmet.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 204.Innbrudd i datasystem
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved å bryte en beskyttelse eller ved annen uberettiget fremgangsmåte skaffer seg tilgang til datasystem eller del av det.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 205.Krenkelse av retten til privat kommunikasjon
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget

a. og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til,
b. bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler,
c. åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet, eller
d. hindrer eller forsinker adressatens mottak av en meddelelse ved å skjule, endre, forvanske, ødelegge eller holde meddelelsen tilbake.
0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

 

 

 

 

 

 

Dokumentforfalskning/bruk av falskt dokument

https://slettmeg.no/straffbart-pa-internett/


Hvis noen har forfalsket en signatur for å skaffe seg tilgang på facebook konto eller annet, så er det straffbart eventuelt ved å sende/levere inn et slikt dokument og dermed ha brukt dokumentet. Straffen for å benytte et falsk dokument er bøter eller fengsel i opptil 2 år. Dette står i straffelovens § 361.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 361.Dokumentfalsk
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

a. ettergjør eller forfalsker et dokument, eller anskaffer et ettergjort eller forfalsket dokument med forsett om bruke det eller la det fremstå som ekte eller uforfalsket,
b. rettsstridig bruker et dokument som nevnt i bokstav a og lar det fremstå som ekte eller uforfalsket, eller
c. utsteder et dokument og uriktig tillegger seg en stilling som er av vesentlig betydning for dokumentets bevisverdi, og lar dokumentet fremstå som riktig.
Med dokument menes i dette kapittel en informasjonsbærer som gjelder et rettsforhold eller ellers egner seg som bevis for et rettsforhold.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/


§ 362.Mindre dokumentfalsk

Når straffverdigheten er liten, straffes dokumentfalsk med bot. Ved denne avgjørelsen skal det særlig legges vekt på


a.hvilken verdi handlingen gjelder,

b.om den har hatt til følge skade eller uleilighet for noen,

c.i hvilken utstrekning den er resultat av planlegging.

0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

🔗

§ 363.Dokumentødeleggelse mv.

:

Av Svenn Dybvik - 18 juni 2023 00:00

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/personvernprinsippene/


Personvernprinsippene


Personopplysningsloven inneholder både rettigheter og plikter. Felles for alle reglene er at de bygger på noen grunnleggende prinsipper. Alle som behandler personopplysninger må opptre i samsvar med disse prinsippene.


Prinsippene gir på ulike måter uttrykk for at behandling av personopplysninger skal skje på en måte som i størst mulig grad sikrer forutsigbarhet og forholdsmessighet for enkeltmennesket.


Her er en kort gjennomgang av personvernprinsippene:


Lovlig, rettferdig og gjennomsiktig


At behandlingen av personopplysninger må være lovlig innebærer først og fremst at det må finnes et rettslig grunnlag for en planlagt behandling av personopplysninger. Personvernforordningen har en liste over rettslige grunnlag og minst ett av disse må være oppfylt for at behandlingen skal være lovlig. Prinsippet om lovlighet kan også sies å inkludere alle de øvrige prinsippene og reglene for behandling av personopplysninger som en behandlingsansvarlig må oppfylle.


At behandlingen av personopplysninger må skje rettferdig betyr at den skal gjøres i respekt for de registrertes interesser og rimelige forventninger. Behandlingen skal være forståelig for de registrerte og ikke foregå på skjulte eller manipulerende måter. Gjennomsiktig betyr i denne sammenheng at bruken av personopplysninger skal være oversiktlig og forutsigbar for den opplysningene gjelder. Gjennomsiktighet bidrar til å skape tillit og det setter enkeltpersonen i stand til å bruke sine rettigheter og ivareta sine interesser.


Formålsbegrensning


Personopplysninger skal kun behandles for spesifikke, uttrykkelige, angitte og legitime formål. Det betyr at ethvert formål med behandling av personopplysninger skal identifiseres og beskrives presist. Alle formål skal være forklart på en måte som gjør at alle berørte har samme forståelse av hva personopplysningene skal brukes til. At formålet skal være legitimt innebærer at det i tillegg til å ha et rettslig grunnlag også skal være i samsvar med øvrige etiske og rettslige samfunnsnormer. Personopplysninger kan ikke gjenbrukes til formål som er uforenelig med det opprinnelige formålet.


Dataminimering


Prinsippet om dataminimering innebærer å begrense mengden innsamlede personopplysninger til det som er nødvendig for å realisere formålet med innsamlingen. Dersom personopplysninger ikke er nødvendige for å oppnå formålet, skal man heller ikke samle dem inn.


Riktighet


Personopplysninger som behandles skal være korrekte, og skal om nødvendig oppdateres. Dette betyr at den behandlingsansvarlige må sørge for å straks slette eller rette personopplysninger som er uriktige ut i fra de formålene de er samlet inn for.


Lagringsbegrensning


Prinsippet om lagringsbegrensning innebærer at personopplysninger skal slettes eller anonymiseres når de ikke lenger er nødvendige for formålet de ble innhentet for.


Integritet og konfidensialitet


Personopplysninger skal behandles slik at opplysningenes integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet beskyttes. Dette betyr at den behandlingsansvarlige må sørge for å iverksette tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger.


Ansvarlighet


Prinsippet om ansvarlighet understreker ansvaret for å opptre i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger. Dette ansvaret ligger på alle virksomheter som behandler personopplysninger. Det er ikke nok å bare ha ansvar – man må vise at man tar ansvar. Det betyr at virksomheten må kunne dokumentere at den har gjennomført tiltak for å etterleve personvernforordningen. Virksomheten må opptre proaktivt og etablere alle nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for å sikre at regelverket etterleves til enhver tid.

 

 

 

 

 

 

https://lod.lovdata.no/journal/2023/2/m-994/Ny_rettspraksis_om_definisjonen_av_personopplysninger

Ny rettspraksis om definisjonen av personopplysninger

 

Vilkårene for at det skal foreligge en personopplysning

"Domstolen la til grunn at to kumulative vilkår må være oppfylt for at det skal foreligge personopplysninger som definert i GDPR:

For det første må det være snakk om en opplysning om en fysisk person(på engelsk: «related to»). Vilkåret er oppfylt dersom opplysningens innhold knytter seg til en person, men også dersom formålet knytter seg til en person eller dersom resultatet av bruken vil ha innvirkning på en person.

Det er interessant å merke seg at domstolen slo fast at noens meninger kan være personopplysninger,

For det andre, må de fysiske personene som opplysningene handler om være identifiserte eller identifiserbare."

 

 

 

 

 

 

https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/personvernprinsippene/grunnleggende-personvernprinsipper/


Grunnleggende personvernprinsipper

Reglene for behandling av personopplysninger bygger på noen grunnleggende prinsipper. Alle som behandler personopplysninger må opptre i samsvar med disse prinsippene. Denne veilederen er en utredning av personvernprinsippene slik de er beskrevet i personvernforordningens artikkel 5. Veilederen baserer seg også på artikkel 6 og 9.


Lovlig, rettferdig og gjennomsiktig

Behandling av personopplysninger må være lovlig


Det må finnes et rettslig grunnlag for den behandlingen en virksomhet ønsker å gjøre. Forordningens artikkel 6 regulerer i hvilke tilfeller det skal anses lovlig å behandle personopplysninger. Minst ett av vilkårene i denne bestemmelsen må være oppfylt for at behandlingen er tillatt. Dersom det behandles sensitive personopplysninger må i tillegg minst ett av vilkårene i artikkel 9 være oppfylt.

Eksempler på tiltak for å oppnå lovlighet

  • Tiltak som sørger for at behandlingen ikke går ut over det rettslige grunnlaget. Hvis behandlingen er basert på samtykke bør det for eksempel etableres tiltak for å kontrollere hva det er gitt samtykke til og settes tekniske sperrer for all behandling som går ut over dette.
  • Sørge for å skille mellom hvilke opplysninger som er nødvendig å behandle for å levere tjenesten, og hvilke andre opplysninger det kan være valgfritt å oppgi for å få tilgang til utvidede tjenester.
  • Behandling av personopplysninger må skje rettferdig
  • Behandlingen av personopplysninger skal gjøres i respekt for de registrertes interesser og rimelige forventninger. Behandlingen skal dessuten være gjennomsiktig og forståelig for de registrerte, den skal ikke foregå på fordekte eller manipulerende måter.

Eksempler på tiltak for å oppnå rettferdighet


  • Tiltak som sørger for å ivareta rettigheter og friheter for de registrerte etter personvernregelverket og andre grunnleggende rettigheter. Eksempler på andre rettigheter er ytringsfrihet, tankefrihet, bevegelsesfrihet, likhet for loven, retten til frihet, samvittighet og religionsfrihet.
  • Tiltak som gjør resultater fra automatiserte avgjørelser forutsigbare og forståelige. For eksempel åpenhet om profilering og hvilke opplysninger som er avgjørende for at enkeltpersoner blir delt inn i ulike kategorier.

Behandling av personopplysninger skal være gjennomsiktig

  • Behandling av personopplysninger skal være oversiktlig og forutsigbar for den registrerte. Den det behandles opplysninger om skal være informert om dette.
  • Gjennomsiktighet bidrar til å skape tillit og det setter den registrerte i stand til å bruke sine rettigheter og ivareta sine interesser.

Eksempler på tiltak for å oppnå lovlighet

  • Ha funksjonalitet for interaksjon mellom behandlingsansvarlig og den registrerte, slik at det gjøres enkelt for den registrerte å tilegne seg informasjon om hvordan personopplysningene behandles.
  • Ha funksjonalitet for å gi informasjon om hvilke opplysninger som behandles, hva de brukes til og mulighet for de registrerte til å gjøre seg kjent med sine rettigheter og hvordan de skal utøve disse.
  • Ha en personvernerklæring på virksomhetens nettsider med generell informasjon om virksomhetenes personvernpolicy.

Formålsbegrensning
Personopplysninger skal kun behandles for spesifikke, uttrykkelige, angitte og legitime formål
Ethvert formål med behandling av personopplysninger skal identifiseres og beskrives presist. Alle formål skal være forklart på en måte som gjør at alle berørte har samme entydige forståelse av hva personopplysningene skal brukes til. At formålet skal være legitimt innebærer at det i tillegg til å ha et rettslig grunnlag også skal være i samsvar med øvrige etiske og rettslige samfunnsnormer.

Eksempler på tiltak

  • Tiltak som gjør at det eksplisitt blir tatt stilling til hva slags prosessering av personopplysninger som er innenfor de angitte formål, og hva som ikke er det. Etablering av tekniske sperrer mot prosessering som ikke er innenfor formålet, for eksempel utlevering.
  • Tiltak som sikrer at det som standard kun behandles opplysninger til det som er forutsatt fra starten.
  • Tiltak som sikrer at det som standard kun behandles personopplysninger som er nødvendig for hvert spesifikke formål med behandlingen.
  • Personopplysninger kan ikke gjenbrukes til formål som er uforenelig med det opprinnelige
  • Personopplysninger kan gjenbrukes til nye formål, dersom det nye formålet er forenelig med det opprinnelige formålet som personopplysningene ble samlet inn for, og det foreligger et rettslig grunnlag for den nye behandlingen. Dersom behandlingen ikke er forenelig med det opprinnelige formålet, kan personopplysningene bare behandles dersom de registrerte har samtykket til viderebehandlingen, eller behandlingen er hjemlet i lovgivning med formål å ivareta hensynene i artikkel 23 nr. 1.

Sentrale momenter i vurderingen av om en behandling er uforenelig med det opprinnelige formål er:

  • om det er forbindelse mellom opprinnelig og nytt formål
  • i hvilken sammenheng opplysningene er samlet inn
  • personopplysningenes art, for eksempel om det behandles sensitive personopplysninger
  • mulige konsekvenser av den tiltenkte viderebehandlingen
  • om opplysningene blir beskyttet ved hjelp av for eksempel kryptering eller pseudonymisering

Eksempler på tiltak

  • Tiltak som sørger for å identifisere gjenbruk av personopplysninger som ikke er forutsatt fra innsamlingstidspunktet.
  • Tiltak for å gjøre en vurdering av om gjenbruksformål er uforenelig med opprinnelige formål.
  • Tiltak for å stoppe behandling av personopplysninger som har formål som er uforenelige med opprinnelig formål.

Merk: Gjenbruk av personopplysninger til arkivformål i allmenhetens interesse, vitenskapelige eller historiske forskningsformål eller til statistiske formål er ikke uforenelig med opprinnelig formål dersom behandlingen er underlagt nødvendige garantier.

Eksempler på tiltak

  • Tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre at det ikke behandles mer opplysninger enn nødvendig (dataminimering).
  • Tekniske tiltak for å gjennomføre pseudonymisering når formålet kan oppfylles på denne måten.
  • Tekniske tiltak for å gjennomføre anonymisering når formålet kan oppfylles på denne måten.

Dataminimering
Prinsippet om dataminimering innebærer å begrense mengden personopplysninger som hentes inn og behandles til det som er nødvendig for å oppnå formålet.

Dersom identitetsopplysninger eller personopplysninger ikke er nødvendige for å oppnå formålet, taler dataminimalitetsprinsippet for å ikke samle dem inn eller behandle dem på annen måte. Dataminimalitetsprinsippet kan også være relevant i vurderingen av hvor stort antall personer som skal registreres i et datasett.

Eksempler på tiltak
Det kan gjennomføres tiltak for å:

  • ta stilling til om formålet med behandlingen med rimelighet kan oppfylles på annen måte enn å behandle personopplysninger. I så fall skal det ikke behandles personopplysninger.
  • sikre at det kun samles inn og brukes relevante og nødvendige personopplysninger. For eksempel kan en kart-applikasjon som viser veien fra A til B ha behov for å vite hvor den registrerte befinner seg når appen er i bruk, men den trenger ikke å vite hvem som bruker appen eller ha tilgang til kontakter eller bilder lagret på telefonen.
  • sikre at det ikke innhentes eller på annen måte behandles personopplysninger om flere personer enn nødvendig. Dette kan være relevant for forskning hvor det må tas stilling til hva som er nødvendig antall deltakere, utvalg/kontrollutvalg for å sikre god nok representasjon.

Riktighet

Personopplysninger som behandles skal være korrekte. Opplysningene skal også oppdateres hvis det er nødvendig.

Dette betyr at behandlingsansvarlig må sørge for å straks slette eller rette personopplysninger som er uriktige med hensyn til de formål de behandles for.

Eksempler på tiltak

Tiltak for å sørge for at personopplysningene er korrekte og oppdaterte. For eksempel kan løsningen regelmessig varsle brukere om at de må kontrollere sine personopplysninger. Mange banker gjør dette ved innlogging til for eksempel nettbank.

Tiltak for å sikre at personopplysninger som er uriktige med hensyn til formålene de behandles for, straks slettes eller korrigeres.

Dersom back-up brukes for gjenoppretting av data må også disse gjennomgås med hensyn til nødvendig korrigering.


Lagringsbegrensning

Prinsippet om lagringsbegrensning innebærer at personopplysninger skal lagres slik at de slettes eller anonymiseres når de ikke lengre er nødvendige for formålet de ble innhentet for.

Eksempel på tiltak

Tiltak for å sikre at tidsrommet for lagring av personopplysninger ikke er lengre enn nødvendig. Den behandlingsansvarlige bør innføre tidsfrister for sletting eller periodisk gjennomgang for å sikre at personopplysninger ikke oppbevares lengre enn nødvendig.


Integritet og konfidensialitet

Personopplysninger skal behandles slik at opplysningenes integritet og konfidensialitet beskyttes.

Eksempler på tiltak

  • Behandlingen skal ha tiltak mot uautorisert utlevering og tilgang til personopplysninger.
  • Behandlingen skal ha tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger.
  • Behandlingen skal som standard sørge for at personopplysninger er tilgjengelige for autoriserte personer når det er nødvendig.
  • Behandlingen skal som standard sikre at personopplysninger ikke gjøres tilgjengelig for et ubegrenset antall mennesker uten den berørte personens medvirkning.
  • Behandlingen skal ha tiltak for å spore endringer som gjøres i systemet og for å kunne håndtere sikkerhetsbrudd.
  • Behandlingen skal ha tiltak for å sikre at systemene som behandler personopplysninger er robuste mot for eksempel sårbarheter, angrep og uhell.

Se for øvrig sjekklisten for «Krav» i veiledningen vår om programvareutvikling med innebygd personvern:


Last ned sjekklisten for kravsetting (pdf)


Ansvarlighet

Prinsippet om ansvarlighet understreker den behandlingsansvarliges ansvar for å opptre i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger.

Det er ikke nok å bare ha ansvaret – man må vise at man tar ansvaret.

Den behandlingsansvarlige må opptre proaktivt og etablere alle nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for å sikre at regelverket etterleves til enhver tid. Virksomheten må også kunne vise at den faktisk opptrer i samsvar med reglene.

 

 

 

 

 

 

Personopplysningsloven (utdrag)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/*#*

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-4#KAPITTEL_gdpr-3-4

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-3#KAPITTEL_gdpr-3-3

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-2#KAPITTEL_gdpr-3-2




Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) [PVF, GDPR]




KAPITTEL III Den registrertes rettigheter

Avsnitt 2 Informasjon og innsyn i personopplysninger


Artikkel 13.Informasjon som skal gis ved innsamling av personopplysninger fra den registrerte

1. Når personopplysninger om en registrert samles inn fra den registrerte, skal den behandlingsansvarlige på tidspunktet for innsamlingen av personopplysningene gi den registrerte følgende informasjon:

a.identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige og eventuelt den behandlingsansvarliges representant,

b.kontaktopplysningene til personvernombudet, dersom dette er relevant,

c.formålene med den tiltenkte behandlingen av personopplysningene samt det rettslige grunnlaget for behandlingen,

d.dersom behandlingen er basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav f), de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart,

e.eventuelle mottakere eller kategorier av mottakere av personopplysningene,

f.dersom det er relevant, det faktum at den behandlingsansvarlige akter å overføre personopplysninger til en tredjestat eller en internasjonal organisasjon og om hvorvidt Kommisjonen har truffet en beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå eller ikke, eller når det gjelder overføringene nevnt i artikkel 46 eller 47 eller artikkel 49 nr. 1 annet ledd, en henvisning til nødvendige eller passende garantier, hvordan man får tak i et eksemplar av dem, eller hvor de er gjort tilgjengelig.

2. I tillegg til informasjonen nevnt i nr. 1 skal den behandlingsansvarlige på tidspunktet for innsamling av personopplysninger gi den registrerte følgende ytterligere informasjon som er nødvendig for å sikre en rettferdig og åpen behandling:

a.det tidsrom personopplysningene vil bli lagret, eller dersom dette ikke er mulig, kriteriene som brukes for å fastsette dette tidsrommet,

b.retten til å anmode den behandlingsansvarlige om innsyn i og retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen som gjelder den registrerte, eller til å protestere mot behandlingen samt retten til dataportabilitet,

c.dersom behandlingen er basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a), retten til når som helst å trekke tilbake et samtykke uten at det påvirker lovligheten av en behandling basert på et samtykke før samtykket trekkes tilbake,

d.retten til å klage til en tilsynsmyndighet,

e.om det foreligger et lovfestet eller avtalefestet krav om å gi personopplysninger eller et krav som er nødvendig for å inngå en avtale, samt om den registrerte har plikt til å gi personopplysningene og om mulige konsekvenser dersom vedkommende ikke gjør det,

f.forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4, og, i det minste i nevnte tilfeller, relevant informasjon om den underliggende logikken samt om betydningen og de forventede konsekvensene av en slik behandling for den registrerte.

3. Dersom den behandlingsansvarlige har til hensikt å viderebehandle personopplysningene for et annet formål enn det opplysningene ble samlet inn for, skal den behandlingsansvarlige før nevnte viderebehandling gi den registrerte informasjon om nevnte andre formål og annen nødvendig informasjon som nevnt i nr. 2.

4. Nr. 1, 2 og 3 får ikke anvendelse dersom og i den grad den registrerte allerede har informasjonen.

Artikkel 14.Informasjon som skal gis dersom personopplysninger ikke er blitt samlet inn fra den registrerte

1. Dersom personopplysninger ikke er blitt samlet inn fra den registrerte, skal den behandlingsansvarlige gi den registrerte følgende informasjon:

a.identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige og eventuelt den behandlingsansvarliges representant,

b.kontaktopplysningene til personvernombudet, dersom dette er relevant,

c.formålene med den tiltenkte behandlingen av personopplysningene samt det rettslige grunnlaget for behandlingen,

d. de berørte kategoriene av personopplysninger,

e.eventuelle mottakere eller kategorier av mottakere av personopplysningene,

f.dersom det er relevant, at den behandlingsansvarlige har til hensikt å overføre personopplysninger til en mottaker i en tredjestat eller en internasjonal organisasjon og om hvorvidt Kommisjonen har truffet en beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå eller ikke, eller, når det gjelder overføringene nevnt i artikkel 46 eller 47 eller artikkel 49 nr. 1 annet ledd, en henvisning til nødvendige eller passende garantier, hvordan man får tak i et eksemplar av dem eller hvor de er gjort tilgjengelig.

2. I tillegg til informasjonen nevnt i nr. 1 skal den behandlingsansvarlige gi den registrerte følgende informasjon som er nødvendig for å sikre den registrerte en rettferdig og åpen behandling:

a.det tidsrom personopplysningene vil bli lagret, eller dersom dette ikke er mulig, kriteriene som brukes for å fastsette dette tidsrommet,

b.dersom behandlingen er basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav f), de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart,

c.retten til å anmode den behandlingsansvarlige om innsyn i og retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen som gjelder den registrerte, og til å protestere mot behandlingen samt retten til dataportabilitet,

d.dersom behandlingen er basert på artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a), retten til når som helst å trekke tilbake et samtykke uten at det påvirker lovligheten av en behandling basert på et samtykke før samtykket trekkes tilbake,

e.retten til å klage til en tilsynsmyndighet,

f.fra hvilken kilde personopplysningene stammer fra, og, dersom det er relevant, om de stammer fra offentlig tilgjengelige kilder,

g.forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4, og, i det minste i nevnte tilfeller, relevant informasjon om den underliggende logikken samt om betydningen og de forventede konsekvensene av en slik behandling for den registrerte.

3. Den behandlingsansvarlige skal gi informasjonen nevnt i nr. 1 og 2

a.innen en rimelig frist etter at personopplysningene er samlet inn, men senest innen én måned, idet det tas hensyn til de særlige forholdene som personopplysningene er behandlet under,

b.dersom personopplysningene skal brukes til å kommunisere med den registrerte, senest på tidspunktet for den første kommunikasjonen med vedkommende, eller

c.dersom det er planlagt at personopplysningene skal utleveres til en annen mottaker, senest når personopplysningene første gang utleveres.

4. Dersom den behandlingsansvarlige har til hensikt å viderebehandle personopplysningene for et annet formål enn det opplysningene ble samlet inn for, skal den behandlingsansvarlige før nevnte viderebehandling gi den registrerte informasjon om nevnte andre formål og annen relevant informasjon som nevnt i nr. 2.

5. Nr. 1-4 får ikke anvendelse dersom og i den grad

a.den registrerte allerede har informasjonen,

b.det viser seg umulig å gi nevnte informasjon eller det vil innebære en uforholdsmessig stor innsats, særlig i forbindelse med behandling for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i henhold til vilkårene og garantiene nevnt i artikkel 89 nr. 1, eller i den grad forpliktelsen nevnt i nr. 1 i denne artikkel sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås. I slike tilfeller skal den behandlingsansvarlige treffe egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter og friheter og berettigede interesser, herunder gjøre informasjonen offentlig tilgjengelig,

c.innsamling eller utlevering er uttrykkelig fastsatt i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, og som inneholder egnede tiltak for å verne den registrertes berettigede interesser, eller

d.dersom personopplysningene må holdes konfidensielle som følge av taushetsplikt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett, herunder en lovfestet taushetsplikt.

Artikkel 15.Den registrertes rett til innsyn

1. Den registrerte skal ha rett til å få den behandlingsansvarliges bekreftelse på om personopplysninger om vedkommende behandles, og, dersom dette er tilfellet, innsyn i personopplysningene og følgende informasjon:

a.formålene med behandlingen,

b. de berørte kategoriene av personopplysninger,

c.mottakerne eller kategoriene av mottakere som personopplysningene er blitt eller vil bli utlevert til, særlig mottakere i tredjestater eller internasjonale organisasjoner,

d.dersom det er mulig, hvor lenge det forventes at personopplysningene vil bli lagret, eller, dersom dette ikke er mulig, kriteriene som brukes for å fastsette denne perioden,

e.retten til å anmode den behandlingsansvarlige om retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen av personopplysninger som gjelder den registrerte, eller til å protestere mot nevnte behandling,

f.retten til å klage til en tilsynsmyndighet,

g.dersom personopplysningene ikke er samlet inn fra den registrerte, all tilgjengelig informasjon om hvor personopplysningene stammer fra,

h.forekomsten av automatiserte avgjørelser, herunder profilering, som nevnt i artikkel 22 nr. 1 og 4, og, i det minste i nevnte tilfeller, relevant informasjon om den underliggende logikken samt om betydningen og de forventede konsekvensene av en slik behandling for den registrerte.

2. Dersom personopplysningene overføres til en tredjestat eller til en internasjonal organisasjon, skal den registrerte ha rett til å bli underrettet om de nødvendige garantiene i henhold til artikkel 46 i forbindelse med overføringen.

3. Den behandlingsansvarlige skal gjøre tilgjengelig en kopi av personopplysningene som behandles. Dersom den registrerte anmoder om flere kopier, kan den behandlingsansvarlige kreve et rimelig gebyr basert på administrasjonskostnadene. Dersom den registrerte inngir anmodningen elektronisk, og med mindre den registrerte anmoder om noe annet, skal informasjonen gis i en vanlig elektronisk form.

4. Retten til å motta en kopi nevnt i nr. 3 skal ikke ha negativ innvirkning på andres rettigheter og friheter.

:

Av Svenn Dybvik - 11 juni 2023 00:00

Personopplysningsloven (utdrag)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/*#*

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-4#KAPITTEL_gdpr-3-4

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-3#KAPITTEL_gdpr-3-3

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-2#KAPITTEL_gdpr-3-2




Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) [PVF, GDPR]




KAPITTEL III Den registrertes rettigheter

Avsnitt 3 Retting og sletting


Artikkel 16.Rett til retting

Den registrerte skal ha rett til å få uriktige personopplysninger om seg selv rettet av den behandlingsansvarlige uten ugrunnet opphold. Idet det tas hensyn til formålene med behandlingen skal den registrerte ha rett til å få ufullstendige personopplysninger komplettert, herunder ved å framlegge en supplerende erklæring.


Artikkel 17.Rett til sletting («rett til å bli glemt»)

1. Den registrerte skal ha rett til å få personopplysninger om seg selv slettet av den behandlingsansvarlige uten ugrunnet opphold, og den behandlingsansvarlige skal ha plikt til å slette personopplysninger uten ugrunnet opphold dersom et av de følgende forhold gjør seg gjeldende:

a.personopplysningene er ikke lenger nødvendige for formålet som de ble samlet inn eller behandlet for,

b.den registrerte trekker tilbake samtykket som ligger til grunn for behandlingen, i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a), og det ikke finnes noe annet rettslig grunnlag for behandlingen,

c.den registrerte protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 1, og det ikke finnes mer tungtveiende berettigede grunner til behandlingen, eller den registrerte protesterer mot behandlingen i henhold til artikkel 21 nr. 2,

d.personopplysningene er blitt behandlet ulovlig,

e.personopplysningene må slettes for å oppfylle en rettslig forpliktelse i unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt,

f.personopplysningene er blitt samlet inn i forbindelse med tilbud om informasjonssamfunnstjenester som nevnt i artikkel 8 nr. 1.

2. Dersom den behandlingsansvarlige har offentliggjort personopplysningene og i henhold til nr. 1 har plikt til å slette personopplysningene, skal vedkommende, idet det tas hensyn til tilgjengelig teknologi og gjennomføringskostnadene, treffe rimelige tiltak, herunder tekniske tiltak, for å underrette behandlingsansvarlige som behandler personopplysningene, om at den registrerte har anmodet om at nevnte behandlingsansvarlige skal slette alle lenker til, kopier eller reproduksjoner av nevnte personopplysninger.

3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom nevnte behandling er nødvendig

a.for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet,

b.for å oppfylle en rettslig forpliktelse som krever behandling i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, eller for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt,

c.av hensyn til allmennhetens interesse på området folkehelse i samsvar med artikkel 9 nr. 2 bokstav h) og i) og artikkel 9 nr. 3,

d.for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 i den grad rettigheten nevnt i nr. 1 sannsynligvis vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad vil hindre at målene med nevnte behandling nås, eller

e.for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav.

Artikkel 18.Rett til begrensning av behandling

1. Den registrerte skal ha rett til å kreve av den behandlingsansvarlige at behandlingen begrenses dersom et av de følgende forhold gjør seg gjeldende:

a.den registrerte bestrider riktigheten av personopplysningene, i en periode som gjør det mulig for den behandlingsansvarlige å kontrollere riktigheten av personopplysningene,

b.behandlingen er ulovlig og den registrerte motsetter seg sletting av personopplysningene og isteden anmoder om at bruken av personopplysningene begrenses,

c.den behandlingsansvarlige ikke lenger trenger personopplysningene til formålet med behandlingen, men den registrerte har behov for disse for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav,

d.den registrerte har protestert mot behandling i henhold til artikkel 21 nr. 1 i påvente av kontrollen av om hvorvidt den behandlingsansvarliges berettigede grunner går foran den registrertes.

2. Dersom behandlingen er blitt begrenset i henhold til nr. 1, skal slike personopplysninger, bortsett fra lagring, bare behandles med den registrertes samtykke eller for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav eller for å verne en annen fysisk eller juridisk persons rettigheter eller av hensyn til viktige allmenne interesser i Unionen eller en medlemsstat.

3. En registrert som har oppnådd begrensning av behandlingen i henhold til nr. 1, skal underrettes av den behandlingsansvarlige før nevnte begrensning av behandlingen oppheves.

Artikkel 19.Underretningsplikt i forbindelse med retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandling

Den behandlingsansvarlige skal underrette enhver mottaker som har fått utlevert personopplysninger, om enhver retting eller sletting av personopplysninger eller begrensning av behandlingen utført i samsvar med artikkel 16, artikkel 17 nr. 1 og artikkel 18, med mindre dette viser seg å være umulig eller innebærer en uforholdsmessig stor innsats. Den behandlingsansvarlige skal underrette den registrerte om nevnte mottakere dersom den registrerte anmoder om det.


Artikkel 20.Rett til dataportabilitet

1. Den registrerte skal ha rett til å motta personopplysninger om seg selv som vedkommende har gitt til en behandlingsansvarlig, i et strukturert, alminnelig anvendt og maskinlesbart format og skal ha rett til å overføre nevnte opplysninger til en annen behandlingsansvarlig uten at den behandlingsansvarlige som personopplysningene er gitt til, hindrer dette, dersom

a.behandlingen er basert på samtykke i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 9 nr. 2 bokstav a) eller en avtale i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), og

b.behandlingen utføres automatisk.

2. Når den registrerte utøver sin rett til dataportabilitet i henhold til nr. 1, skal vedkommende, når det er teknisk mulig, ha rett til å få overført personopplysningene direkte fra en behandlingsansvarlig til en annen.

3. Utøvelse av rettigheten nevnt i nr. 1 i denne artikkel berører ikke artikkel 17. Nevnte rettighet får ikke anvendelse på behandling som er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt.

4. Rettigheten nevnt i nr. 1 skal ikke ha negativ innvirkning på andres rettigheter og friheter.

 

 

 

 

 

 

Personopplysningsloven (utdrag)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/*#*

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-4#KAPITTEL_gdpr-3-4

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-3#KAPITTEL_gdpr-3-3

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/KAPITTEL_gdpr-3-2#KAPITTEL_gdpr-3-2




Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) [PVF, GDPR]




KAPITTEL III Den registrertes rettigheter

Avsnitt 4 Rett til å protestere og automatiserte individuelle avgjørelser


Artikkel 21.Rett til å protestere

1. Den registrerte skal til enhver tid, av grunner knyttet til vedkommendes særlige situasjon, ha rett til å protestere mot behandling av personopplysninger om vedkommende, og som har grunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav e) eller f), herunder profilering med grunnlag i nevnte bestemmelser. Den behandlingsansvarlige skal ikke lenger behandle personopplysningene, med mindre vedkommende kan påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, eller for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav.

2. Dersom personopplysninger behandles med henblikk på direkte markedsføring, skal den registrerte til enhver tid ha rett til å protestere mot behandling av personopplysninger som angår vedkommende, til slik markedsføring, herunder profilering i den grad dette er knyttet til direkte markedsføring.

3. Dersom den registrerte protesterer mot behandling med henblikk på direkte markedsføring, skal personopplysningene ikke lenger behandles for slike formål.

4. Senest på tidspunktet for den første kommunikasjonen med den registrerte skal vedkommende uttrykkelig gjøres oppmerksom på rettigheten nevnt i nr. 1 og 2, og informasjon om nevnte rettighet skal framlegges på en klar måte og atskilt fra annen informasjon.

5. I forbindelse med bruk av informasjonssamfunnstjenester og uten hensyn til direktiv 2002/58/EF kan den registrerte utøve sin rett til å protestere ved hjelp av automatiserte midler ved bruk av tekniske spesifikasjoner.

6. Dersom personopplysninger behandles for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i henhold til artikkel 89 nr. 1, har den registrerte, av grunner knyttet til vedkommendes særlige situasjon, rett til å protestere mot behandling av personopplysninger om vedkommende, med mindre behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse.

Artikkel 22.Automatiserte individuelle avgjørelser, herunder profilering

1. Den registrerte skal ha rett til ikke å være gjenstand for en avgjørelse som utelukkende er basert på automatisert behandling, herunder profilering, som har rettsvirkning for eller på tilsvarende måte i betydelig grad påvirker vedkommende.

2. Nr. 1 får ikke anvendelse dersom avgjørelsen

a.er nødvendig for å inngå eller oppfylle en avtale mellom den registrerte og en behandlingsansvarlig,

b.er tillatt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, og der det også er fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser, eller

c.er basert på den registrertes uttrykkelige samtykke.

3. I tilfellene nevnt i nr. 2 bokstav a) og c) skal den behandlingsansvarlige gjennomføre egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter og friheter og berettigede interesser, i det minste retten til menneskelig inngripen fra den behandlingsansvarlige, til å uttrykke sine synspunkter og til å bestride avgjørelsen.

4. Avgjørelsene nevnt i nr. 2 skal ikke bygge på særlige kategorier av personopplysninger nevnt i artikkel 9 nr. 1, med mindre artikkel 9 nr. 2 bokstav a) eller g) får anvendelse og det er innført egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser.

:

Av Svenn Dybvik - 4 juni 2023 00:00

https://nettvett.no/veiledninger/sikkerhet-i-virksomheter/sikkerhetsledelse/



Sikkerhetsledelse

Håndbok for informasjonssikkerhet

Dette er et eksempel på hvordan du kan lage en enkel håndbok for informasjonssikkerhet til bruk i små og mellomstore virksomheter. Dokumentet kan brukes av bedrifter, kommuner og frivillige organisasjoner for å lage et eget sikkerhetsregelverk. Bytt da ut “Virksomheten” med navnet på din virksomhet.

Slik beskytter du virksomheten mot de vanligste digitale truslene

Lammende løsepengevirus, ødeleggende verdikjedeangrep, altfor vanlige kontokapringer og utspekulert økonomisk svindel. Slik beskytter du din virksomhet mot de vanligste digitale truslene.

Krise- og beredskapsplan

En krise for en virksomhet er når det skjer en hendelse som kan føre til en stor fare for virksomhetens eksistens. Det kan eksempelvis være store økonomiske tap, tap av omdømme eller skade på ansatte. Virksomheter som best kommer gjennom en krise er de som på forhånd har en krise- og beredskapsplan, som trener på denne så de får erfaring med at den virker.

Jobb trygt på hjemmekontoret

I det øyeblikket noen tar med en jobb-PC ut av kontoret, men fortsetter å jobbe mot virksomhetens løsninger, oppstår det en rekke sikkerhetsutfordringer. Vi vet at mange virksomheter ikke har regler for hjemmekontor eller har gitt sine ansatte god nok opplæring i hvordan de skal jobbe utenfor kontoret. Hvordan bør en arbeidsgiver tilrettelegge for hjemmekontor og hva må en ansatt huske på når han eller hun jobber hjemmefra?

Cyberforsikring

Flere forsikringsselskaper gir tilbud om å etablere cyberforsikring til sine bedriftskunder. For personkunder er det ikke like stort utvalg, og de fleste forsikringsselskaper har for personkunder inkludert noe dekning for cyberhendelser i sine innbo-forsikringer.

Mal for informasjonssikkerhetspolicy

Denne veiledningen er en mal for hvordan små og mellomstore bedrifter kan lage sin informasjonssikkerhetspolicy.

Hendelseshåndtering

Alle vil før eller siden oppleve en uønsket hendelse knyttet til sine digitale enheter eller systemer. Da er det viktig å ha tenkt gjennom hvordan man skal håndtere slike hendelser. De som har en strukturert tilnærming til hendelseshåndtering kommer raskere tilbake til normaltilstand, og får redusert konsekvensene av hendelsen sammenlignet med andre.

Sikkerhet på reise i utlandet

Når du er på reise i utlandet er trusselbildet litt annerledes en det er på reise i Norge. De vanlige reiserådene kan også brukes i utlandet, men det er mer å tenke på. I denne veiledningen forklarer vi hvorfor, og hvordan du håndterer det.

Sikkerhetssjekk for virksomheter

Nettvett.no sin Sikkerhetssjekk gir deg muligheten til å sjekke hvilke sikringstiltak din virksomhet har iverksatt innen informasjonssikkerhet

Digital sikkerhetskultur

Den kulturen vi er en del av til enhver tid gir oss et sett av verdier…

Verdt å vite om personvern

Retten til privatliv har en verdi som er vanskelig å måle. Mange av oss ser verdien først når opplysninger om oss havner på avveier og vi opplever at integriteten vår er truet.

Virksomheters sikkerhet i sosiale medier

Alle virksomheter i Norge har en viss tilstedeværelse på nett, og mange velger å være aktive på sosiale medier. I denne veiledningen forklarer vi hva virksomheter bør være oppmerksomme på for å holde seg sikre på sosiale medier.

Økonomisk svindel rettet mot bedrifter

Norske virksomheter, spesielt små og mellomstore bedrifter, er yndede mål for cyberkriminelle som er ute etter penger. I denne veiledningen går vi gjennom noen av de vanligste svindelmetodene for tiden, og hva du kan gjøre for å beskytte deg og din virksomhet.

Internkontroll i praksis – informasjonssikkerhet

Systematisk internkontroll er pålagt offentlige virksomheter. Det er en forutsetning for at virksomhetene skal nå sine mål.

Planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser

I denne veiledningen ser vi nærmere hvordan man kan gå fram for å øve på håndtering av IKT-hendelser.

Veiledning for IT-outsourcing

IT-outsourcing innebærer å sette ut en eller flere IT-funksjoner og/eller tjenester i en virksomhet til en eller flere eksterne leverandører isteden for å drive disse selv.

Retningslinjer for Internett og E-post

Denne veiledningen gir eksempler på retningslinjer som kan benyttes internt i en virksomhet. Det anbefaler at punktene gjennomgås med tanke på endringer og tillegg, slik at de tilpasses virksomheten best mulig.

Personellsikkerhet

Lojale medarbeidere er en forutsetning for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Målet med personellsikkerhet er å sikre at ansatte, kontraktører og konsulenter forstår sitt ansvar og er egnet for rollen de er tiltenkt, og å redusere risikoen for tyveri, svindel eller misbruk av utstyr.

Eksempel på risikoanalyse for bedrift

OppOgFram er en mellomstor norsk produksjonsbedrift. Virksomheten er underleverandør til større virksomheter som igjen krever at alle sine underleverandører skal ha god sikkerhet. Som et ledd av det forlanges det at OppOgFram skal gjennomføre en risikovurdering mtp. informasjonssikkerhet.

Eksempel på risikoanalyse for en kommune

Hjemstedet er en gjennomsnittlig norsk kommune. Informasjonssikkerhet har en ikke spesielt fokus på i det daglige, men IT-avdelingen til kommunen har snakket en stund om at man burde gjøre en risikovurdering i tråd med kravet fra internkontrollforskriften. Rådmannen er ansvarlig for informasjonssikkerheten i kommunen, og er også den som skal ta avgjørelser når det gjelder hvor mye risiko man kan akseptere, og dertil hvilke sikkerhetstiltak en skal prioritere. Lederen for IT-avdelingen tar imidlertid jobben med å starte arbeidet med risikovurderingen. Ansatte i administrasjonen og fag­syste­mene blir involvert sporadisk i arbeidet.

Informasjonssikkerhetspolicy

Denne veiledningen gir en forklaring på hva en informasjonssikkerhetspolicy er og hva en bør tenke på når en virksomhet skal lage en informasjonssikkerhetspolicy.

Risikostyring

I denne veiledningen viser vi til formålet med risikostyring, hva risikostyring er og hvordan risikovurderinger kan gjennomføres og følges opp.

Sikkerhetsledelse

I denne veiledningen ser vi nærmere på ledelse av informasjonssikkerhetsarbeidet.

 

 

 

 

 

 

https://nettvett.no/veiledninger/

 

 


Veiledninger

 

Nettvett.no er et nettsted hvor man finner informasjon, råd og veiledninger om sikrere bruk av Internett. Informasjonen er rettet både mot enkeltpersoner fra barn til voksne, forbrukere og små og mellomstore bedrifter.


Sosiale medier

Facebook (Vis alle)


Instagram


Google


Apple


Dropbox


LinkedIn


Outlook/Hotmail


Snapchat






Sikring av datamaskin, mobil og nettbrett

Windows (Vis alle)


Apple (Vis alle)


Android (Vis alle)





Svindel på nett / ID-tyveri

ID-tyveri


Svindel (Vis alle)





Sikrere bruk

Internett (Vis alle)


Hjemme (Vis alle)


På reise





Sikkerhet i virksomheter

Drift (Vis alle)


Sikkerhetsledelse (Vis alle)





Nettbank og netthandel

Nettbank (Vis alle)


Netthandel





Foresatte og de som jobber med barn

Foresatte (Vis alle)


Jobber med barn (Vis alle)

Ovido - Quiz & Flashcards