• IKKE SVAR:
  • Si ifra klart og tydelig om at du ikke ønsker kontakt med stalkeren én gang. Etterpå bør du ikke svare på noen henvendelser. All form for kontakt, uansett innhold, vil være en oppmuntring for stalkingen.

• FORBERED DEG MENTALT:
  • Du må planlegge for at dette vil bli psykisk krevende, og at det vil ta lang tid. Øverland sier at du skal løpe et maraton som du ikke vet når tar slutt.

• ENDRE RUTINENE DINE:
  • Gå nye veier til jobb. Ikke ta den samme bussen hver dag, og bytt på tidspunktene du gjør hverdagsrutinene dine på. Skaff deg nytt bankkort, ID-kort eller andre dokumenter som stalkeren kan ha hatt tilgang til. Bytt telefonnummer og reserver deg fra telefonkatalogen.

• DOKUMENTER ALT:
  • Ta vare på alle bevis som kan dokumentere stalkingen. Ta bilde av alt, selv små ting som at noe flytter på seg mens du ikke er hjemme. Loggfør alle hendelser der du føler deg forfulgt med dato og klokkeslett.

• INFORMER OG SØK STØTTE HOS VENNER OG FAMILIE:
  • Fortell venner, familie, kolleger og sjefen din om stalkingen. Sørg for at de heller ikke responderer på henvendelser fra stalkeren din. Søk støtte hos dem – du skal ikke trenge å stå i dette alene. Pass på så du ikke isolerer deg.

• BE OM BESØKSFORBUD:
  • Du kan snakke med politiet selv om du ikke vil anmelde. Du kan også be politiet om besøksforbud mot personen. Dette skal være et lavterskeltilbud. Du bør anmelde alle brudd på besøksforbud, selv om de blir henlagt.

Kilde: Psykologspesialist Svein Øverland og Kripos

De færreste ender i retten

Den såkalte stalkingparagrafen kom på plass i straffeloven i 2016. Det tar tid før rettsapparatet blir kjent med hvordan man tolker en ny lov.

Svein Øverland sier at problemet i Norge er at man har hatt veldig få saker som gjelder stalking oppe for retten. Det gjør at man ikke har noen særlig rettspraksis på området. Det vil si at rettssystemet ikke har tegnet opp grensene for hva som er stalking og ikke.

Hull i lovverket

Lovverket nå har noen hull. Det gjør at handlinger som kan oppleves som ubehagelige for offeret, likevel ikke er ulovlige.

I 2019 frikjente Høyesterett en mann som hadde kikket inn gjennom vinduene til flere unge kvinner i Trondheim. Mannen ble opprinnelig dømt for kikkingen, men Høyesterett opphevet dommen.

Grunnen er at dagens straffelov kun kan forby stalking hvis gjerningsmannen bevisst vil at fornærmede skal oppfatte det slik at hun eller han blir overvåket.

Det var politiet som spanet på mannen. Da oppdaget de at han hadde kikket inn gjennom vinduene til unge kvinner som bodde i studentbolig. Mannen hadde også filmet en kvinne som bare var iført truse. For dette tilfellet ble han dømt for seksuelt krenkende atferd.

Han ble derimot ikke dømt for å ha filmet og fotografert fullt påkledde kvinner.

Loven sier jo at stalkingen skal være «egnet til å fremkalle frykt». Om offeret ikke vet om stalkingen, og dermed ikke er redd, kan gjerningspersonen heller ikke straffes.

Per nå er det derfor lovlig å stalke noen så lenge de ikke vet om det.

Vil ikke si når ny lov er på plass

Justisminister Emilie Enger Mehl sier at de er klar over manglene i lovverket, og at det jobbes med å tette dem.

– Det er et arbeid som har vært ute på høring, og som vi nå følger opp i departementet. Vi har en del andre store prosjekter i Justisdepartementet nå som vi må se dette i sammenheng med. For eksempel har vi gått gjennom hele kapittelet om seksuallovbrudd og jobbet med å legge frem endringer i straffeloven på det området. Derfor tar det noe tid å komme tilbake med et konkret endringsforslag, sier hun.

Mehl vil ikke svare på når en ny stalkinglov vil være klar.

– Det er også viktig å si tydelig at stalking ikke er helt lovløst, selv om det er et hull i det lovverket vi har nå. Det er viktig at folk som er utsatt for det, anmelder ting de opplever til politiet.

Justisministeren sier at det også er mulig å få hjelp fra støttesenteret for kriminalitetsutsatte for å få råd og veiledning. Om det er barn involvert, så kan man få hjelp fra familievernkontoret.

– Men det er jo ingen tvil om at alle saker som dreier seg om vold, forfølgelse og overgrep er krevende og forferdelig for de som står i det, sier Mehl.