Alla inlägg under maj 2021
Av Svenn Dybvik - 26 maj 2021 07:00
Riksrevisjonens rapport om digitalisering i politiet kommer med en tydelig vurdering:
«Det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet i politiet har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer.»
"Det sies at politiet ikke har prioritert digitalisering, men har politiet selv rom til å prioritere? Totaloppdraget til politiet er langt over det politiet er dimensjonert til.
Situasjonsbildet stemmer overens i samtlige politidistrikter og særorganer, men behovet og stemmen til Politiets IT-enhet (PIT) drukner i mengden. Det er krevende å nå frem når det er få som virkelig forstår de reelle konsekvensene."
"Statsrådens kommentar til Riksrevisjonens rapport viser manglende forståelse for forskjellen mellom å holde trygg og stabil drift, og digitalisering og modernisering.
Hva med å legge til rette for at PIT får ansvar for å styre og foreslå strategi for å ta i bruk ny teknologi, mens Politidirektoratet (POD) kan bidra med politifaglige mål? Det vil føre til bedre målstyring, mer smidighet og bedre utnyttelse av samfunnets ressurser."
Hva som skal til?
Riksrevisjonen kommer med to anbefalinger:
«For å effektivisere ressursbruken, få til mer brukervennlige tjenester og understøtte måloppnåelse på politiets samfunnsoppdrag anbefaler Riksrevisjonen at Justis- og beredskapsdepartementet:
- legger til rette for langsiktighet i styringen slik at politiet kan ta i bruk ny teknologi og digitalisere virksomheten
- i etatsstyringen følger opp at Politidirektoratet utvikler sin styring og oppfølging av bruken av ny teknologi, nye utviklingsmetoder og digitalisering av virksomheten».
Det er viktig at IT blir prioritert område i Justis- og beredskapsdepartementet og ikke kun politiet. Det å kun se på politiet alene, vil bidra at politiet kjemper med andre offentlige etater om samme kompetanse.
Det er viktig at IT blir prioritert område i Justis- og beredskapsdepartementet og ikke kun politiet. Det å kun se på politiet alene, vil bidra at politiet kjemper med andre offentlige etater om samme kompetanse.
Det er flere områder under samme departement som samarbeider tett, men har hver sitt utviklingsbudsjett, og går i utakt med hverandre. Det kan gjøres uten å gå til det andre ytterpunktet, altså at det blir for stort.
Utviklingen innenfor IT skjer betydelig raskere i dag sammenlignet med tidligere. Jeg ser at rapporten også omtaler statens prosjektmodell for store satstinger, men den må tilpasses smidig utvikling og endringstakt.
I dagens modell går det for lang tid fra behov til gjennomføring. Valgte løsninger og teknologi blir utdaterte til gjennomføringsfasen, og ikke basert på læring.
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/digitalisering-i-politiet/
Kort bakgrunn
- Politiet har foreldede IT-systemer som fører til ineffektiv ressursbruk og mangelfull styringsinformasjon.
- Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings evaluering av politireformen viser at politidistrikter og særorgan er lite fornøyd med digitale tjenester og verktøy.
- En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har manglet kunnskap om teknologi og om hvordan teknologi kan brukes for å utvikle framtidens politi- og påtaletjenester.
Det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet i politiet har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer.
Manglende digitalisering av sentrale fagsystemer for straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging har ført til høy teknisk gjeld, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger.
Den teknologiske utviklingen tilsier at digitalisering er en forutsetning for å løse samfunnsoppdraget. Manglende digitalisering vil derfor gi mindre trygghet til borgerne og dårligere bekjempelse av kriminalitet.
Konklusjoner
- Flere evalueringer peker på at Justis- og beredskapsdepartementets styring har vært lite strategisk og at departementet primært har sett på digitalisering som et virkemiddel for kortsiktig effektivisering.
- Store deler av bevilgningene til IT-utvikling i politiet har være øremerket arbeid med å utføre oppdragene fra departementet og etterlevelse av internasjonale avtaler.
- Departementet detaljstyrer politiets digitaliseringsarbeid og styringen er lite langsiktig.
- Etter at merverdiprogrammet ble stoppet i 2015 har politiet fulgt en strategi om å gjennomføre flere, mindre prosjekter.
- Inntil nylig har det i styrende dokumenter vært lite oppmerksomhet om digitalisering.
- Politiet har i mindre grad lykkes med å effektivisere virksomheten gjennom digitalisering og gjøre tjenestene mer brukervennlige.
- De bruker betydelig mindre ressurser til å utvikle nye IT-løsninger enn det Nav og Skatteetaten gjør.
- Politiet har hatt utfordringer med å bruke opp midler avsatt over statsbudsjettet til IT-utvikling blant annet på grunn av manglende gjennomføringsevne. Parallelt øker kostnadene til drift og forvaltning av gamle IT-løsninger.
- Det er sammensatte årsaker til at politiet ikke har lykkes med å digitalisere virksomheten.
- Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har i liten grad prioritert å digitalisere sentrale fagsystemer på straffesaksområdet.
- Politiet har ikke prioritert å digitalisere arbeidstidsplanleggingen.
- Viktige forutsetninger for å lykkes har ikke vært på plass. Den digitale modenheten har vært lav, og politiets ledelse har hatt mangelfull forståelse av hvordan teknologi brukes i oppgaveutførselen.
- Smidige utviklingsmetoder krever autonomi, men forutsetter samtidig realistisk planlegging og styring.
- Høy teknisk gjeld gir økende driftskostnader og gjør det utfordrende å få til digitalisering.
- For lite av politiets IT-kapasitet brukes til å digitalisere sentrale fagsystemer.
- Politiet utnytter i liten grad skyløsninger og egne data til å forbedre virksomheten.
For å effektivisere ressursbruken, få til mer brukervennlige tjenester og understøtte måloppnåelse på politiets samfunnsoppdrag anbefaler vi at Justis- og beredskapsdepartementet
- legger til rette for langsiktighet i styringen slik at politiet kan ta i bruk ny teknologi og digitalisere virksomheten
- i etatsstyringen følger opp at Politidirektoratet utvikler sin styring og oppfølging av bruken av ny teknologi, nye utviklingsmetoder og digitalisering av virksomheten
Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har ikke prioritert å digitalisere systemer som er avgjørende for politiets evne til å løse samfunnsoppdraget sitt. Konsekvensen er mindre trygghet for befolkningen og dårligere bekjempelse av kriminalitet.
Riksrevisjonen har i dag lagt frem to nye undersøkelser om digitalisering i offentlig sektor:
Behovet for digitalisering har vært tema i staten siden tidlig på 2000-tallet, men begge undersøkelsene viser at digitaliseringsarbeidet har kommet for kort.
Betydelig kritikk av politiets digitaliseringsarbeid
Den teknologiske utviklingen tilsier at digitalisering er en forutsetning for at politiet skal klare å løse det viktige samfunnsoppdraget sitt – trygghet for befolkningen, kriminalitetsbekjempelse, forebygging og krisehåndtering.
─ Politiet har digitalisert for lite. Konsekvensen er at vi som borgere får mindre trygghet og dårligere bekjempelse av kriminalitet. Det er kritikkverdig at politiet ikke har gjort mer på dette området, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Politiet har ikke prioritert å digitalisere sentrale systemer for straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging - systemer som er avgjørende for at politiet skal gjøre en god jobb. Manglende digitalisering har store konsekvenser. Politiet sliter med høy teknologisk gjeld, høye driftskostnader, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger.
Fra 2014 til 2022 brukte politiet 3,7 milliarder kroner på å utvikle nye IT-løsninger, men uten å ha planer for hvordan de skulle redusere den tekniske gjelden eller modernisere viktige systemer. De har bygd nye løsninger på toppen av gammel infrastruktur. Det er ikke bærekraftig over tid fordi driftskostnadene stiger og nytteverdien synker.
─ Styringen har vært for dårlig. Både Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har vært lite langsiktige i sine prioriteringer. De har heller ikke forstått hva teknologi betyr for politiets oppgaveløsning. Dette må departementet ta tak i, understreker Schjøtt-Pedersen.
Staten deler og gjenbruker ikke nok data
Økt deling og gjenbruk av data er en forutsetning for at staten skal lykkes med digitalisering. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan offentlige virksomheter delte data med hverandre i perioden 2021 til 2023.
Store mengder data deles. Det er positivt, men potensialet er enda mye større.
─ Staten deler og gjenbruker ikke nok data. Her må det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ta en tydelig koordineringsrolle slik at vi får fart på digitaliseringen av offentlig sektor. Det vil bidra til nødvendig effektivisering, sier Schjøtt-Pedersen.
Tre utfordringer peker seg ut:
- Ingen har oversikt over hvilke data som faktisk deles og gjenbrukes. Det finnes en Felles datakatalog, men den er ikke fullstendig.
- Betydelige barrierer står i veien. Den viktigste er juridiske begrensinger.
- Styring og samordning fungerer ikke godt nok på tvers av ulike sektorer og virksomheter.
Å løse de juridiske barrierene er spesielt viktig. Manglende og sene avklaringer av juridiske problemstillinger står i veien for deling og gjenbruk av data. Regelverket er komplekst og ikke godt nok tilpasset de digitale mulighetene vi har i dag. Men personvernet må tas på stort alvor. Derfor må det på et tidlig tidspunkt avklares hvilke data virksomheten kan dele.
Forbedringskonferansen: En norsk syke?
De nye undersøkelsene om digitalisering ble lagt frem på Riksrevisjonens første forbedringskonferanse tirsdag 21. november. Årets konferanse heter En norsk syke?
Forbedringskonferansen handler om hvordan staten skal klare å levere tjenestene som innbyggerne trenger, når vi blir flere eldre, færre yrkesaktive og inntekten fra oljevirksomheten betyr mindre enn før. Vegrer vi oss mot tiltak som er nødvendige for å redusere offentlige utgifter, fordi vi har oljepenger som gjør det mulig å la være?
Les mer om konferansen: https://www.nettavisen.no/nyheter/riksrevisoren-med-knallhard-beskjed-har-vi-fatt-norsk-syke/s/5-95-1467282
■
Riksrevisjonen: "Undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT".
https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-politiets-innsats-mot-kriminalitet-ved-bruk-av-ikt/
Her er et utdrag fra Riksrevisjonens rapport (fra 2. februar 2021).
▼
● Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige, viser vår undersøkelse.
● Politiet mangler kompetanse på etterforskning av datakriminalitet.
● Tiltakene for å styrke politiets kapasitet til etterforskning av datakriminalitet holder ikke tritt med utfordringene.
● Svakheter ved støttesystemer fører til ineffektiv ressursbruk og manglende oppklaring av datakriminalitet.
● Manglende samordning mellom distrikter gir utfordringer for oppklaring av datakriminalitet.
● Utfordringer ved internasjonalt samarbeid bidrar til lav oppklaring av datakriminalitet.
● Politiet prioriterer i liten grad etterforskning og oppklaring av ren datakriminalitet.
● Riksrevisjonen mener det er alvorlig at politiet i liten grad etterforsker disse sakene.
● Datakriminalitet er en økende trussel for norske borgere og virksomheter. Da må man kunne forvente at nasjonale politimyndigheter sørger for at politiet møter utfordringene offensivt.
https://www.politiforum.no/etterforskning/gjores-det-nok-for-a-sikre-kvalitet-i-dataetterforskningen/212245
Gjøres det nok for å sikre kvalitet i dataetterforskningen?
En studie viser at det i motsetning til fagfeltet kriminalteknikk, ikke blir gjennomført systematiske kvalitetssikringstiltak i fagfeltet dataetterforskning. Kvalitetssikringstiltak kunne ha forhindret eller fanget opp slike feil. Men spørsmålet er: I hvilken grad gjennomføres kvalitetssikringstiltak for digitale bevis i norske straffesaker? Digitale bevis i straffesaker De aller fleste straffesaker som etterforskes i dag har digitale enheter eller entiteter som må sikres og undersøkes. Den raske utviklingen, vår utstrakte bruk av digital teknologi og tjenester har gitt store utfordringer for politiet både når det gjelder kompleksitet og omfanget av data som må håndteres. Mens etterspørselen etter digitale bevis i straffesakene øker, er det bekymringsfullt at det fremdeles ikke foreligger tilstrekkelige kompetansekrav eller standarder i metoder, verktøy, eller instrukser om kvalitetssikring og kvalitetsstyring i fagfeltet dataetterforskning.
Læringspunkter
Hva kan fagfeltet dataetterforskning lære av fagfeltet kriminalteknikk om kvalitetssikring i arbeidet?
Først og fremst bør det utvikles en kvalitetsstandard for fagfeltet dataetterforskning (digitalt politiarbeid).
Dataetterforskere bør i større grad jobbe parvis. Involveringen av flere øyne og mer kunnskap per sak kan redusere risikoen for tekniske og menneskelige feil.
Kvalitetskontroll av datateknisk arbeid (fagfellevurdering) må gjennomføres systematisk og av personell med tilstrekkelig kompetanse.
https://www.politiforum.no/nc3-leder-politiet-ma-etterforske-mer-datakriminalitet/246426
▲
Politiet må etterforske mer datakriminalitet
– Politiet må etterforske mer datakriminalitet. Flere saker. Politidistriktene må etterforske mer. Det er da du lærer om problemstillingen.
Tidligere i år leverte NC3 sin første årsrapport om cyberkriminalitet i Norge, etter over fire års drift.
– Dette er første gang vi har levert en rapport basert på hva vi har sett, framfor hva andre har sett, fortalte Skard om rapporten.
I rapporten understrekes det at lovarbeidet knyttet til cyberkriminalitet, ligger etter utviklingen.
«Regulering vanskeliggjøres av at cyberkriminaliteten er grenseløs, mens lovgivningen begrenses av nasjonale grenser og av at de eksisterende internasjonale initiativene foreløpig ikke strekker til for en helhetlig og effektiv håndtering av trusselen. Dette kombinert med store mørketall og en lav anmeldelsesrate gjør at cyberkriminelle opplever en lav oppdagelsesrisiko og en enda mindre sjanse for å bli straffeforfulgt», skriver NC3 i rapporten.
▲
Ny cyberkrim-rapport: - Nå ser vi organiserte cyberkriminelle i Norge
Tidligere har de organiserte cyberkriminelle angrepet bedrifter og samfunnskritiske funksjoner fra utlandet. I året som kommer mener Kripos at vi også vil se cyberkriminelle som opererer fra Norge, med fornærmede i både inn- og utland.
For første gang lanserer Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) ved Kripos en temarapport som omfatter et bredt spekter av kriminalitet i det digitale rom.
I rapporten redegjør Kripos for det nasjonale situasjonsbildet for cyberkriminalitet slik det framstår for politiet. Rapporten beskriver også en forventet utvikling for 2023, og er ment å bidra til den påkrevde felles innsatsen gjennom å dele politiets kunnskap og vurderinger.
– Trusselbildet i det digitale rom blir stadig mer komplekst, og omfanget av kriminaliteten er stort. Norge er et attraktivt mål for kriminelle i utlandet. Tidligere har gjerningspersoner som har rammet norske virksomheter vært lokalisert i utlandet. Kripos tror at vi framover også vil se organiserte cyberkriminelle som opererer fra Norge, med fornærmede i både inn- og utland, sier Kripos-sjef, Kristin Kvigne og fortsetter:
– Truslene er sammensatte, og verktøyene og virkemidlene som rettes mot oss er i stadig utvikling.
Mørketall
Rapporten peker blant annet på at det er store mørketall innenfor cyberkriminalitet, og lav anmeldelsesrate. Dette gjør at cyberkriminelle opplever en lav oppdagelsesrisiko, og en enda mindre sjanse for å bli straffeforfulgt.
– For å bekjempe trusselen fra cyberkriminalitet er det avgjørende at sentrale samfunnsaktører samarbeider og leser situasjonen likest mulig, samt at informasjonen mellom dem flyter lettest mulig, sier Kvigne.
– Rapporten skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for politiet i det forebyggende arbeidet med å redusere trusselen fra cyberkriminalitet. Kripos ønsker også å styrke politiets evne til aktivt å avdekke, forebygge og avverge alvorlig cyberkriminalitet, og straffeforfølge kriminelle gjennom etterforskning og påtale, sier leder for NC3, Olav Skard.
https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/datakriminalitet/cyberkriminalitet-2024.pdf
▲
Cyberkriminalitet 2024
Politiets årlige rapport om cyberrettet
og cyberstøttet kriminalitet
https://www.digi.no/artikler/kripos-oppfordrer-flere-til-a-anmelde-datakriminalitet/379122
▲ Kripos oppfordrer flere til å anmelde datakriminalitet. Datakriminalitet øker i omfang, men de fleste sakene blir ikke anmeldt, ifølge Politidirektoratet. Kripos oppfordrer nå flere til å politianmelde slike saker.
